Aromateket

Perubalsam eterisk olje

69,00 NOK

Salg Utsolgt

Størrelse 5 ml 10 ml 30 ml

Antall

Myroxylon balsamum var. Pereirae

INCI: Myroxylon Pereirae (Balsam of Peru) Oil
CAS: 8007-00-9
Land: El Salvador
Batch: 001

Best før: 04/2026 eller 2 år etter åpning

Perubalsam

Botanisk navn: Myroxylon balsamum

Aroma: Søt, varm, vaniljeaktig

Aromanote: Base

Aromaterapeutisk bruk og egenskaper: Mildt antiseptisk, sopphemmede, antiparasittisk, betennelseshemmende, slimløsende

Plantedel: Tre

Farge: Lys/gyllen

Konsistens: Middels

Viktigste virkestoffer: Benzylbenzoat, benzyl cinnamate, cinnamic acid, nerolodol, methyl cinnamate, benzyl alcohol

Familie: Erteblomstfamilien (Fabaceae)

Engelsk navn: Balsam of Peru

Ekstraksjonsmetode: Dampdestillert

Passer best sammen med: Svart pepper, ingefær, sjasmin, lavendel, patchouli, sandeltre, rose, ylang ylang, copaiba, vanilje, benzoin

Sikkerhet og advarsler: Kan være hudirriterende for enkelte med sensitiv hud. Bør ikke brukes på barn under 2 år. IFRA anbefaler maks 0,4 % i hudpleieprodukter. Maksimalt oralt inntak: 372 mg daglig.

Les mer

Perubalsam

Perubalsam har en rik og søt aroma som minner om vanilje og benzoin, med en undertone av kanel – en utmerket basenote som har god varighet og dybde. Eterisk olje av perubalsam minner også til dels om copaiba, og bruksområdene overlapper hverandre i stor grad, selv om eterisk olje av perubalsam er en noe varmere og mer stimulerende olje.

De fleste vil kanskje kjøpe eterisk olje av perubalsam på grunn av den nydelige aromaen, men den har terapeutiske egenskaper også. De viktigste aromaterapeutiske bruksområdet er nok behandling av ulike hudlidelser og skader, som sårlegende middel, for infiserte sår, hemoroider, liggesår, sprukken hud og lepper, og hudlidelser som eksem og prurigo (kronisk, kløende hudsykdom). Perubalsam har gode antibakterielle egenskaper, som er spesielt nyttig ved infeksjoner.[1]

Andre bruksområder er astma og bronkitt (inhalasjon), og psykologisk som en beroligende og stressdempende olje.

Ifølge Maud Grieve er perubalsam også et effektivt middel mot skabb, midd, alvorlig kløe og akutt eksem.[2] Videre hevder hun at perubalsam innvortes er slimløsende, og effektiv mot bronkitt, astma og bakteriell utflod. Den anbefalte doseringen er – ifølge Grieve – 10–30 dråper i sirup, i tillegg til en eggeplomme (!) – hennes bok er da også fra 1931, så de generelle rådene skiller seg merkbart fra i dag.

Vi vil tilråde ekstrem forsiktighet ved innvortes bruk av eteriske oljer, men perubalsam blir omfattende brukt i mat og drikke for smak og lukt. Generelt anbefaler vi å blande ut eteriske oljer godt i vegetabilsk olje til innvortes bruk, ikke bland eteriske oljer i vann – de to går som oftest dårlig sammen. Tisserand og Young[3] anbefaler maks 372 mg innvortes daglig, det tilsvarer omtrent 6–8 dråper (med maks betyr det ikke at man skal starte på maks: prøv eventuelt forsiktig innledningsvis, alvorlige bivirkninger kan oppstå).

Enkelte med sensitiv hud kan reagere på oljen, og perubalsam må derfor brukes med forsiktighet. Dette gjelder også åpne sår (bør unngås). Men de aller fleste tåler fint opptil 5 % utblandet. Generelt bør man alltid påføre eterisk olje utblandet på et lite hudområde for å sjekke eventuelle negative reaksjoner. Som en generell tommelfingerregel kan doseringen av eteriske oljer være høyere jo mindre hudområde som behandles, men husk å skille mellom tynne, normale og tykke hudpartier.

Den tykke og faste harpiksen som er igjen etter at de eteriske oljene av perubalsam er utvunnet, brukes også i hudpleieprodukter (ikke tillatt i EU), men er langt mer hudirriterende enn den eteriske oljen.

Treet og harpiksen

Myroxylon balsamum er et stort og vakkert tre verdsatt for sitt usedvanlig harde treverk, som brukes til møbler og bygninger. Alle delene av treet, inkludert bladene, er rike på velduftende harpiks. Blomstene kan etter sigende luktes på 100 meter avstand. Myroxylon betyr da også «duftende tre» på gresk.

Selve balsamen er et eksudat fra treet som formes etter at samlerne fjerner deler av barken og deretter lager 15–16 cm dype kutt i treet.[4] Balsam er forresten egentlig kvae som har så høyt innhold av eteriske oljer at den blir flytende i stedet for fast.

For å utløse treets produksjon av balsam, må varme tilføres: i den tradisjonelle metoden brukes brennende fakler, og da bare fra treverk av høyeste kvalitet – laurbærtreet (Laurelia sempervirens) var foretrukket. Det kreves stor nøyaktighet og ferdighet til dette, da treet lett kan ta fyr og brenne dersom det blir overopphetet. Et eksempel på hvordan dette gjøres kan sees i denne videoen. Overflaten dekkes deretter med en klut – kalles trapo – og etter 8 til 10 dager er kluten såpass mettet at den kan fjernes. Deretter kokes den i vann en times tid, til den tunge balsamen synker til bunnen og kan skilles fra vannet. I kjølig form er denne balsamen tykk og nesten fast, og består av 25–30 % harpiks pluss volatile stoffer som den eteriske oljen utvinnes fra ved hjelp av høy-vakuum tørrdestillasjon.

Perubalsam kan høstes hele året, men produksjonen er rikest i den tørre sommersesongen. Det tar minst 25 år før treet produserer balsam av tilfredsstillende kvalitet, men kan deretter høstes resten av sin levetid, omtrentlig hundre år.

Selve navnet «perubalsam» kommer av at den opprinnelig ble fraktet til havnen i Lima, Peru og deretter eksportert derfra, men nær all produksjon skjer i El Salvador, og det er fremdeles en viktig eksportartikkel for landet. Den såkalte «balsamkysten» strekker seg bare 60 kilometer langs stillehavskysten fra havnebyene Ajacutla og La Libertad. Treet vokser langs kysten i El Salvador, Nicaragua, Honduras, Guatemala, Mexico, Costa Rica, Panama og Cuba mellom 300 og 700 meter over havet.

Tradisjonell bruk

Tidligere ble Peru Balsam brukt av inkaene til balsamering, og den blir fremdeles brukt i Sør-Amerika for å behandle sår og stoppe blødinger, og i noen regioner brukes den for å behandle astma, katarr, revmatisme, diaré og hemoroider, og som et antiseptisk middel på betente sår.

Albert Hale, som studerte treet på begynnelsen av 1900-tallet, forklarte at bruken av perubalsam var nesten utelukkende til kirurgisk bruk: «Anvendt på sår, ser det ut til at balsam har en vidunderlig evne til å stimulere sårhelingsprosessen, samtidig som den er naturlig antiseptisk, og er ikke i stand til å forårsake skade».[5] Videre nevner Hale at perubalsam er utmerket til en rekke hudsykdommer, samt parasittiske infeksjoner.

Perubalsam er først nevnt i Europa i 1565 av Nicolas Monardes, som forklarte at balsamen ble laget fra et tre i «Ny-Spania» som indianerne kalte xilo. Balsamen ble raskt ansett som så viktig i religiøse seremonier at pavene Pius IV og V erklærte at den kunne anvendes som en erstatning for hellig olje brukt under dåp, ordinasjon og sykesalving. Pavenes edikter fastslo av ødeleggelse av perubalsam-trær var vanhelligelse.

Perubalsam ble engang fraktet i kokosnøtter, og var av den grunn også kjent som «kokosbalsam».

Peru Balsam var tidligere listet i US farmakopê. I 1967 bekreftet en studie av sårleging ved et amerikansk militærsykehus at perubalsam kunne reduserer arrdannelse og fremme sårhelingen. I dag brukes perubalsam først og fremst for sin aroma og som fiksativ («binder» og holder aromaen) i hudpleieprodukter, parfymer og såper. Som en kuriositet kan det tillegges at perubalsam også brukes for å behandle alveolitt, betennelse i tannkjøttet etter tanntrekking, og at den også brukes i hostesaft.