Immortelle (spansk) eterisk olje økologisk

Immortelle

Immortelle er obligatorisk i alle førstehjelpsskrin for de som tar aromaterapi på alvor. Sannsynligvis den aller beste oljen for små kutt og sår; vi påfører den umiddelbart rent på overfladiske sår og kutt – to–tre dråper er nok.

Immortelle kalles «aromaterapiens superarnika», ettersom den er fantastisk god for couperose (sprengte blodkar) og rosacea (kronisk betennelse som gir rødflammet hud i ansiktet), hematomer (avgrenset blodansamling i et vev eller et organ på grunn av blødning), tromboser (dannelse av en blodpropp, trombe, i en blodåre eller i hjertet), åreknuter, alle typer slagskader og forstuvninger.

Immortelle er ekstremt god i kombinasjon med nettopp arnikaolje for slagskader og vonde muskler, perfekt sammen med nyperoseolje for hudproblemer i ansiktet.

Immortelleolje har en helt spesiell kjemisk sammensetning som skiller den fra alle andre eteriske oljer. Sjeldne seskviterpener som diketoner og italidioner finnes bare i enkelte typer immortelle, og kombinasjonen med høye nivåer av nerylacetat gjør immortelle til den ultimate legende oljen for å lindre smerte, redusere betennelser, regenerere hudceller og fremfor alt til en ekstremt god olje for å behandle arr og blåmerker.

Sammensetningen av virkestoffene i immortelle varierer enormt avhengig av region, klima og jordsmonn, men generelt er immortelleolje fra Balkan rikere på seskviterpener – som gjør den sterkt betennelsesdempende, mens oljen fra Korsika er rikere på nerylacetat, som virker mer smertedempende.

Aroma

Aromaen til eterisk olje av immortelle er unik og fantastisk. Den har en helt distinkt signatur som du vil gjenkjenne resten av livet når du først har åndet den inn. Aromaen har blitt beskrevet som en særegen blanding av rav, honning og nyslått gress. Når blomstene klemmes, avgir de en karriaktig duft, og den kalles også «Curry Plant» på engelsk.

Psykisk virker immortelle beroligende og stabiliserende, og fungerer utmerket som et stressdempende og blodtrykksenkende middel.[1]

Om immortelle

Det finnes mange ulike varianter av immortelle eterisk olje på markedet, og det er ikke alltid så lett å vite hva som er forskjellen mellom dem. Dessverre er ikke alle forhandlere like tydelige på å informere om dette, og det er fort gjort å kjøpe en immortelleolje til behandlingen av sår, når den egentlig er bedre egnet til luftveisproblemer.[2]

Av 600 ulike varianter immortelle lages det kommersielt 6 forskjellige eteriske oljer. Kun to av disse – H. italicum og H. stoechas – inneholder de spesielle virkestoffene som gjør immortelle til en av verdens beste hudoljer. Klassiske tekster og beskrivelser av immortelle omfatter begge variantene, og bruken av dem er den samme.

Det betyr selvsagt ikke at andre immortelleoljer er «dårlige», tvert imot – men vær klar over at de brukes ulikt aromaterapeutisk.

Variantene

Her er de viktigste variantene av immortelle:

Helichrysum italicum

Den mest kjente immortelleoljen, utmerket for hudpleie, sår og kutt, ledd- og muskelsmerter. Vokser rundt Middelhavet. Beskrivelsen av immortelle generelt lenger ned i teksten er basert på H. italicum (men gjelder også H. stoechas).

Helichrysum stoechas

Den immortelleoljen som likner mest på H. italicum – den har litt større blomster med liknende aroma og virkestoffer.[3] Vokser ofte sammen med H. italicum, og de to plantene blir ofte destillert sammen. Vokser også rundt Middelhavet, men har en særlig sterk rolle i Spania, hvor den har lang tradisjonell bruk innen folkemedisinen, spesielt mot forkjølelser, for å lege sår, lindre hevelser og generelt alle typer hudlidelser. Vi har valgt å kalle den «spansk immortelle», ettersom den i all hovedsak destilleres der. En sjelden og litt billigere olje enn H. italicum.

Helichrysum bracteiferum

Stammer fra Madagaskar; rik på 1,8-cineole (som vi ellers finner i f.eks. eukalyptus), α-pinene og caryophyllene. Inneholder også humulene som styrker immunforsvaret. Utmerket for betennelser og muskelsmerter. Har tradisjonelt blitt brukt mot forkjølelse, feber og revmatisme.

Helichrysum odoratissimum

Vokser i Sør-Afrika, rik på 1,8-cineole og pinene; brukes ofte i naturlig deodorant. Odoratissimum betyr «sterkt duftende», og den kraftige aromaen gjør at den kalles «African incense». Den har en stor kulturell rolle i det sørlige Afrika og er en av de mest brukte medisinale plantene. Planten brennes for å holde unna onde ånder, eller inhaleres for å tiltrekke seg lykke og hell. Ellers har den en rolle innen folkemedisinen for å behandle hjertesykdommer, brystsmerter, forkjølelse og bronkitt, feber og som et beroligende middel.[4] En meget god olje som står høyt i kurs innen aromaterapien.

Helichrysum splendidum

Også fra Sør-Afrika, men har i motsetning til H. odoratissimum en atskillig mer kompleks sammensetning av monoterpener og seskviterpener. Brukes aromaterapeutisk ved forkjølelse, revmatisme, allergier, betennelser og i hudpleie. Kalles lokalt Geelsewejaartjie (afrikaans) og Cape Gold (engelsk).

Helichrysum gymnocephalum

Vokser i både Madagaskar og Sør-Afrika, rik på 1,8-cineole og para-cymene. Har tradisjonelt blitt brukt på Madagaskar som te eller sirup for å behandle gingivitt (tannkjøttbetennelse) og munnsår. En høyst spesiell metode er dens bruk mot revmatisme og urinsyregikt ved å blande knuste blader med bacon (!). Andre beskrev egenskaper er smertestillende, afrodisisk og luktdempende/deodorant, samt bruk mot skjørbuk.[5]

Navnet «Helichrysum»

Helichrysum stammer fra det greske helios (sol) og krysos (gull). Helichrysum italicum kan da oversettes med «Italias gylne sol». Den stråler i solskinnet, og overraskende nok beholder den sin gylne glans i tørket form. Dette har gitt den navnet «Immortelle», fransk for «udødelig» eller «evigvarende». På norsk er den også omtalt som «karriplante», som skyldes at bladene utskiller en liknende aroma. Den vokser fint i den karrigste og tørreste jorden, bare den får tilstrekkelig med sol, så stortrives den.

Tradisjonell bruk

Immortelle er omtalt i alle større medisinale tekster innen den gresk-romerske tradisjonen. Den botaniske distinksjonen mellom H. italicum og H. stoechas var størrelsen på blomstene, henholdsvis små og store, men de samme egenskapene ble tilegnet begge.

Den greske naturfilosofen Theofrastos' verk Historia Plantarum omtaler immortelle blandet med honning for å behandle brannskader og sår, mens Dioscorides skrev om en medisinal vin laget av immortelle for å behandle artritt og isjias. Liknende informasjon om immortelle nevnes i Plinius den eldres Naturalis Historia. De vanligste medisinale bruksområdene i den klassiske litteraturen var som sårlegende hudmiddel, for å fremme sunne ledd og beskytte leveren. Theofrastos klassifiserte immortelle som en sinnsendrende plante, antakelig grunnet dens bruk i rituelle røkelsesritualer. Liknende bruk er registrert av immortelle i Sør-Afrika (se: H. odoratissimum), og enkelte arter omsettes som psykotropiske midler. Immortelle er den eneste planten ved siden av Cannabis sativa som inneholder cannabinoider.

Den medisinale litteraturen fra middelalderen og renessansen refererer ofte til de klassiske kildene, hvor behandling av rygg- og hoftesmerter ble særlig vektlagt. Den italienske renessanselegen og botanikeren Castore Durante beskrev immortellevin som et middel for å behandle leversykdommer og katarr.[6]

Selv om immortelle var godt kjent som en medisinsk plante allerede i oldtiden, har den kommet sent inn i aromaterapien – den eteriske oljen ble først destillert i Frankrike i 1960, og i utgangspunktet ble den først og fremst brukt til aromatisering av pipetobakk. Men franske leger oppdaget raskt at immortelle hadde overlegne evner til å behandle skader, spesielt vevskader med alvorlige bloduttredelser.

Kombinasjonen av Balkankrigene på 90-tallet og økende etterspørsel førte til en sterk prisøkning, og siden har prisene økt jevnt og trutt. I tillegg går det omtrent 1000 kg blomster for å produsere 1 liter eterisk olje.

Det er også økende interesse for immortelle innen forskning, og det blir spennende å se de neste årene hvilke hemmeligheter som avsløres.

Viktigste bruksområder

Sår og arr

Innen aromaterapien har immortelle raskt blitt en av de viktigste eteriske oljene for å motvirke arrdannelser og behandling av blødende sår, hvor den av mange er førstevalget. Til dette bruk har det blitt anbefalt at man bruker den ublandet på såret for å fremskynde sårhelingsprosessen og dempe smertene.

Immortelle har utmerkede betennelses- og smertedempende egenskaper; veldig god til ødemer og slagskader. Da den blandes ut i baseolje, effektiv allerede ved 0,5 % blanding.

Immortelle har også blitt brukt i kombinasjon med tetre og lavendel for å behandle forskjellige hudskader etter radio- og kjemoterapi ved konvensjonell kreftbehandling.

Immortelle er anbefalt aromaterapeutisk for behandlingen av akne, kronisk dermatitt, psoriasis, brannskader og hudbetennelser.[7]

For hudproblemer som eksem, betennelser og sår passer immortelle godt sammen med lavendel, romersk kamille, merian, geranium, bergamott, ryllik, vetiver, patchouli, sandeltre, sypress, virginiaseder og rose.[8]

Innen kosmetikk blir den grunnet sin effekt på aldrende hud markedsført som «ungdomskilden», grunnet sin evne til å regenerere huden, stimulere blodsirkulasjonen og jevne ut rynker.

Detox

Tradisjonelt har immortelle vært et middel for å behandle leverproblemer, og aromaterapeuten Susanne Fischer-Rizzi hevder at oralt inntak av en dråpe annenhver dag virker stimulerende på leveren og galleblæren. Videre opplyser hun at en 1:1 blanding med rosmarin i varmt kompress vil fremskynde lymfedrenasje, samt forsterke virkningen av lymfemassasje.

Kurt Schnaubelt mener at immortelle regulerer kolesterolet og stimulerer levercellene, og at kombinasjonen av lave doser med sitron og rosmarin ct. verberon er velegnet for innvortes detox.[10]

Åndedrettssystemet

Immortelle har sterke slimløsende egenskaper, noe som gjør den velegnet ved bronkitt og forkjølelse.

Kilder og referanser

[1] Valero, M.S. et al. (2022): The Potential Role of Everlasting Flower (Helichrysum stoechas Moench) as an Antihypertensive Agent: Vasorelaxant Effects in the Rat Aorta.

[2] Tisserand, R. (2021): What’s in a Name?

[3] Giovanni, A. et al. (2015): Helichrysum italicum: The Sleeping Giant of Mediterranean Herbal Medicine.

[4] Serabele, K. et al. (2023): Helichrysum odoratissimum.

[5] Afoulous, S. et al. (2011): Helichrysum gymnocephalum Essential Oil: Chemical Composition and Cytotoxic, Antimalarial and Antioxidant Activities, Attribution of the Activity Origin by Correlations.

[6] Giovanni, A. et al. (2015): Helichrysum italicum: The Sleeping Giant of Mediterranean Herbal Medicine.

[7] Battaglia, S. (2018): The Complete Guide to Aromatherapy Third Edition Vol 1 – Foundations & Materia Medica.

[8] Peace Rhind, J. (2019): Essential Oils (Fully Revised and Updated 3rd Edition): A Comprehensive Handbook for Aromatic Therapy.

[10] Battaglia, S. (2018): The Complete Guide to Aromatherapy Third Edition Vol 1 – Foundations & Materia Medica.