Generelt om appelsinolje

Appelsin har en aroma som er godt likt og velkjent av alle, og er blant de mest populære eteriske oljene – mange «nybegynnere» innen aromaterapien blir introdusert for nettopp denne velkjente aroamen.

Den omtales som en «blend equaliser», dvs. at virker harmoniserende på eteriske oljeblandinger, og kontrollerer intensiteten på det ferdige resultatet. Appelsinolje passer godt med nær sagt alle andre oljer; slik sett har den mye til felles med lavendel (som den forresten har veldig gode synergiske virkninger sammen med).

Fargen varierer fra lys oransje (maskinpresset) til mørk oransje (håndpresset). Dersom den er gjennomsiktig, så er den dampdestillert og ikke presset, og har ikke de samme aromaterapeutiske egenskapene. Den aller laveste kvaliteten er destillering av essensene som blir til overs ved juiceproduksjon. Appelsin står for nesten 10 % av verdensproduksjonen av eteriske oljer, men nesten alt går til industriell bruk; matvareindustrien, farmasi og hudpleieprodukter – disse er nesten alltid av dårlig kvalitet, så vi kjøper våre appelsinoljer fra produsenter som utelukkende lager dem for aromaterapeutisk bruk.

Innen aromaterapien brukes appelsinens rensende og stimulerende egenskaper for å stimulere lymfesystemet, behandle ødem (vann i kroppen) og cellulitter, og som en generelt avgiftende olje. Det er også en av de tryggeste oljene for innvortes bruk, hvor den har gode virkninger på fordøyelsessystemet. Den er nyttig i massasjeolje mot dårlig fordøyelse, stress og en overarbeidet lever.

Aromateket tilbyr forskjellige appelsinoljer: ulike varianter av søtappelsin og bitterappelsin. Det er betydelige forskjeller i aromaen, eteriske oljer av søt appelsin er varmere og søtere, mens bitterappelsin ligner litt mer på grapefrukt, en tørrere og bitrere aroma. Selv om bruksområdene i stor grad overlapper hverandre, så skiller man i bruken mellom dem innen aromaterapien, så vi anbefaler å lese om bitterappelsin som en egen eterisk olje. I tillegg selger vi appelsin 10-fold, en ekstremt konsentrert appelsinolje som er ment til såpe- og hudpleieproduksjon (men brukes ikke aromaterapeutisk).

Appelsin er sannsynligvis er krysning mellom pomelo (Citrus maxima) og mandarin (Citrus reticulata), og stammer antakelig fra det sør-østlige Asia. Mens bitterappelsin (Citrus aurantium) ble innført til Europa med maurerne i Spania allerede på 1000-tallet, var det først rundt år 1500 at søt appelsin kom med enten italienerne eller portugiserne, avhengig av hvilke historiske kilder man bruker.

Aromaterapeutisk bruk

En beroligende og stressdempende olje

Den eteriske oljen av appelsin har den unike egenskapen at den både virker stressdempende og gir godt humør – brukes aromaterapeutisk for å motvirke depresjon, angst, søvnløshet.

Oljen er også av de beste til å roe ned krakilske eller urolige barn, en veldig fin olje å bruke på barnerommet når det er leggetid, for eksempel. Fin i kombinasjon med mandarin, som også har en veldig «barnevennlig» aroma. Ellers passer den godt sammen med mange andre beroligende oljer, som f.eks. sandeltre, ylang ylang, bergamott, neroli, geranium, lavendel, sjasmin og muskatsalvie. 

Forsøk har vist at opptak av appelsinolje gjennom huden – såkalt transdermal absorbsjon – senker pulsen (tilknyttet hjertet) og åndedrettet (tilknyttet lungene). Samme eksperiment førte til endring i den subjektive oppfattelsen av humør og vigør i gruppen som ble påført appelsinoljen (massasje). De rangerte seg selv som mer muntre og opplagte enn kontrollgruppen.[1] Det er naturlig å tro at inhalasjon av den nydelige appelsinaromaen også hadde en psykologisk effekt.

Et annet eksperiment med Alzheimers pasienter som målte konsentrasjon og kognitive egenskaper etter bruk av eteriske oljer, viste at kombinasjonen av appelsin og lavendel aktiverte det parasympatiske nervesystemet (senker blodtrykket og puls, øker fordøyelsen), mens rosmarin og sitron virket dempende på depresjon og økte konsentrasjonen.[2]

Et liknende forsøk viste at appelsin og lavendel reduserte angst og forbedret humøret på 200 pasienter som ventet på tannlegebehandling.[3]

Lymfesystemet og cellulitter

Mange aromaterapeuter anser sitrusoljer som appelsin velegnet for å stimulere sirkulasjon av lymfevæske, særlig ved hovne lymfekjertler (god sammen med eterisk olje av laurbær). I den sammenheng er sitrusoljer veldig gode for behandling av cellulitter, sammen med andre oljer som sypress, einer, sedertre, may chang, salvie og svart pepper. Bland gjerne sammen med baseoljer som trekker godt inn i huden, som kastorolje eller squalane (men maks 20–30 % kastorolje, ellers blir det fort for klissete).

Hudpleie

Som mange andre sitrusoljer har appelsin gode antimikrobielle egenskaper, er den fin til å bekjempe betennelser forårsaket av akne.

Fordøyelsessystemet

Appelsinoljen er en forholdsvis trygg olje til innvortes bruk, i tillegg til at den hører til gruppen eteriske oljer som blander seg (forholdsvis) lettest med vann. Likevel anbefaler vi alltid å blande eteriske oljer med en spiselig baseolje til innvortes bruk, f.eks. svartfrøolje som i seg selv har gode virkninger på fordøyelsessystemet. 1-2 dråper i en teskje (5 ml) kan inntas daglig i forbindelse med måltider. God sammen med andre fordøyelsesfremmende oljer som fennikel, karve, koriander, ingefær, kardemomme og svart pepper – masserer dem gjerne på magen utblandet i en baseolje.

Appelsinolje har en beroligende effekt på fordøyelsen; utmerket mot kramper, forstoppelse, flatulens og irritert tarm.[4] Den virker normaliserende og balanserende på peristaltikken (rytmiske sammentrekninger i muskellagene i fordøyelseskanalen og andre hulorganer) i tarmene, og anbefales både for forstoppelse og diaré.

Eterisk olje av appelsin er kjent for å være hepatisk og galledrivende, og kan anvendes for å fremme gallestrømmen og fremme metabolismen av fett.[5]

Litt om appelsin

Selve ordet «appelsin» kommer fra det tyske Apfelsine, som betyr «kinesisk eple». Som en kuriositet hører appelsin til de svært få fruktene som slutter å modne etter at blir plukket, så de må høstes på akkurat rett tidspunkt.

Frem til slutten av 1400-tallet var kun sure sitrusfrukter som bitterappelsin, lime og sitron kjent for europeerne. Den aller første omtalen av søt appelsin finner vi fra 1472, og litterære kilder nevner dyrking av søt appelsin i Sicilia, Calabria og det sørlige Spania innen 1525. Imidlertid var dette en langt mindre søtere variant av den appelsinen vi kjenner i dag, antakelig ble den ikke spist, men brukt som en smakstilsetning for kjøtt og fisk.

De første «moderne» appelsintrærne ble importert fra Kina av portugiserne i 1635, og innen 1650 ble den dyrket i Frankrike og Italia. Frukten var søt og kunne spises fersk, i motsetning til de andre sitrusfruktene som kjent på den tiden. Derfor ble den i mange land kalt «portugisisk appelsin», noe som fremdeles er tilfelle i flere språk, f.eks. gresk (protokalo) og deler av Italia (portogallo).

Appelsin er en subtropisk plante, ikke tropisk. De trenger mye vann, sol og varme, men samtidig kjølige netter, ellers utvikler den ikke den oransje fargen. Jo kjøligere netter, jo mørkere blir den oransje fargen.  I tropiske områder forblir appelsinen grønn, selv om den smaker utmerket.

Appelsin er verdens mest dyrkede frukttre, og verdens nest mest dyrkede frukt (banan vokser ikke på trær).

Det finnes over 600 forskjellige appelsintrær, men de tre vanligste appelsinene er «navle», Jaffa og Valencia.

• «Navleappelsin» (eng: navel): Har navnet sitt etter utseendet; den har en navleliknede inntrykk på motsatt side av stilken, som inneholder bittesmå appelsinbåter. Den kommer fra en mutasjon fra et plantet «Selecta» appelsintre i et kloster i Bahia, Brasil, tidlig på 1800-tallet. Denne mutasjonen forårsaket en frøløs appelsin, og 12 stiklinger ble introdusert i Florida i 1835. Disse har utviklet seg til å bli Washington Navel Orange Trees, og er i dag den mest dyrkede appelsinen i USA, ved siden av Valencia.
• Valencia: Den varianten er faktisk en hybrid som ble utviklet i USA av agronomen William Wolfskill (1798–1866) i Santa Ana, California. Navnet «Valencia» ble gitt som en annerkjennelse av Valenciaregionens sentrale rolle i utviklingen av appelsiner, og mange varianter er bygget på appelsiner fra det området. Mens andre appelsiner (den gang) modnet over vinteren, modner Valencia-appelsinen om våren og frem til høsten». Dette «revolusjonerte» appelsinindustrien, ettersom appelsiner nå var tilgjengelig gjennom hele året, og raskt ble hundretusenvis av mål dekket av appelsintrær i det sørlige California – kommunen «Orange County». Svært velegnet til juice, og over 50 % av produksjonen blir brukt til nettopp det.
• Jaffa: Også kjent som Shamouti-appelsin på arabisk – en variant med få frø og tykt skall, som gjør den velegnet til eksport. Jaffa ble utviklet av arabiske appelsindyrkere på midten av 1800-tallet i nettopp byen Jaffa, som i dag er en del av Tel Aviv. Det tykke skallet gjorde den velegnet for eksport, og var en svært viktig handelsvare. En meget kuldetolerant variant som nesten er frøløs. Den blir tidlig moden i sesongen, og hører til gruppen appelsiner som kalles «early sweet».

Kilder og referanser

[1] Hongratanaworakit, T. & Buchbauer, G. (2007): Autonomic and emotional responses after transdermal absorption of sweet orange oil in humans: Placebo controlled trial.

[2] Jimbo, D. et al. (2010): Effect of aromatherapy on patients with Alzheimer's disease.

[3] Lehrner, J. et al. (2005): Ambient odors of orange and lavender reduce anxiety and improve mood in a dental office.

[4] Battaglia, Salvatore (2017): The Complete Guide to Aromatherapy Third Edition Vol 1 - Foundations & Materia Medica.

[5] Battaglia, Salvatore (2017): The Complete Guide to Aromatherapy Third Edition Vol 1 - Foundations & Materia Medica.

Sikkerhet og Advarsler

Farer:

• Hudirriterende hvis oljen er oksidert.
• Gamle og oksiderte oljer bør ikke brukes.
• Oppbevares mørkt og kjølig.

Organrelaterte effekter:

• Huden: Ingen hudirriterende eller allergiske reaksjoner ved 5 % blanding på 100 pasienter med dermatitt. Et annet tilfelle viste at en av 200 pasienter med dermatitt reagerte negativt ved en patch test på 2 % blanding.

Systemiske effekter:

• Akutt toksisitet: Ikke giftig.
• Kreftfremkallende/krefthemmende: Limonene har vist krefthemmende egenskaper.

Kilde: Robert Tisserand & Rodney Young (2013): Essential Oil Safety: A Guide for Health Care Professionals 2nd Edition

Virkestoffer:

• Limonene: 95 %
• Myrcene: 2,0 %