Stjerneanis

Med sin karakteristiske varme lakrisduft har stjerneanis en av de mest gjenkjennelige aromaene av de eteriske oljene.

Stjerneanis er en rimelig og veldig anvendelig olje som kan brukes for å lette på hoste og tung pust, lindre fordøyelsesproblemer, bekjempe parasitter og er et godt hjelpemiddel ved PMS, menssmerter og menopausesymptomer. Den har en umiddelbar skarp lakris-toppnote etterfulgt av en krydret og varm hjertenote.

Stjerneanis er en av de beste eteriske oljene for å dekke uønsket lukt, og stjerneanis gir en ypperlig kjøkkensåpe. Den skal også maskere menneskelukt godt, så stjerneanissåpe er en nyttig gave til fiskere og jegere.

Den varmende oljen gjør seg spesielt godt for høst- og vinterbruk.

Anvendelsesområder

Stjerneanisolje kan anvendes på mange måter:

• Beroligende – senker åndedrettet, sirkulasjonen og nervesystemet. Blir brukt aromaterapeutisk for å roe ned hysteriske og epileptiske anfall. Ypperlig i diffusere, bad eller inhalasjon rett fra en liten flaske.
• Smertestillende – har en varmende og smertedempende effekt på artritt og revmatisme.
• Antiseptisk – virker dempende på infeksjoner og sepsis (blodforgiftning). Fremskynder sårleging.
• Krampedempende – nyttig for å lindre hoste, kramper, diaré, spasmer.
• Fordøyelsesfremmende – en god olje mot nær sagt alle typer fordøyelsesproblemer; flatulens, dårlig fordøyelse, magesmerter, sure oppstøt, forstoppelse.
• Luftveiene – virker slimløsende og letter kramper/hosteanfall ved bronkitt, astma, o.l.
• Antiparasittisk – virksom mot innvollsormer og liknende parasitter. Virker best ved innvortes bruk: 1 dråpe i olje eller honning er en god metode, 3-5 ganger daglig, maks i 3 uker sammenhengende, minst 1 uke opphold man starter igjen.
• Sopphemmende – en god olje for å bekjempe Candida albicans

Virkestoffer

Stjerneanis har svært høye nivåer av anetol, som hører hjemme i fenylpropangruppen. Den består typisk av sterkt antiseptiske, antivirale og antibakterielle oljer, men som også vanligvis er hudirriterende.

Kanelaldehyd (kanel og cassia) og eugenol (nellikspiker og blad, allehånde) er typiske fenylpropaner i så måte (veldig antiseptiske + hudirriterende). Men enkelte fenylpropaner har både mye mildere effekt på huden og en stabiliserende effekt på nervesystemet. Anetol i stjerneanis er et eksempel, estragol i basilikum et annet.

Som vanlig ser vi en sterk sammenheng mellom hvilken rolle krydderne har i matlaging, og den samme fordøyelsesregulerende effekten de eteriske oljene har i svært små mengder når man konsentrerer virkestoffene så ekstremt.

Med en så forholdsvis sterk olje som stjerneanis, skal man ta spesielt hensyn til at leveren må kunne metabolisere den eteriske oljen og dermed skille den ut gjennom urinen. Dersom den brukes terapeutisk, anbefales tre uker maksimum, slik at leveren kan rense seg helt.

Aromaterapeutisk bruk

• Sirkulasjon, muskler og ledd: Muskelsmerter, revmatisme
• Åndedrettssystemet: Bronkitt, hoste
• Fordøyelsessystemet: Kolikk, krampe, flatulens, fordøyelse
• Immunsystemet: Forkjølelse

Aromaterapeutisk tips

• Oljebrenner/diffuser: Ypperlig mot alle typer luftveisproblemer, virker insektavvisende
• Bad/massasje: Varmende, smertestillende, beroligende.
• Hudpleie: brukes først og fremst i såpe og munn- og tannhelseprodukter.

Tradisjonell bruk

Stjerneanis kommer opprinnelig fra det sørlige Kina, og det er innen kinesisk medisin at den også har den har en lang tradisjonell bruk: forstoppelse, leddsmerter, muskelkramper, søvnproblemer og tannverk er noen av anvendelsesområdene.

Det er svært vanlig i Asia å tygge stjerneanis etter måltider for å fremme en god fordøyelse og fremme en god ånde.

I Japan er det en vanlig ingrediens i hostesaft og halspastiller. Selv om stjerneanis vokser i Japan, så bruker også de den kinesiske varianten, ettersom den japanske er giftig. Japanere bruker «sin» stjerneanis som et naturlig insektmiddel innen landbruket.

Grekere og romere brukte stjerneanis som et energistimulerende middel, da den virker oppkvikkende i små mengder.

Stjerneanis har etter hvert fått en sentral plass innen europeiske likører; grekeren har sin Ouzo, italienerne Galliano, franskmenn laget Pernod og Pastis, mens sveitserne laget absint.

Kuriosa

• Stjerneanisolje brukes mye som ingrediens i hostesaft.
• Brukes for å maskere uønsket lukt i farmasøytiske midler.
• Svært brukt som smakstilsetning i matvareindustrien, spesielt i konfekt, alkohol og brus.
• I middelalderen trodde europeerne at stjerneanis avstammet fra Filippinene, siden den britiske sjøfareren Thomas Cavendish tok den med derfra i 1578.
• Botanikeren Clusius tok med stjerneanis til London tidlig på 1600-tallet, og frukten ble solgt til europeere langs handelsruten mellom Russland og Kina, så den var da kjent som Sibirsk kardemomme.
• Stjerneanis er et av krydderne i den berømte kinesiske «5-spice»-blanding.