Søt timian

Vår nye timianolje er den såkalte linalol-varianten, ofte kalt Søt timian. Den har særdeles lave nivåer av de hudirriterende fenolene tymol og karvakrol. Dette medfører at den mister noe av de antiseptiske og sopphemmende egenskapene som thymolrike timianoljer har (se: hvit timian og rød timian), men som til gjengjeld har mange unike egenskaper som veier godt opp for dette. 

Søt timian regnes som en av de mest potente immunstimulantene, og brukes aromaterapeutisk til å styrke immunforsvaret etter for eksempel en antibiotikakur. Det er forholdsvis vanlig at kroppens forsvarssystem er svekket etter antibiotika, noe som kan tilrettelegge for flere infeksjoner. En dråpe under tungen 3-5 ganger daglig eller i massasjeolje brukes innen aromaterapien for å styrke kroppen i slike tilfeller.

Søt timian er en kjempefin olje å bruke i bad og massasjeolje mot alle typer ledd- og muskelsmerter, særlig artritt og revmatisme. Ved dampinhalasjon eller i aromadiffuser er den ypperlig til å behandle tørr og krampeaktig hoste, astma og høysnue.

Den milde søt-timianoljen er også en av få timianoljer som er velegnet for barn over 3 år (men husk å alltid teste en svak blanding på et lite område først, og vente 24 timer for reaksjoner). 

Som et sterkt nervestyrkende middel brukes søt timian for å motvirke stress, nerveproblemer og et nedkjørt immunforsvar. Et av førstevalgene blant aromaterapeuter for å behandle ME (myalgisk encefalomyelitt) og MS (multippel sklerose). Den gir også et løft emosjonelt og psykisk, noe som ofte er viktig ved sykdom og plager. 

Eterisk olje av søt timian har en søt, varm og mild kamferaktig aroma, men likevel umiskjennelig timian.

Typer timian

Det finnes over 100 forskjellige typer timian, den vanligste er Thymus vulgaris, dvs. vanlig timian. Andre timianarter innen aromaterapien er

• Thymus serpyllum, kalles også Wild Thyme på engelsk, Serpolet på fransk og kryptimian på norsk
• Thymus zygis, såkalt Spansk timian
• Thymus satureioides, en borneolrik marokkansk timian
• Thymus citriodorus – sitrontimian.

Man kan grovt inndele Thymus vulgaris i seks ulike kjemotyper (chemotype, – derav forkortelsen ct), altså varianter av samme plante som har en distinkt ulik kjemisk sammensetning. 

Noen varianter er resultatet av krysninger og rendyrking, mens andre varierer naturlig avhengig av region, klima, jordsmonn og topologi. Tymolrike varianter av timian vokser nesten alltid på havnivå. Det er typisk at jo høyere timian vokser, jo lavere er innholdet av tymol.

• Rød timian – den første destillasjonen fra den fenolrike Timian var. thymol. Sterkt antiseptisk, men ikke egnet til hudpleie. Meget distinkt timianaroma.
• Hvit timian ­– rød timian som er destillert på nytt for å redusere nivåene av fenoler, spesielt karvakrol. Sterkt antiseptisk, men kan brukes til hudpleie (om enn i små mengder grunnet høye nivåer av tymol). Distinkt timianaroma, men rundere.
• Thymus vulgaris carvacrol – ekstremt antiseptisk, men også svært hudirriterende. Forskning viser gode kreftbekjempende egenskaper.
• Timian var. thujanol – vokser i det sørlige Frankrike og Pyreneene. Meget antiviral og antibakteriell, forholdsvis mild. Svært sjelden og ekstremt dyr.
• Timian var. linalool og timian var. geraniol – de mest delikate og lette timianoljene. Vokser i høyden og trives i sterk sol. Sterkt antimikrobielle, men svært milde og duftende. De beste antiseptiske oljene for huden. Geraniol-varianten er sjelden.

Aromaterapeutisk bruk

• Hudpleie: Verkebyller (abscess), akne, blåmerker, brannsår og solbrenthet, sår og kutt, dermatitt, eksem, insektstikk, lus, tannkjøttbetennelser, fet hud, skabb
• Sirkulasjon, muskler og ledd: Gikt og revmatisme, appelsinhud, muskelsmerter, overvekt, ødem, dårlig sirkulasjon, sportsskader
• Åndedrettssystemet: Astma, bronkitt, katarr, hoste, strupebetennelse (laryngitt), bihulebetennelse, såre mandler
• Fordøyelsessystemet: Diaré, sure oppstøt, flatulens
• Det urogenitale system: Utflod, urinrørsbetennelse (uretritt)
• Immunsystemet: Frysninger, forkjølelser, influensa, infeksjoner
• Nervesystemet: Hodepine, søvnløshet, nervøsitet og stress

Aromaterapeutiske tips

Oljebrennere/diffuser

• Desinfiserende og rensende effekt på luften.
• Bra ved alle typer luftveisinfeksjoner.
• Stimulerer hjernen og hukommelsen.

Bad og massasje

• Ledd- og muskelsmerter, luftveisinfeksjoner, eksem.
• Stimulerer produksjonen av hvite blodceller.
• Utmerket i munnvann mot tannkjøttbetennelse.

Hudpleie

Eterisk olje av timian brukes i hårprodukter som rensende middel, i kompresser for sår og revmatiske plager, i desinfiserende salver/kremer, og for akne og eksem, skabb og lus.

Tradisjonell anvendelse

Timian er en av de urtene som ble brukt medisinalt av alle sivilisasjoner rundt Middelhavet, noe som vitner om dens virkninger.

• Bred anvendelse: timianolje ble brukt ved menstruasjonsplager, fordøyelse, luftveisinfeksjoner og hodepine. Timian ble frem til moderne tid brukt som et antiseptisk middel. Tilsetningen av timian i mat skyldes ikke bare smaken eller aromaen, men en bevisst tilsatt antiseptisk og antibakteriell ingrediens med tanke matsikkerhet.
• Vitenskapelig demonstrerte Chamberland de antibakterielle egenskapene til timianolje i 1887, Cadéac & Meunier dens effekt på tyfus og glanders bacillus i 1889, Morel & Rochaix i 1921-22 studerte effektene på meningokokk, tyfus, difteri og stafylokokker.
• Thymol – som er sterkt antiseptisk og antibakterielt – ble brukt for å sterilisere bandasjer og kirurgiske sår .

Visste du at?

• Timian kommer fra det greske Thymon – parfymere/røkelse. Eller kanskje thumus, som betyr «modig». Planten er også forbundet med fryktløshet, og greske soldater hadde med seg kvister av timian før strid av denne grunn. Romerske soldater tok et timian-infusert bad før kamp.
• Sammenhengen mellom timian og mot overlevde frem til middelalderen, da adelskvinner ga riddere broderte sjal med en bie som svevet over en lyng av timian før de dro i korstog.
• I Frankrike var vill timian et symbol for ekstreme republikanere. Dusker av timian ble sendt ut for å kalle sammen til politiske møter.
• Dioscorides, romersk militærlege og botaniker – kjent for De materia medica – beskrev timian som et middel mot astma og for å motvirke tette lunger og forstoppelse.
• Plinius den eldre, romersk forfatter, naturforsker, fysiker – kjent for Naturalis Historia – forklarte at når timian ble brent, så holdt det alle «giftige skapninger» borte.
• Hildegard av Bingen foreskrev timian for pest, lammelse, spedalskhet og lus.