Rosengeranium eterisk olje (økologisk)

Rosengeranium

Svært mange markedsfører den ordinære geraniumoljen – Pelargonium graveolens – som rosengeranium. Det er en noe tvilsom beskrivelse, og er som oftest den egyptiske geraniumoljen, og ikke den som innen aromaterapien og parfymeindustrien kalles rosengeranium.

Eterisk olje av genuin rosengeranium skal merkes med var roseum.

Rosengeranium – også kjent som «Rose-scented geranium» – har blitt kultivert i Afrika og Europa siden 1700-tallet for oljen, og var spesielt populær under Victoriatiden i Storbritannia for bruk som parfyme og deodorant. Varianten Attar of Roses var mye anvendt som et rimeligere alternativ til den svært dyrbare roseoljen, som utvinnes fra rosebladene.

I England ble rosengeranium ekstensivt dyrket i drivhus frem til 1. verdenskrig, da drivstoffmangel førte til et forbud mot dyrking av prydplanter. Produksjonen tok seg først opp igjen etter 2. verdenskrig.

Rosengeranium stammer opprinnelig fra Sør-Afrika, og allerede på midten av 1600-tallet etablerte Dutch East India Company handelsforbindelser som brakte planten til Holland, hvor den videre ble avlet frem for sine egenskaper. Den ble også brakt tidlig til koloniene i det nåværende USA, og Thomas Jefferson ble så begeistret for den nydelige duften at den ble introdusert i hagene rundt Det hvite hus.

Den såkalte Bourbon Rose Geranium fra Reunion regnes som den fineste kvaliteten, men den dyrkes kun i små mengder og er ekstremt kostbar.

Geranium

Forskjellen mellom geranium og rosengeranium er først og fremst aromaen: begge er Pelargonium graveolens, men det er snakk om forskjellige varianter. Rosengeranium har, som navnet tilsier, rikere rosenoter, en mer kompleks og sensuell aroma. Rosengeranium er en av de vanligste oljene i såkalte «rose blends», der man blander ut den atskillig dyrere roseoljen med andre roseaktige oljer. (Palmarosa er et annet eksempel.)

Hovedsakelig appellerer rosengeranium mer til kvinner enn menn, som foretrekker den mer nøytrale «vanlige» geranium-oljen.

Bruksområder

Eterisk olje av egyptisk geranium har innen aromaterapi sine fremste bruksområder innen hudpleie, det kvinnelige hormonsystem og emosjonelle virkninger.

Som hudpleieprodukt hører geranium hjemme blant de mest anvendelige oljene i behandlingen av eksem, akne, fet hud, aldrende hud, appelsinhud og sår.

Geranium er en ypperlig antidepressiva, og er blant mange aromaterapeuter førstevalget for psykiske og emosjonelle plager, virker beroligende og stressdempende både på kropp og sjel.

Aromaterapeutisk brukes også geranium for å behandle kvinnelige hormonelle ubalanser, som for eksempel menstruasjonsproblemer (spesielt menoragi – kraftige menstruasjonsblødninger), PMS eller menopause.

Geraniumolje har vist seg vellykket i behandling av diabetisk nevropati [1] og forskjellige nervesmerter. Geranium stimulerer lymfe- og blodsirkulasjonen, og i hudpleie anvendes den for å motvirke åreknuter og trådårer i ansiktet.

Mentalt virker geranium oppløftende på humøret, og kan virke behjelpelig ved sorg og tristhet.

Bourbon Geranium

Det er enighet om at den beste og fineste geraniumoljen kommer fra den franske øya Réunion i det indiske hav, og kvaliteten til andre geraniumoljer blir som regel målt opp mot denne. Det er denne som er den opprinnelige rosengeraniumen, og kalles ofte Bourbon Geranium, da øya tidligere het Ile de Bourbon.

Aromaterapeutisk bruk

• Hudpleie: Akne, blåmerker, sprengte blodkar, brannskader, tette porer, kutt og sår, dermatitt, appelsinhud, eksem, hemoroider, fet hud, aldrende hud.
• Sirkulasjon, muskler og ledd: Melkespreng, ødem, dårlig sirkulasjon.
• Åndedrettssystemet: Sår hals, hovne mandler.
• Det urogenitale og endokrine system: Forstyrrelser i binyrekjertelfunksjonen og overgangsalderrelaterte plager, PMS.
• Nervesystemet: Anspenthet, nevralgi, stress.

Aromaterapeutiske tips

Oljebrenner/diffuser

• Geranium har en balanserende og oppløftende effekt på humøret, og blir særlig brukt som et antidepressiva innen aromaterapi.
• Oljen er stressdempende, og hjelper mot PMS, frykt og anspenthet, og lukten virker oppkvikkende.

Bad/massasjeolje

Geranium har i bad og massasjeolje de samme egenskapene som nevnt over, men i tillegg brukes den mot ødemer, eksem, appelsinhud, blåmerker, hemoroider og brannskader.

Hudpleie

• I aromaterapeutisk hudpleie brukes geranium i kremer og lotion for å behandle eksem (særlig tørr eksem), brannsår, appelsinhud og blåmerker.
• Geranium er svært astringerende og dessuten cellefornyende, og derfor meget velegnet for rynker og aldrende hud.
• Geranium har svært sårlegende egenskaper, og er meget velegnet for behandlingen av arr.

Tradisjonell anvendelse

I afrikansk plantemedisin ble den brukt som en astringerende og blodstillende remedie. I det sørlige Afrika laget Sotho-folket en pasta av bladene for å stoppe blødninger. Røttene ble kokt og brukt som febernedsettende middel. Geranium ble mye brukt mot luftveisproblemer; på zulu-språket kalles den umckaloabo, som betyr «tung hoste».

Denne bruken har spredt seg til Vesten, og i Tyskland har man lenge kunnet kjøpe rot-ekstrakt av geranium for å behandle betennelser i bihulene, halsen og lungene.

I 1897 ble en engelskmann med navnet Charles Stephens behandlet for tuberkulose av en urtelege i Sør-Afrika som ga ham et uttrekk av den lokale geraniumen. Det sies at han ble kurert og da han returnerte til England solgte han denne remedien under navnet «Stevens’ Consumption Cure». På 1920-tallet brukte en sveitsisk lege, Dr. Adrien Seche, denne remedien for å behandle og lege over 800 tuberkulose.

Visste du at?

Det finnes over 400 typer geranium. Av disse er det ca. 10 varianter av geranium som det utvinnes eterisk olje av. Den fineste er en variant av Pelargonium graveolens, og med den roseaktige aromaen kalles den da også rosengeranium. Den ypperste dyrkes på øya Reunion i det indiske hav. Kalles også for Bourbon. Ellers er Egypt den mest kjente produsenten av Pelargonium graveolens.

Frukten på geranium ligner på et storkenebb, og dens botaniske navn (Pelargonium) kommer fra det greske palagros, som betyr «stork».

Referanser

[1] Diabetisk nevropati er en senkomplikasjon ved diabetes. Det er en skade på nervene utenfor det sentrale nervesystemet samt det ikke-viljestyrte, autonome nervesystemet. Hyppigst rammer det nerver i bena, noe sjeldnere nervene i armene. Kilde.