Aroma og egenskaper

Aromaen er dyp, tørr-treaktig og balsamisk med mild fenolisk/kamferaktig topp, som gjør den spesielt velegnet for hud- og skjeggprodukter for menn. Sammenliknet med Himalayaseder er den rundere og søtere, med en mer omsluttende, harpiksaktig fylde. I parfymeri fungerer Atlasseder som en stabil fiksativ i tre-, lær- og amberakkorder, og som strukturgiver i røkelses- og barnålsakkorder. I hud- og hårpleie gir den en rensende, talgbalanserende og lett snerpende effekt.

Aromaterapeutisk bruk og egenskaper

Sederoljene er et godt eksempel på at eteriske oljer kan ha utmerkede terapeutiske egenskaper uten å «koste skjorta». De anses av mange aromaterapeuter å være fremdragende betennelsesdempende oljer, spesielt mot ødemer og kronisk betennelse fra autoimmune tilstander.

På sirkulasjonssiden anvendes Atlasseder i massasjeoljer for venøs og lymfatisk drenasje (tunge ben, lett ødem, stagnasjon), ofte sammen med sypress og sitrus for å kombinere tonus (sypress) og lett avkjølende løft (grapefrukt).

Sedertre har gode slimløsende egenskaper ved bronkitt, forkjølelse og katarr, og er ypperlige hudoljer for behandling av cyster, urinveisinfeksjoner (masseres over nyrene), fet hud, akne og ulike hudbetennelser.

I luftveiene viser oljens tradisjonelle bruk seg som en mukostatisk (slimreduserende) støtte ved seigt sekret – den ‘tørker opp’ fuktige, stagnerende mønstre og gjør pusten friere.

Sedertreolje regnes innen aromaterapien som en av de mest effektive hårvekststimulerende eteriske oljene, spesielt mot Alopecia areata – en sykdom hvor immunforsvaret angriper hårrøttene og fører til hårtap. En liten studie fra 1988 med 86 deltakere viste at en blanding av sedetre, timian, rosmarin og lavendel utblandet i baseolje og massert inn i hodebunnen over en periode på 7 måneder, ga positive resultater for 44 % i massasjegruppen, mot 15 % i placebogruppen.

Samtidig motvirker sederoljer flass og styrker hårrøttene. I hud og hodebunn er den antiseptiske, deodoriserende og antiseborréiske profilen spesielt nyttig ved fet/uren hud og flass; her forsterkes effekten i kombinasjoner med rosmarin (cineol), lavendel og/eller tetre. Vi har laget fast sjampo med sedertre og rosmarin, nydelig aroma og super for håret!

Psykisk har sedertreolje en vidunderlig beroligende og stabiliserende virkning ved uro og «spredt energi». Psykoaromatisk brukes sederoljer for å gi en dypere basenote i blandinger for stress, som både demper overaktivitet og hjelper opplevelsen av trygghet og sentrering.

I klinisk aromaterapi beskrives den som regulerende på det autonome nervesystemet, en ‘base’ som fremmer emosjonell robusthet og fokus. Erfaring og faglitteratur tilskriver mye av denne effekten til den høye andelen seskviterpener: himachalener gir den tørre, treaktige tyngden som oppleves jordende, mens oksygenerte atlantoner bidrar til en mykere, mer balsamisk ro. Passer godt sammen med sandeltre, ylang ylang, bergamott, kamille, geranium, appelsin, vetiver, frankincense og lavendel. Sedertre er også veldig fin i søvnfremmende blandinger.

• Nervesystem: Stabiliserende, samlende og lett sedativ; fremmer ro, fokus og emosjonell robusthet.
• Luftveier: Mucostatisk/slimreduserende ved seigt sekret (milde inhalasjoner/diffusjon).
• Sirkulasjon/lymfe: Støtter venøs/lymfatisk drenasje ved «tyngdefornemmelse» og stagnasjon.
• Hud/hodebunn: Antiseptisk, deodoriserende og antiseborréisk; nyttig ved fet/uren hud og flass.
• Tradisjonelt insektavvisende.
• Psykoaromatisk: jordende, trygghetsskapende og «samler tankene».

Bruk og kombinasjoner

I praksis brukes Atlasseder sjelden alene. Som base binder den komposisjoner og gir volum uten å dominere, og den gir best effekt når den kobles med oljer som tilfører retning. For eksempel:

• Mental uro/søvn: Atlasseder + vetiver + lavendel.
• Seigt sekret (bronchitt/katarr): Atlasseder + frankincense + einerbær (diffusor/inhalasjon).
• Venøs/lymfatisk drenasje: Atlasseder + sypress + grapefrukt.
• Hud/hodebunn (fet/seborréisk): Atlasseder + rosmarin ct. cineol + tetre.

Dosering: Diffusor 2–5 dråper; hud/hår 0,3–1,0 % i ferdig produkt; massasje 1–3 % (tilpass til hudtype og formål).

Tradisjonell og moderne bruk

Sedertre har årtusenlang bruk som bygg- og møbelmateriale på grunn av den naturlige motstanden mot råte og skadedyr. I Nord-Afrika og rundt Atlasfjellene har veden vært brukt i konstruksjoner, utskjæringer og kister, nettopp fordi den sterke aromaen holder møll og insekter unna. Fliser og spon har blitt brukt i røkelse og fumigering i hjem og templer. I moderne tid anvendes Atlassederolje i parfymeri som base i tre-, lær- og amberakkorder, i såpe og trepleieprodukter, samt i naturlige insektavvisende blandinger. Klinisk og håndverksmessig tradisjon sammenfaller i bruken som ‘tørkende’ og rensende støtte ved fukt- og slimdominante mønstre (hud, luftveier, lymfe), der oljens seskviterpenprofil gir en vedvarende, varm base i blandinger.

Libanesisk sedertre (Cedrus libani) – som er sedertreet vi kjenner fra byggingen av Solomons tempel, er utrydningstruet og utvinnes ikke lenger kommersielt. I moderne tid brukes Atlasseder i såpe, trepleie, parfymeri og aromaterapi. I hodebunnsprodukter inngår den ofte i blandinger mot flass og for å styrke hodebunn; i insektblandinger gis en tørr, maskerende basisduft.

Om planten

Atlasseder er et eviggrønt nåletre i furufamilien (Pinaceae). Råstoff til olje er kjerneved/sagspon. Voksested og destillasjon påvirker lukt og sammensetning. Hovedproduksjonen er i Marokko.

Om sedertrær og sederoljer

Oljen som utvinnes fra treets kjerneved har vært brukt i alt fra balsamering og renselsesritualer siden «tidenes morgen», til moderne hudpleie og aromaterapi. I dag finnes flere eteriske oljer som selges under navnet «seder» eller «cedarwood», men bare noen få stammer fra de «ekte» sedertrærne i slekten Cedrus.

De ekte sederoljene – Cedrus atlantica (atlasseder) og Cedrus deodara (himalayaseder) – tilhører furufamilien (Pinaceae). De kjennetegnes av høyt innhold av seskviterpenene α-, β- og γ-himachalene, som gir den varme, treaktige duften og mange av de aromaterapeutiske virkningene. Oljen virker balanserende på nervesystemet, avspennende, lymfestimulerende og hudregenererende.

De såkalte «falske» sederoljene – fra Juniperus virginiana (virginiaseder), Juniperus ashei (texasseder), Chamaecyparis lawsoniana (port orford-sedertre) og Cupressus funebris (kinaseder) – tilhører alle sypressfamilien (Cupressaceae), men kommer fra ulike slekter. Selv om de skiller seg taksonomisk fra de ekte sedertrærne, deler de flere aromatiske trekk og historisk bruk, noe som har bidratt til den vedvarende begrepsforvirringen rundt sederoljer.

Kjemisk domineres disse oljene av seskviterpener som cedrol, α- og β-cedrene og delta-cadinene, som gir et tørrere, renere og mer røykaktig aromabilde. De brukes ofte i parfymeri, kosmetikk og hudpleie, og har flere beroligende, antiseptiske og hudregenererende egenskaper. Alle sedertreoljene har en grunnleggende «forankrende» virkning – en duftmessig tyngde som roer sinnet og gir klarhet. Forskjellene mellom slektene gir imidlertid hver olje sin særegne karakter – fra den sødmefylte, harpiksrike dybden i atlas- og himalayaseder til den tørre klarheten i amerikanske og kinesiske varianter.

Kjemisk sammensetning

Atlasseder er preget av seskviterpener (hydrokarboner og oksygenerte derivater). Himachalener (β, α, γ) gir den tørre, varme trekarakteren; atlantoner (α/β/γ) tilfører den runde, søt-balsamiske dybden; δ-cadinene og beslektede kadinan-terpener gir krydret-treaktige nyanser; longifolen gir en diskret barnål-/harpiksnote; cedrol forekommer gjerne lavere enn i Cupressaceae-oljer, men kan bidra til mykhet i basen. Sammensetningen varierer, men et typisk batch-eksempel viser: β-himachalene ~40–50 %, α-himachalene ~15 %, γ-himachalene ~10 %, δ-cadinene ~2–4 %, trans-α-atlantone ~2–4 %, trans-cadina-1,4-diene ~1–3 %, cis-α-bisabolene ~1 %. Variasjon følger voksested, råstoffandel kjerneved og destillasjonsprofil.

Kilder (utvalg)

• Peter Holmes (2019): Aromatica Vol. 1, kap. 5–6 – klinisk rammeverk for sedertre og blandingsprinsipper.
• Salvatore Battaglia: Cedarwood – aromaterapeutisk profil og slektsforskjeller (Cedrus vs. Cupressaceae).
• Tony Burfield (2002–2003): Cedarwood Oils, del I–III – råstoff, kjemi (himachalener/atlantoner) og handel.
• Carroll J.F. et al. (2011): Essential oils of Cupressus funebris, Juniperus communis & J. chinensis – GC/MS & biologi.
• Molecules (2023): Antioxidant, Volatile Compounds; Antimicrobial – GC/MS-profiler og bioaktivitet i sedertreoljer.