Reishiens egenskaper

Reishi er et av de høyest skattede toniske midlene innen tradisjonell kinesisk medisin (TCM), og kun Cordyceps sinensis og Panax ginseng har den samme statusen som «supertonic», altså en plante/sopp som virker generelt styrkende og oppbyggende på kroppen over tid.

Reishi anses innen TCM som den fremste ‘shen tonic’, som enkelte ganger oversettes som «ånd» eller «sjel». Som David Winston forklarer, viser shen til en persons sinn/bevissthet og emosjonell balanse. Forstyrrelser av shen – som innen TCM er lokalisert i hjertet, forårsaker angst, søvnløshet, mareritt, dårlig humør, forvirring, irritasjon, rastløshet og svekket hukommelse.[1]

Av den grunn regnes reishi for å ha supre egenskaper for å motvirke stress, og har i Asia tradisjonelt blitt brukt av munker, daoistiske prester og spirituelt søkende mennesker for å roe ned sinnet, styrke nervene, forbedre hukommelsen, skjerpe konsentrasjonen og fokus og opparbeide viljestyrke. Av den grunn er et av kallenavnene på reishi Mushroom of Spiritual Potency.[2]

Sammen med Withania somnifera (ashwagandha) og eleuthero, er reishi den mest beroligende av alle adaptogener, og er spesielt anbefalt for mennesker som lider av angst, søvnløshet og generell svakhet, gjerne forårsaket av ubalanse i binyressystemet (homonell ubalanse).

Reishiens nærmest mytiske evne til å fremme god helse og et langt liv gjør at den blant annet kalles «The Plant of Longevity», en hellig vekst som tilegnes mirakuløse helsebringende virkninger.

I likhet med andre adaptogene planter og sopper brukes reishi sjeldent som et direkte terapeutisk middel, men som et langvarig tilskudd som motvirker alle typer stress, og som et immunstimulerende og immunmodulerende middel for å beskytte kroppen mot infeksjoner.

Med «immunmodulerende» menes at reishi – i likhet med mange andre adaptogene urter og sopper – regulerer immunforsvaret. Dersom immunforsvaret er overarbeidet – som tilfellet er med autoimmune sykdommer og allergier – så kan reishi «nedjustere» denne aktiviteten. Likeledes vil den virke styrkende på et svekket immunforsvar, blant annet ved å stimulere produksjonen av hvite blodceller, Interferoner (IFN)[3], og interleukin 1 og 2.[4] En gruppe steroide triterpener som kalles ganodersyrer, bekjemper autoimmune sykdommer som allergier ved å motvirke produksjonen av histaminer og øke oksygenopptaket, og er en potent antioksidant.[5]

Interessen for medisinale sopper har eksplodert siden 2000-tallet, og selv om mange studier fremdeles er på det innledende stadiet, tyder resultatene på at reishi evner å aktivere immunsystemet mot kreftceller, at den er virksom mot diabetes, beskytter lever og hjerte, og motvirker kroniske luftveisinfeksjoner og betennelser som kols.[6]

Donald R. Yance[7] oppgir at reishi:

• Motvirker frie radikaler (antioksidant)
• Er aldringshemmende
• Er nervebeskyttende
• Er hypolipidemisk (kolesterolsenkende)
• Styrker hjerte og kar
• Motvirker aterosklerose (åreforkalkning)
• Motvirker høyt blodtrykk
• Er immunomodulerende – aktiverer immunrespons mot kreft og kroniske infeksjoner
• Er krefthemmende
• Forsterker effekten av kjemoterapi
• Beskytter mot negative bivirkninger av kjemoterapi
• Beskytter mot radioaktiv stråling
• Er leverbeskyttende
• Er nyrebeskyttende
• Er hypoglykemisk (senker blodsukkeret)
• Reduserer stress
• Motvirker høydesyke

Om soppen reishi, lakk-kjuke

Det latinske lucidum betyr «skinnende» og viser til det skinnende sopplegemet til soppen. I Norge kalles den av samme grunn lakk-kjuke. Den er forholdsvis sjelden i landet, og finnes stort sett på eik og or. Reishi er det japanske ordet for G. lucidum, og er navnet som brukes i Vesten. I Kina er den kjent som ling zhi, som betyr «åndelig plante» («spirit plant»), andre kallenavn er «plant of immortality», ten-thousand year old mushroom» og «herb of spiritual potency».

Den mytiske første kinesiske keiseren av Kina, Shen Nong – som betyr «guddommelig bonde», skal visstnok ha proklamert i 2730 f.Kr. at reishi var den viktigste helsebringende eliksiren for å kurere sykdom og forsinke aldringsprosessen (men man skal ta slike påstander med en god klype salt).

Ifølge Shen Dong finnes det seks ulike reishi, kategorisert etter fargene. Men som vi skal se, så er flere av disse ikke en del av ganoderma-familien. I tillegg finnes det over 200 ulike varianter av reishi, mange av disse er ikke studert for medisinale virkninger. Det er mye forvirring rundt de forskjellige reishi-variantene, også blant taksonomer, så vi tar forbehold om eventuelle feil. Rekkefølgen på navn er: latinsk, kinesisk, japansk.

Rød reishi (Ganoderma lucidum/chi zhi/akashiba)

• Smak: bitter
• Virksom på: hjerte og nervesystemet. Anses som den mest potente av all reishi; styrker de indre organene og immunforsvaret, forbedrer hukommelsen, øker vitalitet.
• Nære slekninger er Ganoderma tsugae og Ganoderma oreganese, som vokser i USA, henholdsvis på hemlokkgran og i hovedsak på eik.

Lilla resihi (G. sinensis/zi zhi/murasakishiba)

• Smak: søt
• Virksom på: lungene, immunforsvar, styrker hørselen, leddene, musklene og huden.
• Har mange av de samme egenskapene som lucidum, men svakere. Sjelden.

Svart reishi (Amauroderma rugosum/hei zhi/kuroshiba

• Smak: salt
• Egenskaper / Virksom på: antioksidant, beskytter nyrene
• Ikke en ganoderma, vokser i tropiske strøk og likner på reishi. Temuan-stammen i Malaysia bruker soppen som halsbånd på babyer i for å virke beroligende. Lite forsket på.

Hvit reishi (Laricifomes Officinalis/bai zhi/shiroshiba)

• Smak: varm
• Egenskaper / Virksom på: styrker lungenes funksjon, gir mot og sterk vilje. Antibakteriell.
• Kjent som «Agarikon», lang tradisjonell bruk, også i Europa. Brukt mot tuberkulose og kopper. Den greske legen Dioscorides kalte den elixirum ad longam vitam, som betyr «eliksiren for langt liv». Sjelden.

Blå reishi (Trametes versicolor/qing zhi/aoshiba)

• Smak: sur
• Egenskaper / virksom på: anses å forbedre synet, leveren og berolige nervene. Styrker immunforsvaret og fordøyelsen.
• Kalles også ‘grønn reishi’. Heter silkekjuke på norsk, men er mer kjent under sitt engelske navn Turkey Tail. Kjent medisinal sopp.

Gul reishi (Laetiporus Sulphureus/huang zhi/kishiba)

• Smak: søt
• Egenskaper / Virksom på: styrker milten, antioksidant, betennelsesdempende, antibakteriell, styrker immunforsvaret, balanser hormonsystemet
• Kalles svovelkjuke på norsk, og «chicken of the woods», ettersom den visstnok skal smake som kylling. Ikke en ganoderma-sopp, men har en liknende biokjemisk profil som reishi.

Kina og Japan

En annen legende er at reishi-soppens ry som «udødelighetens sopp» nådde keiser Ti i Chin-dynastiet for 2300 år siden. For å finne soppen, utstyrte keiseren en flåte med skip som bestod av 300 sterke menn og 300 vakre kvinner som seilte «østover». Flåten gikk tapt, og legenden forteller at skipene nådde en øy hvor de dannet en ny nasjon – Japan.

Den første helt sikre kilden hvor reishi omtales medisinalt, er i Kinas mest kjente medisinale tekst Pen T’sao Kang Mu/ Bencao gangmu («Den Store Farmakopê»), skrevet av Le Shih-chen (1578).

Le Shih-chen beskriver reishi som «positivt påvirker livsenergien, eller hjertets Qi, leger brystet og fordelaktig for dem med knytt eller tett bryst (lunger). Tatt over lang tid, vil smidighet i kroppen ikke opphøre, og årene forlenges som til de udødelige feene».

Tradisjonelt var reishi en ekstremt vanskelig sopp å finne; i Japan er den bare å finne på gamle plommetrær, og er så sjeldne at kun et par reishi er å finne per 100 000 plommetrær. I Kina vokser den i Changbai-fjellene. Det finnes mange anekdotiske historier om syke mennesker som reiste langveisfra for å finne reishi.

Reishi har siden 1980-tallet blitt allment tilgjengelig etter at kultivering av akashiba (rød resihi) ble utviklet av Shigeake Mori, som brukte 15 år på metoden hvor reshisporer dyrkes på gammel flis av plommetrær. Denne metoden har gjort at reishi nå er vidt tilgjengelig for alle.

Tradisjonell bruk          

De viktigste bruksområdene for reishi innen japansk og kinesisk folkemedisin kan inndeles[8] slik:

• Beroligende – for angst, nervøsitet, mareritt, dårlig søvnkvalitet
• Hjertestyrkende – normaliserer blodlipidene (kolesterol, triglyserider), øker blodsirkulasjonen, reduserer hjerteklapp, generelt for å styrke det kardiovaskulære systemet
• Lungestyrkende – slimløsende og tette luftveier, hoste og nysing (spesielt for mennesker med hvitt, tykt slim), regelmessig bruk for å hindre og behandle kronisk allergisk rhinitt (betennelse i slimhinnen i nesen), og andre kroniske luftveissykdommer som astma og kols
• Generelt helsebringende tonikum – luftveiene, hjertet, fordøyelsessystemet og opptak av næringsstoffer

Innen tradisjonell kinesisk medisin – TCM – anses reishi å tilhøre eliteklassen av toniske midler som fremmer et langt liv.

I dagens Japan er reishi et offisielt godkjent middel som brukes i behandlingen av kreft, og det er vanlig å innta reishi i Kina som et generelt helsebringende middel, inkludert for å fremme god søvn, øke kroppens motstandskraft mot infeksjoner og hjertesykdommer.

Tidlig på 90-tallet ga reishiekstrakt positive resultater for behandlingen av kreftpasienter.

Immunmodulerende

Kanskje den aller viktigste egenskapen til reishi er dens immunmodulerende egenskaper. Dens evne til å stimulere og styrke immunforsvaret er godt kjent, men at reishi også kan redusere et overaktivt immunforsvar kan være et nyttig virkemiddel for å lindre autoimmune sykdommer og allergier.

De immunterapeutiske egenskapene til reishi ble i 2003 analysert av Professor Amin Karmali ved Instituto Superior de Engenheria de Lisboa (fakultet for bioteknologi). Konklusjonen var at polysakkaridene forårsaket de immunstyrkende egenskapene, og enzymene var ansvarlig for de antioksidante egenskapene, motvirkning av cellevekst og avgiftningsprosessene (cytochrome P-450).[9]

For å forstå hvordan reishi kan være et hjelpemiddel ved histamin-medierte allergier, må vi ta en kikk på det såkalte «Th1 til Th2 skiftet». Th1 og Th2 er immunceller, lymfocytter som også kalles T-celler, og er en viktig del av kroppens immunrespons.

Th1 celler produserer pro-inflammatoriske cytokiner (som IFN-γ, TNF-α, og IL-2), som stimulerer makrofager, NK-celler (dreper kreftceller) og CD8+ T-celler som bekjemper intracellulære patogener. Dereguleringen av Th1-responsen har blitt knyttet til autoimmune sykdommer.

Th2-celler er en del av forsvaret mot ekstracellulære parasitter og stimuleringen av den humorale responsen (B-celle-immuniteten, som utvikler antistoffer for å bekjempe infeksjoner). Dette skjer f.eks. når kroppen skal lege sår eller ved histamin-medierte allergiske reaksjoner. I patologiske tilstander er disse cellene ansvarlige for flere inflammatoriske tilstander, som allergiske reaksjoner, astma, atopisk dermatitt, osv.

Kroppen anses for å være i en balansert immuntilstand når det er en konstant bevegelse mellom Th1 og Th2-immuntilstand gjennom en 24 timers periode. Ideelt sett er disse to delene av immunforsvaret gjensidig hemmende og i en balansert tilstand når kroppen er 12 timer i en Th1 tilstand og 12 timer i Th2 tilstand.

Th1-tilstanden (0800 til 2000) karakteriseres av antiviral, antibakteriell og antiparasittisk aktivitet, mens Th2 (2000 til 0800) er karakterisert av en pro-inflammatorisk aktivitet (histamin-mediert allergisk respons).  

Faktorer som stress, toksiner, forurensning og liknende kjemikalier svekker kroppens evne til å forsvare seg selv, og langvarig eksponering kan føre til en kronisk økning av den humorale immunresponsen (Th2) – en pro-inflammatorisk tilstand. Når denne humorale immunresponsen er konstant og langvarig, kalles dette et «Th1 til Th2 skifte». Her har produksjonen av cytokiner beveget seg fra Th1 tilstanden til fokus på en inflammatorisk tilstand, og går ikke tilbake til en Th1 tilstand etter 12 timer som normalt.

Denne kroniske forhøyede immuntilstanden kalles «Th2 immuntilstand». Histamin-medierte allergiske responser er forlengede Th1 til Th2 skifter, og derfor kalles allergier og astma «Th2 tilstander». Så lenge kroppen er i en slik kronisk autoimmun tilstand, så er det lite lindring fra symptomer som er forårsaket av denne tilstanden.  

Og det er her reishi – og andre medisinale sopper som f.eks. Coriolus versicolor – kan bidra til å «rebalansere» Th1 og Th2 immuntilstanden, og dermed reversere «Th1 til Th2 skiftet».

I tillegg bekrefter studier at polysakkaridene i resihi kan gjenopprette nivåene av cytocinet IL-2, som gradvis faller med aldring. Reishi har også potensialet til å være et trygt alternativ til anti-inflammatoriske medikamenter, som kan ha alvorlige bivirkninger. Kortikosteroider kan undertrykke hypofyse-binyre funksjonen, forårsake ubalanse i forholdet væske/elektrolytter og skape uheldige hudforandringer. Salisylsyrebaserte prostaglandinhemmere kan føre til alvorlig irritasjon av mage/tarm.

Casestudier av pasienter med høysnue (allergisk rhinitt) som ble gitt reishi viste signifikant reduksjon av kløe, døsighet, sår hals og såre øyne – endringene skjedde i løpet av en uke.[10]

Kan motvirke bivirkninger fra kreftbehandling

Selv om adaptogene planter og sopper som reishi har visse krefthemmende egenskaper[11], så er ikke bruken direkte rettet mot å drepe kreftceller, og de brukes ikke terapeutisk som et primærmiddel i kreftbehandling. I Asia blir adaptogene urter først og fremst brukt som en adjuvant (modifiserer og forsterker effekten av andre substanser) som kan lindre bivirkninger fra kjemoterapi og strålebehandling.[12]

Det er spesielt de immunforsterkende egenskapene som gjør at resihi har lang tradisjonell bruk som et hjelpemiddel mot kreft – polysakkaridene, triterpenene og såkalte fungal immunomodulation proteins (FIPs) øker funksjonene til T-celler og makrofager. I tillegg er reishi en sterk antioksidant.

I Kina er resihi en av de viktigste ingrediensene i Fu Zheng-terapi, som tar sikte på å beskytte og styrke immunforsvaret mot bivirkninger fra kjemoterapi og strålebehandling.[13] Fu Zheng betyr «å normalisere senteret», og består av immunstyrkende urter og sopper som skal vitalisere nyrene, milten og blodsirkulasjonen. Andre kjente ingredienser i Fu Zheng er bl.a. astragalus, panax ginseng, cordyceps, lakris, schisandra og rød salvie. Undersøkelser har vist at Fu Zheng terapi som har blitt brukt i sammenheng med strålebehandling viste seg å ha dobbelt så høy overlevelsesrate over 5 år sammenliknet med kontrollgruppne.[14]

I tillegg til at Fu Zhang styrker og beskytter immunforsvaret og hormonsystemet, virker den også beskyttende mot influensa, øvre luftveisinfeksjoner, soppinfeksjoner og kjemisk indusert hepatitt, som kan forårsake alvorlige komplikasjoner for en person som gjennomgår kreftbehandling.

Kjemoterapi og strålebehandling kan medføre til en rekke bivirkninger – som f.eks. nefrotoksisitet (nyreskader), utmattelse, manglende appetitt, forstoppelse/diaré, munnsår, smerter, kvalme, utslett, tap av benmarg, lavere nivåer av blodceller, og ikke minst et svekket immunforsvar.

Bruken av immunterapi – altså å stimulere produksjonen av kroppens immunceller som i sin tur kan angripe kreftceller – har fått økende aksept som en støttende behandlingsform for kreft. Det er lys av dette at bruken av reishi og andre adaptogene planter og sopper må forstås: de kan til en viss grad virke beskyttende mot en rekke bivirkninger av kreftbehandling, samtidig som de styrker og stimulerer kroppens immunforsvar. I tillegg er de sterke betennelsesdempende egenskapene viktige, samt evnen til å motvirke metastase (spredning fra en kreftsvulst til andre deler av kroppen).[15]

Reishi har vist beskyttende egenskaper mot bivirkningene av radioterapi, og har vist seg krefthemmende på leukemi, blære-, prostata-, lever-, tarm- og brystkreft.[16] [17]

Tusenvis av bioaktive stoffer har blitt isolert fra forskjellige medisinale sopper, og svært mange av dem – spesielt polysakkarider og triperpener – har vist seg å ha gode krefthemmende og kjemoterapibeskyttende egenskaper. Av 58 ulike sopper som ble undersøkt for sine krefthemmende egenskaper, var reishi en av fire sopper som viste spesielt gode virkinger mot kreft in vitro.[18]

Forholdsvis få studier av reishiens effekt på kreftpasienter har blitt utført, selv om forskningen har økt kraftig de siste 20 årene. Noen eksempler er en studie fra 2003, hvor reishiens virkninger på immunforsvaret til 34 pasienter med kreft ble undersøkt. Resultatene viste en betydelig forbedring i immunforsvaret. [19]

En 6-måneders undersøkelse fra 2008 på 58 barn (29 i kontrollgruppen) med leukemi og andre former for kreft viste at reishi styrket barnas immunforsvar.[20]

Beskytter hjertet

Inntak av reishi for å beskytte hjertet en tradisjonell praksis i Asia, og sammen med hagtorn er resihi en av de fremste tilskuddene i Asia for pasienter med høy risikofaktor, som f.eks. arvelige hjerte- og karsykdommer. Det er særlig polysakkaridene som tilskrives de gode virkningene på hjertet.

Forskningen på de hjertebeskyttende og blodsukkerregulerende egenskapene til reishi er fremdeles i de innledende fasene, men resultatene er oppmuntrende.

For eksempel har reishi økt nivåene av antioksidanter hos pasienter med angina pectoris (brystsmerter), og senket risikoen for skader på endotelcellelaget på innsiden av blodåreveggen (en viktig faktor i utviklingen av aterosklerose og hjertesykdommer).[21]

Luftveiene

En av de viktigste bruksområdene for tradisjonell bruk av reishi er å lindre sykdommer og lidelser knyttet til luftveiene. Terapeuter anbefaler at reishiens styrkende virkninger på lungene brukes til å bekjempe lufteisinfeksjoner og kroniske lungesykdommer som kols og astma.

Det er verdt å understreke at astma er en ekstremt komplisert lidelse å behandle, så tanken på at reishi kurerer astma er selvsagt en feilslutning. Likevel virker det tydelig at en del astmapasienter har opplevd positive resultater fra reishi, selv om disse er i et klart mindretall.

Reishi har vist seg å ha positive effekter på enkelte med allergier, astma og bronkitt.[22] Det er spesielt de triterpene ganodersyrene (GA) som i studier har vist evnen til å undertrykke allergier og histaminreaksjoner forbundet med astma.

Den tradisjonelle bruken av reishi som et middel mot bronkitt ble styrket av en undersøkelse på over 2000 kinesiske pasienter med bronkitt. Tilskudd av reishi i 2 uker resulterte i signifikante forbedringer hos 60–90 %, samt økt appetitt.[23]

Leverbeskyttende

Reishi øker nivåene av antioksiderende enzymer i blodet og reduserer markører i leveren for stress og betennelse, som GOT (serum glutamic oxaloacetic transaminase) og GPT (serum glutamic pyruvic transaminase).[24] Nivåene av disse antioksiderende enzymene øker ofte når leveren må takle toksiner ved betennelser som hepatitt.

Reishi har også vist seg å beskytte leveren mot alkoholskader (spesielt triterpenet ganoderic acid A), som f.eks. overdreven oppsamling av fett i leveren og patologiske skader.[25]

Nevrasteni

Reishiens beroligende og stressdempende egenskaper er nært knyttet til effektene den har mot nevrasteni. Nevrasteni er et generelt uttrykk for et stresset eller svekket nervesystem med symptomer som utmattelse, hodepine, irritasjon og enkelte ganger andre emosjonelt ubalanserte tilstander som depresjon.

En blindundersøkelse med 123 pasienter diagnostisert med nevrasteni, fikk den ene halvparten 1800 mg reishi tre ganger daglig, og den andre halvparten placebo. Etter 8 uker viste en rekke parametere at 51,6 % av resihi-gruppen opplevde mindre utmattelse og generelt følte seg bedre, sammenliknet med 24,6 % for placebo-gruppen.[26]

Kilder og referanser

[1] Winston, David (2019): Adaptogens - Herbs for Strength, Stamina, and Stress Relief.

[2] Teeguarden, Ron (1998): The Ancient Wisdom of the Chinese Tonic Herbs.

[3] “Interferoner (IFN) er en type signalstoffer (cytokiner) som celler i kroppen produserer ved blant annet virusinfeksjoner. Navnet interferon basert på deres evne til å interferere, altså innvirke, med virusinfeksjoner. Senere har det imidlertid blitt klart at interferoner også kan påvirke immunforsvaret på en rekke andre måter som har betydning for bakterieinfeksjoner, autoimmune sykdommer og kreft.» https://sml.snl.no/interferoner

[4] “Interleukiner er en gruppe løselige proteiner som formidler signaler mellom de hvite blodcellene i immunsystemet. Interleukinene er en undergruppe av cytokiner. De virker som vekst- og differensieringsfaktorer og kontrollerer styrken, typen og utviklingen av kroppens immunreaksjoner. De er også helt sentrale ved kroppens utvikling av betennelse.» https://sml.snl.no/interleukiner

[5] Teeguarden, Ron (1998): The Ancient Wisdom of the Chinese Tonic Herbs.

[6] Christopher Hobbs (2021): Medicinal Mushrooms: The Essential Guide: Boost Immunity, Improve Memory, Fight Cancer, Stop Infection, and Expand Your Consciousness.

[7] Donald R. Yance (2013): Adaptogens in Medical Herbalism: Elite Herbs and Natural Compounds for Mastering Stress, Aging, and Chronic Disease

[8] Christopher Hobbs (2021): Medicinal Mushrooms: The Essential Guide: Boost Immunity, Improve Memory, Fight Cancer, Stop Infection, and Expand Your Consciousness.

[9] Powell, Martin: The use of Ganoderma lucidum (Reishi) in the management of histamine mediated allergic responses.

[10] Powell, Martin: The use of Ganoderma lucidum (Reishi) in the management of histamine mediated allergic responses.

[11] Gao, Y. et.al (2009): Effects of Ganopoly® (A Ganoderma lucidum Polysaccharide Extract) on the Immune Functions in Advanced‐Stage Cancer Patients.

[12] Cao, Y. et.al (2018): Ganoderma: A Cancer Immunotherapy Review.

[13] Hoffman, R. et.al (2020): Chinese Herbal Medicine and Its Regulatory Effects on Tumor Related T Cells.

[14] Donald R. Yance (2013): Adaptogens in Medical Herbalism: Elite Herbs and Natural Compounds for Mastering Stress, Aging, and Chronic Disease

[15] Barbieri, A. et.al (2017): Anticancer and Anti-Inflammatory Properties of Ganoderma lucidum Extract Effects on Melanoma and Triple-Negative Breast Cancer Treatment.

[16] Kladar, V.K. et.al (2016): Ganoderma: insights into anticancer effects.

[17] Cao, Y. et.al (2018): Ganoderma: A Cancer Immunotherapy Review.

[18] Tomasi, S. et.al (2004): Cytotoxic activity of methanol extracts from Basidiomycete mushrooms on murine cancer cell.

[19] Gao, Y. & Zhou, S. (2007): Cancer Prevention and Treatment by Ganoderma, a Mushroom with Medicinal Properties.

[20] Shing, M.K. et.al (2008): Randomized, double-blind and placebo-controlled study of the immunomodulatory effects of Lingzhi in children with cancers.

[21] Sargowo, D. et.al. (2018): The role of polysaccharide peptide of Ganoderma lucidum as a potent antioxidant against atherosclerosis in high risk and stable angina patients.

[22] Cutten, A.E. et.al (1988): The basidiomycete ganoderma and asthma: collection, quantitation and immunogenicity of the spores.

[23] Christopher Hobbs (2021): Medicinal Mushrooms: The Essential Guide: Boost Immunity, Improve Memory, Fight Cancer, Stop Infection, and Expand Your Consciousness.

[24] Chiu, H.F. et.al (2017): Triterpenoids and polysaccharide peptides-enriched Ganoderma lucidum: a randomized, double-blind placebo-controlled crossover study of its antioxidation and hepatoprotective efficacy in healthy volunteers.

[25] Xu-Cong, L. et.al (2022): Ganoderic acid A from Ganoderma lucidum protects against alcoholic liver injury through ameliorating the lipid metabolism and modulating the intestinal microbial composition.

[26] Wenbo, T. et.al (2005): A randomized, double-blind and placebo-controlled study of a Ganoderma lucidum polysaccharide extract in neurasthenia.          

Hvordan er tinkturen laget?

Vi lagde 3 batcher hvor etanolprosenten varierte fra 40–80 % for å trekke ut forskjellige virkestoffer mest mulig effektivt. Alle batchene ble blandet sammen i etterkant. Styrkeforhold 1:2 betyr at for en del plantemateriale ble det brukt 2 deler væske. Normal styrke er 1:5, derfor er anbefalt inntak for denne tinkturen lavere enn vanlig (50 ml 1:2 tinktur tilsvarer 125 ml 1:5).

Bruk av en såkalt soxhlet extractor er en betydelig mer effektiv metode for å trekke ut virkestoffer på enn den konvensjonelle metoden, hvor man lar plantematerialet trekke i væske over 2–4 uker. Resultatet ved bruk av dette ekstraksjonsapparatet blir en svært konsentrert og potent tinktur.

Lost Empire Herbs har laget en video på hvordan en soxhlet extractor fungerer: Soxhlet Extraction - How to Make Herbal Tinctures Strong and Faster with a Soxhlet Extractor.