Legevendelrot (valerian)

Det mest karakteristiske med legevendelrot er aromaen. Til tross for at forhandlere av eteriske oljer bruker svært kreativt språk for å beskrive den på en smigrende måte, så er det ikke å komme bort i fra at dette ikke er en velduftende olje. 

Den romerske militærlegen Pedanius Dios'korides kalte legevendelrot for phu for å beskrive den ubehagelige lukten, så der har man en pekepinn. Likevel er det store forskjeller mellom de ulike legevendelrotoljene: jordsmonn, klima og fremstillingsmetode har mye å si for aromaen. Aromatekets olje er fersk, og personlig må jeg si at jeg ble positivt overrasket over hvor (forholdsvis) lite vondt den luktet (sammenliknet med tidligere erfaringer). Det kan ha en sammenheng med at vi selger Valeriana wallichii-varianten, som beskrives som mer skånsom mot luktesansen enn mange andre varianter av legevendelrot.

Over tid – særlig hvis den oksiderer – vil den utvikle en aroma som best kan beskrives som sure sokker.

Så hvorfor selge en eterisk olje med en så lite tiltalende aroma? Ganske enkelt fordi dette er kanskje den aller beste søvnfremmende oljen. Dette gjelder særlig søvnproblemer som skyldes psykisk overaktivitet, stress, nervøsitet og bekymringer. Det har også blitt påvist at den gir bedre søvnkvalitet, og i motsetning til syntetiske medikamenter, virker legevendelrot mer beroligende enn sløvende på psyken.  

Legevendelrot har også flere psykiske virkeområder, og brukes i behandlingen av panikk, hjertebank og skjelvinger (grunnet ekstrem nervøsitet).

Legevendelrot senker blodtrykket, og rent fysiologisk «demper legevendelrot ved å forlenge effekten til nevrotransmittere med hemmende effekt.»[1]

Legevendelrot har en forholdsvis tykk konsistens, så etter vår mening egner den seg bedre ved påføring i massasjeolje enn diffuser, selv om flere anbefaler det. Bruk kun noen dråper i diffuser ved første gangs bruk for å teste om har høy nok kvalitet til å bearbeide den.

Legevendelrot har også mange andre aromaterapeutiske virkeområder, som for eksempel behandling av kramper, epilepsi, muskelavslappende middel for å løse spenninger, astma og kolikk. Dersom du allerede har legevendelrot for hånd, så kan den fint blandes ut med for eksempel milde oljer som lavendel og kamille i baseolje, og det vil i stor grad maskere lukten.

Legevendelrot regnes også som en av de mildeste eteriske oljene for huden, men anbefales likevel i små mengder (1 % i blanding), nettopp på grunn av aromaen.

Aromaterapeutisk er det en fantastisk olje, og helt klart uunnværlig dersom man skal adressere søvnproblemer som nevnt ovenfor.

Legevendelrot i kombinasjon med sitronmelisse (i tablettform) viste seg ekstremt effektivt i et tysk forsøk på 938 barn under 12 år som led av søvnproblemer og urolighet.[2]

Man skulle ikke tro at legevendelrot brukes innen parfyme og kosmetikk, men den er faktisk omfattende brukt. I riktige kvanta og i kombinasjon med riktige aromaer så er den strålende, men dette er selvsagt et område for viderekomne og seriøse entusiaster.[3]

En oppskrift til 15 ml olje eller diffuser er for eksempel:

• 4 dråper legevendelrot
• 3 dråper furu
• 3 dråper appelsin

Aromaterapeutisk bruk

• Fordøyelsessystemet: Kolikk, forstoppelse.
• Sirkulasjon, muskler og ledd: Muskelavslappende.
• Nervesystemet: Søvnproblemer, nervøsitet, anspenthet, angst.

Aromaterapeutiske tips

Oljebrenner/diffuser

Avslappende, søvnfremmende.

 

Bad/massasje

Legevendelrot egner seg best i baseolje, kan masseres på tinningene og øverst på brystet for søvn og stress, på anspente muskler og mage/underliv ved kolikk og forstoppelse. 

 

Hudpleie

Legevendelrot brukes lite i hudpleie.

Tradisjonell bruk

Legevendelrot er en klassiker innen plantemedisin siden oldtiden, og finnes i de fleste klassiske verk om medisin og helse.

Slektsnavnet – valeriana – kommer av det latinske verbet valere, som betyr «å ha det godt», «å være ved god helse». Kan ha en sammenheng med det norske vendelrot, dvs. evnen til å «vende» sykdommer.

I middelalderen var den kjent som en all heal, dvs. «altlegende», og ble da også brukt for alle tenkelige ting: luftveisproblemer, fordøyelse, smertestillende, hodepine, øyensykdommer, pestmiddel, blærestein, epilepsi, kramper og som beroligende middel, selvsagt.

Det er interessant å merke seg at legevendelrot også har en fremtredende status innen det indiske helsesystemet Ayurveda, og at det er en av svært få vestlige urter som har fått innpass i kinesisk urtemedisin (Valeriana officinalis).

Legevendelrot er et av de mest anvendte reseptfrie midlene for søvnproblemer i Europa.

Under 1. verdenskrig ble legevendelrot brukt som et generelt beroligende middel for å hjelpe befolkningen ved nevroser knyttet til bombingen, og som medisin for soldater med granatsjokk. I Europa er legevendelrot nå det vanligste reseptfrie beroligende middelet. I Tyskland blir den for eksempel brukt til uregjerlige barn.

Visste du at?

Legevendelrot kalles også katterot på norsk, og det skyldes at den fremkalle ekstase hos hankatter. De blir fra seg og planten ødelegges fullstendig av denne oppmerksomheten. Noe av de samme fenomenet skjer med kattemynte, som også innen aromaterapi anses som en beroligende og stressdempende olje (for oss mennesker).

Legevendelrot ble under 1. verdenskrig gitt som beroligende middel til befolkningen som virkemiddel mot ødelagte nerver ved bombing, og soldater ved granatsjokk.[4]

Kilder og referanser

[1] Andrew Chevallier: «Damms store bok om medisinske urter».

[2] American Botanical Council

[3] Fragrantica

[4] Rolv