Manuka eterisk olje «East Cape» (vilthøstet)

Manukaolje

De medisinale effektene til manuka har i lang tid vært velkjent i maorienes folkemedisin på New Zealand, hvor den hører hjemme. De innfødte maoriene – og tidlige europeiske innflyttere – brukte bladene, barken og kvistene fra denne store busken som smertelindrende middel og for hudproblemer som sår, kutt og hudsykdommer, samt ved høy feber.

Innhøstingen av manuka er tidkrevende og destillasjonsprosessen tar lang tid, så det er en forholdsvis dyr olje (gjelder «East Cape»), men den er svært konsentrert og brukes derfor gjerne i små mengder.

Manuka tilhører myrtefamilien (Myrtaceae). De mest kjente oljene i denne familien er eukalyptus, tetre, kunzea, myrt, cajeput, niaouli, rosalina og nellikspiker.

Kjemotyper

Manuka vokser over hele New Zealand, og det er stor biokjemisk variasjon avhengig av vekststed – vanligvis inndeler man manuka i 3 forskjellige kjemotyper, avhengig av hvilke bestanddeler som er dominante (monoterpener, seskviterpener eller triketoner). Den mest ettertraktede (og dyreste) er imidlertid manuka fra «East Cape», det østligste punktet på Nordøya.

β-triketonene flavesone, leptospermone og iso-leptospermone er karakteristiske bestanddeler i denne typen manukaolje. De er også undersøkt for blant annet betennelseshemmende, antioksidante og UVB-relaterte egenskaper.

Betennelseshemmende

Manuka er en av de mest allsidige betennelseshemmende oljene, og kan anvendes på en rekke områder, det være seg luftveiene, fordøyelsessystemet eller i sirkulasjonssystemet.

Manuka har vist spesielt lovende resultater knyttet til TNF-α (Tumor nekrose faktor-alfa) – et cytokin (proinflammatorisk protein) som er sentralt i autoimmune sykdommer som leddgikt, Bekhterev, inflammatorisk tarmsykdom, psoriasis og astma. TNF fremmer den inflammatoriske reaksjonen og spiller en sentral rolle i sykdomsutviklingen.

Manukaolje er også smertedempende, nyttig ved ledd- og muskelsmerter – god i kombinasjon med arnikaolje eller arnikatinktur. Andre gode smertestillende oljer er svart pepper, rosmarin ct. camphor, basilikum ct. estragole, timian, spiklavendel, cajeput, niaouli, eukalyptus, peppermynte, frankincense, opopanax, myrra, furu, gran, gurkemeie og ingefær.

Hudpleie

Behandling av mange ulike hudproblemer har lang tradisjonell bruk på New Zealand, og det har begynt å komme forskningsrapporter om manuka innen hudpleie.

Aromaterapeutisk brukes manuka blant annet i forbindelse med akne, kutt og sår.

For bruk i hudpleie kan manuka eterisk olje blandes i baseoljer som nyperoseolje og ringblomstolje.

Selv om effektene av dyreforsøk ikke nødvendigvis er direkte overførbare til mennesker, viser forsøk at manuka er undersøkt for mulige effekter knyttet til UVB-stråling og aldring av huden.

Aromaterapeutisk bruk

• Hudpleie: Verkebyller, liggesår, blemmer, furunkler, brannskader, sprukken hud, flass, dermatitt, eksem, fet hud, kviser.
• Sirkulasjon, muskler og ledd: Smerter og verk, muskelkrampe, stive ledd, forstuing, revmatisme.
• Åndedrettssystemet: Forkjølelse, influensa, astma, tykt slim, høysnue.
• Immunsystemet: Generelt styrkende.
• Nervesystemet: Nervøsitet, svake nerver.

Tradisjonell bruk

Manuka vokser over store deler av New Zealand, og har vært en del av den tradisjonelle folkemedisinen blant maoriene for en rekke lidelser.

Barken brukes tradisjonelt ved hudsykdommer, som smertedempende middel og som munnvask. Den ble også tygget for sine beroligende egenskaper.

Bladene kokes tradisjonelt til te ved høy feber og dysenteri.

Frøene ble brukt for å behandle fordøyelsesproblemer.

Diebarn ble gitt «pai manuka» – den hvite gummiaktige harpiksen fra treet, som også er blitt brukt som salve på brannskader.

Kilder og referanser

[1] Hudinfeksjon hos mennesker forårsaket av Molluscum contagiosum-viruset.

[2] Triketoner er et molekyl som inneholder tre grupper av ketoner.

Sikkerhet og advarsler

Farer: Ingen kjente
Kontraindikasjoner: Ingen kjente
Skadelige hudreaksjoner: Ingen kjente
Systemiske effekter: Har ikke vist signifikant cytotoksisk effekt på menneskeceller in vitro
Kreftfremkallende/krefthemmende egenskaper: Inneholder ingen kjente karsinogener. β-Elemene har vist krefthemmende egenskaper.