Om planten

Lakris er opprinnelig fra det sør-østlige Europa, Sentral- og Sørvest-Asia. Røttene høstes om høsten fra og med det fjerde året i vekst.

Navnet glycyrrhiza kommer fra det greske glykos – søt – og rhiza – rot.

Tradisjonell bruk

Lakrisrot har utrolig mange medisinale egenskaper, men først skal vi gå gjennom den tradisjonelle bruken av denne fantastiske planten. Den er ekstremt omfattende, men vi kan nevne:

Kjent som gancao i kinesisk medisin, har lakrisrot en over 3000 år lang tradisjon som medisinal plante. Den anvendes i 50 % av formlene innen TCM (Traditional Chinese Medicine), noe som stadfester den utrolig viktige statusen lakrisrot har som et synergisk og harmoniserende middel.

Den brukes i små mengder, primært for å styrke og regulere fordøyelsen, som generell Qi tonic og spesielt Spleen Qi. Ellers som slimløsende og hostedempende middel for lungene, redusere overdreven varme og feber og avgiftende middel (brukes direkte som et middel mot forgiftning, samt for å redusere skadelige bivirkninger fra andre sterke planter i formler, spesielt alkaloider). Kontrollerer løs mage, motvirker utmattelse, manglende appetitt, og mange andre problemer knyttet til fordøyelsessystemet.[3]

Som innen TCM, er lakrisrot den mest anvendte planten i det japanske helsesystemet kampo – hvor den er spesielt respektert som et middel for leverproblemer, mens i Sør-Korea brukes den for å behandle forkjølelse og hoste.

Innen det indiske helsesystemet ayurveda anses lakrisrot som kjølende, tonisk, mykgjørende, slimløsende, vanndrivende og som et mildt laksativ. Anvendes for å behandle forgifninger, sår, sykdommer knyttet til leveren, blæren og lungene. For enhver betennelse i kroppens slimhinner. For hoste, sår hals, halsbetennelser, feber og som et generelt tonikum for svakhet etter lang sykdom, spesielt knyttet til lungene og fordøyelsessystemet. Barken brukes for å behandle gonorre, men hele planten brukes mot hepatitt B infeksjoner. Frukten og røttene er et middel for å øke produksjonen av sædceller. Også innen ayurveda er lakrisrot en synergist, og brukes i formler for nettopp dette.[4]

Vestlig medisin: en viktig plante innen egyptisk medisin, ofte funnet i gravene deres. Den greske naturfilosofen Theofrastos observerte i det 3. århundre f.Kr. at lakrisrot ble brukt mot astma, tørr hoste og åndedrettsproblemer. Romerne kalte planten liquirritia, som har utviklet seg til dagens liqourice, altså lakris. Lakrisrot var det viktigste middelet mot hoste og bronkitt i Romerriket. Lakrisrot var også en viktig plante i middelalderen, og svært vanlig i de fleste urtehager.

Innen europeisk plantemedisin ble lakrisrot anvendt for å behandle tørr hoste, tørre slimhinner, betennelser, smertedempende, bakterieinfeksjoner, astma, tunge hoster som kikhoste og bronkitt. De amerikanske eklektikerne anvendte den mot hoste, katarr, urinveisinfeksjoner, diarre og bronkitt.[5]

I det nordlige Spania brukes den fremdeles mot fordøyelsesproblemer.

I Iran anvendes lakrisrot mot forkjølelser, gastralgi (smerte i bekkenet og underlivet), magesår, hemorroider, leversykdommer, magesmerter, leddsmerter, benbrudd og sure oppstøt.[6]

Vi kunne tatt med bruken av lakrisrot i resten av Midt-Østen, Afrika, Asia, Sør-Amerika, men poenget er at uansett hvor lakrisrot vokser, så er det en uhyre viktig plante innen folkemedisinen. Fellesnevneren er ofte problemer knyttet til luftveiene, fordøyelsen og leveren.

Lakrisrot er en fantastisk allsidig plante med et stort spekter av medisinale egenskaper og er sentral innen alle de store medisinale systemene, men brukes sjelden alene. Kun ved helt spesielle problemer tilknyttet binyrene – som binyrebarksvikt (Addisons sykdom) – brukes lakrisrot som hovedmiddel, men da i samråd med en kvalifisert terapeut.

Lakrisrot brukes først og fremst som et synergisk og harmoniserende middel.

Med synergi menes at kombinasjonen av to eller flere deler produserer et utfall som er større enn summen av enkeltdelene. Lakrisrot øker opptaket av virkestoffer fra andre planter – bioavailability som det kalles på engelsk. Den styrker f.eks. de immunstimulerende virkningene av urter som Echinacea betraktelig, og øker opptaket av saponiner fra Panax ginseng.

Lakrisrot har også en synergisk effekt på medikamenter, hvor den har styrket virkningen av medikamenter mot tuberkolose og styrket effekten av oseltamivir (Tamiflu) mot resistente influensavirus. Den reduserer giftige bivirkninger og styrker medikamenter i bruken mot revmatisme.[7]

At lakrisrot også brukes som et harmoniserende middel skyldes både at den søte og behagelige smaken motvirker illesmakende urter og at den virker nøytraliserende på potensielt skadelige virkestoffer i andre planter.

I Kina er laktrisrot bl.a. kjent som «The Great Detoxifier», og brukes innen tradisjonell kinesisk medisin (TCM) for å lindre og motvirker forgiftninger fra pesticider, tungmetaller og farmasøytiske medikamenter. 

Lakrisrot vil bli å finne i mange av våre kommende formler, både for sine gode egenskaper i seg selv – luftveier, lever og galleblære, og fordøyelse, men også for sine synergiske effekter på andre planter hvor den øker opptaket av virkestoffer.

Vi anbefaler generelt å kombinere 2–5 % lakrisrot med andre urtepreparater for å øke effekten. Som et eksempel på harmoniserende effekt, kan den f.eks. mildne de sterkt astringerende egenskapene til rosenrot. For størst mulig opptak av virkestoffer anbefaler vi hovedsakelig inntak av tinkturer i ren form under tungen, og vente minst 10–15 sekunder med å svelge. Men det er ikke alltid så lett med tanke på smak og alkoholstyrke; litt lakrisrot hjelper masse.

Aromateket kommer også på sikt å lage en tinkturformel bestående av planter som har en synergisk effekt på opptak av virkestoffer, og lakrisrot vil spille en sentral rolle her.

Fordøyelse

Et av områdene lakrisrot har en spesifikk funksjon er tilknyttet fordøyelsen, og den finnes i veldig mange forskjellige formler innen plantemedisin. Vi sitter med inntrykket av at lakrisrot kan brukes til nær sagt alle typer problemer tilknyttet fordøyelsessystemet.

Som et eksempel på hvor utbredt lakrisrot er i plantemedisinske formler for fordøyelsen, kan vi nevne Dr. Jill Stansbury’s «Herbal Formularies for Health Professionals. Volume 1. Digestion and Elimination».

Her finnes lakrisrot i formler som «dyspepsia due to excessive stomach acid», «all-purpose teas for IBS*», «tea for IBS with diarrhea predominant», «tea for IBS stimulated by stress», «tea for IBS in allergic individuals», «tea for IBS in association with PMS or hormonal fluctuations», «tincture for colitis with fever», «formula for colitis with bloody diarrhea», «supportive tincture for anorexia nervosa», «sweet and sour alginate 'cordial' for GERD*», «carminative tea for GERD», «demulcent tea for GERD», «tea for GERD due to poor mucosal integrity», «licorice-aloe paste for GERD and esophagitis», «licorice syrup or Barret’s esophagus», «formula for eosinophilic esophagus», «antiviral throat wash», «formula for esophageal ulcers», «demulcent tea for intestinal “dryness'», «tincture for exudative diarrhea», «tincture for infectious diarrhea», “tea for allergic diarrhea», «tincture for hot infectious gastritis», «tea for hot gastritis», «tea for atrophic gastritis», «tea for infectious gastroenteritis with severe diarrhea», «Robert’s formula for ulcers», «tea for gastric ulcers associated with gas and bloating», «tea for bleeding ulcer», «tincture for painful gastric ulcers», «tea for gastric ulcers», «tea for GI bleeding with intestinal infection», «tea for acute pancreatitis featuring chinese herbs», «pain-relieving tincture for acute pancreatitis», «convalescent tincture for pancreatitis», «antifibrotic tea for chronic pancreatitis», «tincture for slow motility with constipation», «Rikkunshito for gastroparesis», «ZhiZhu decoction for gastroparesis», «daily tea for leaky gut».

Dette er altså formler kun for fordøyelsessystemet, og kapittelet er på 40 sider – det illustrerer hvor sentral lakrisrot er for fordøyelsen innen plantemedisin.

Lakrisrot er en av de aller fremste urtene for å motvirke parietalceller,[8]som er ansvarlig for produksjonen av saltsyre. Saltsyre er selvsagt viktig for å eliminere bakterier, men overproduksjon er forbundet med magesår og dyspepsi (sure oppstøt, kvalme, svie).

I tillegg øker lakrisrot antallet slimhinneproduserende begerceller[9]i magen, som bidrar til at fordøyelsesfremmende slimhinner beskyttes mot magesyre.[10]

Lakrisrot har gode virkninger mot Heliobacter pylori, som ofte er årsaken til akutt og kronisk gastritt (magekatarr, betennelse i magesekkens slimhinne), magesår (sår i slimhinnen i magesekken) og gastrisk adenokarsinom (kreft i magesekken).[11]

Det finnes mange ulike varianter av H. pylori, og mange er antibiotikaresistente. Over hele verden registreres en nedgang i effektiviteten av antibiotika,[12] og forskere ser nå på plantesubstanser – inkludert lakrisrot – for å kombinere dem med medikamenter i behandlingen av gastointestiale infeksjoner.

In vitro har lakrisrot og bestanddeler vist sterke hemmende virkninger mot 29 typer H. pylori, og lakrisrot virker signifikant hemmende på H. pyloris evne til å feste seg til vev i magesekken.[13]

I behandlingen av magesår forårsaket av aspirin (acetylsalisylsyre), har lakrisrot i dyreforsøk vist like gode virkninger som medikamentene omeprazol og misoprostol.[14]

Åndedrettsystemet

Det andre området hvor lakrisrot tradisjonelt har hatt en spesielt spesifikk bruk er sykdommer og plager tilknyttet lungene.

En veldig vanlig ingrediens i hostesafter, da den legger seg som et beskyttende lag på slimhinnene og beskytter mot irritasjon, som ved sår hals, sterk hoste, bronkitt og astma. Sterkt antiviral (se under).

Virushemmende

Lakrisrot er bredspektret virushemmende; den hindrer replikasjon, vekst og opptak, spesifikt mot såkalte kappekledde virus, omgitt av et lag lipider, kalt fettmembran.[15] Disse inkluderer herpes-, kopper-, hepanda-, korona-, flaviv-, toga-, filo- og retrovirus som HIV.

Lakrisrot, og spesielt virkestoffet glycyrrhizin, trenger gjennom fettmembranen til virus, som i sin tur sterkt svekker virusets evne til å trenge gjennom våre cellemembraner. Interessant nok er den kjemiske strukturen til glycyrrhizin svært lik kolesterol, noe som gjør at den tas svært raskt opp av kroppen (og virker styrkende på celleveggene, i motsetning til virus).

Innen plantemedisin anvendes lakrisrot mot alle typer influensa, lungebetennelse, meningoencefalitt, SARS, encefalitt, og er å finne i veldig mange formler mot virus.

Lakrisrot brukes også mot bakterielle problemer; i munnhulen og slimhinnene, og spesielt i fordøyelseskanalen og luftveiene. Glycyrrhizin har vist seg å være 10 ganger mer virksom mot hepatitt A-viruset enn ribavirin (antiviral medisin).[16]

Hormonsystemet[17] og binyrene

Lakrisrot anses normalt ikke som et adaptogen, men terapeuten David Winston argumenter for at den er et atypisk adaptogen. Alle adaptogener reduserer forhøyede nivåer av kortisol, men den har ikke den effekten hos mennesker (men merkelig nok gjør den det i dyreforsøk). Av den grunn bruker Winston lakrisrot for mennesker med binyrebarksvikt (Addisons sykdom), hvor produksjonen av livsviktige hormoner reduseres. Symptomer er lav energi og utmattelse, manglende matlyst, vekttap, kvalme, lavt blodtrykk, depresjon.[18]

Lakrisrot er velkjent for sine kraftige virkninger på binyrene – hormonproduserende kjertler som ligger oppå hver sin nyre. Binyrene produserer over 30 viktige hormoner, bl.a. kortisol, adrenalin og kjønnshormoner.

Lakrisrot er en av de viktigste bestanddelene i formler som tar sikte på å motvirke såkalt binyreutmattelse, eller «adrenal fatigue» som er det mer kjente engelske uttrykket.

Årsaken til dette skal være overdreven stressbelastning på binyrene, hvor en konstant tilstand av «kjemp eller flukt» tapper binyrene for kortisol. Symptomene er lav energi, depresjon, konsentrasjonsvansker, salt- og søtsug. Teorien er forholdsvis omstridt innen skolemedisin, men anerkjent og etablert innen plantemedisin.

Måten lakris motvirker binyreutmattelse er at den bestanddeler i lakris, hovedsakelig glycyrrhizin-syre, hindrer at kortisol omdannes til det inaktive kortison gjennom enzymet 11B-hydroxysteroid dehydrogenease. Inntak av lakris øker altså nivåene av kortisol i kroppen.

Lakrisrot øker produksjonen av mineralkortisoider,[19] øker omvandlingen av kortisol til kortisone, gjenoppretter DHEA[20] og øker nivåene av steroidhormonet aldosteron[21]. Bruken av lakrisrot til problemer tilknyttet binyrene bør utføres i samråd med en kvalifisert terapeut.

Krefthemmende

Lakrisrot forbindes normalt ikke med behandling av kreft, men har vist gode krefthemmende egenskaper in vitro mot en rekke kreftcellelinjer. Indirekte kan lakrisrot være en beskyttende faktor mot kreft, ved at enkelte flavonoider er antimutagene (beskytter mot karsinogener), desmutagene (deaktiverer potensielle karsinogener[22] og antiangiogene (reduserer vekst av nye blodårer).

Immunmodulerende

I tillegg til at lakrisrot øker produksjonen av interferoner,[23]og ender produksjonen av cytokiner,[24] øker lakrisrot opptaket av andre og mer direkte immunmodulerende midler. Lakrisrot i kombinasjon med Echinacea økte fagocytose[25] og effekten var større en ved hver enkelt urt alene – altså en synergisk effekt. Likeledes har lakrisrot vist gode immuncelleaktiverende egenskaper i kombinasjon med Astragalus og Echinacea.[26]

Lakrisrot styrker immunforsvaret ved økt produksjon av T-celler, og tatt i kombinasjon med andre urter bedret den symptomene forbundet med allergisk astma[27] og familiær middelhavsfeber.[28]

Kilder og referanser

• Carole Fisher (2018): Materia Medica of Western Herbs.
• Donald R. Yance (2013): Adaptogens in Medical Herbalism. Elite Herbs and Natural Compounds for Mastering Stress, Aging, and Chronic Disease.
• David Winston (2019): Adaptogens - Herbs for Strength, Stamina, and Stress Relief.
• Stephen Harrod Buhner (2012): Herbal Antibiotics, 2nd Edition: Natural Alternatives for Treating Drug-resistant Bacteria.
• Stephen Harrod Buhner(2013): Herbal Antivirals, 2nd Edition: Natural Remedies for Emerging & Resistant Viral Infections.
• Kerry Bone & Simon Mills (2013): Principles and Practice of Phytotherapy.
• Jill Stansbury (2018): Herbal Formularies for Health Professionals. Volume 1. Digestion and Elimination.

[1] Rolv Hjelmstad: LAKRISROT.

[2] Rolv Hjelmstad: LAKRISROT.

[3] Buhner, Stephen Harrod (2012): Herbal Antibiotics, Natural Alternatives For Treating Drug-resistant Bacteria.

[4] Buhner, Stephen Harrod (2012): Herbal Antibiotics, Natural Alternatives For Treating Drug-resistant Bacteria.

[5] Buhner, Stephen Harrod (2012): Herbal Antibiotics, Natural Alternatives For Treating Drug-resistant Bacteria.

[6] Sharifi-Rad, J. et al. (2021): Glycyrrhiza Genus: Enlightening Phytochemical Components for Pharmacological and Health-Promoting Abilities.

[7] Buhner, Stephen Harrod (2013):Herbal Antivirals, 2nd Edition: Natural Remedies for Emerging & Resistant Viral Infections.

[8] «Parietalcellene skiller ut hydrogenioner (H+) til produksjon av saltsyre med svært lav pH-verdi (ofte under 1). Saltsyren bidrar til å eliminere bakterier som eventuelt måtte følge med inntaket av mat og drikke. Utskillingen stimuleres blant annet av nervus vagus og hormonet gastrin.» SNL.

[9] «Begerceller er encellede (unicellulære) kjertler som forekommer i tarmveggen, luftrør og bronkier. De betegnes som endoepiteliale siden de ligger i epitelet, klemt inn mellom de øvrige epitelcellene i vevsoverflaten. De er gjerne tønne- eller begerformede, derav navnet, og produserer slim som tjener som glidemiddel og beskyttelse for det omkringliggende epitelet.» SNL.

[10] Stansbury, Jill (2018): Herbal Formularies for Health Professionals. Volume 1. Digestion and Elimination

[11] Rahnama, M. et al. (2013(): The healing effect of licorice (Glycyrrhiza glabra) on Helicobacter pylori infected peptic ulcers.

[12] Tshibangu-Kabamba, E. & Yamaoka, Y. (2021). Helicobacter pylori infection and antibiotic resistance — from biology to clinical implications.

[13] Bone, K. & Mills, S. (2013): Principles & Practice of Phytotherapy.

[14] Bone, K. & Mills, S. (2013): Principles & Practice of Phytotherapy.

[15] «Kappekledde virus er kledd av en dobbeltsidig fettmembran som legger seg rundt virusets kapsid. Kapsidet kan være enten spiralformet eller ikosaedrisk. Viruset blir kledd med fettkappen når det forlater vertscellen. Denne typen virus er ofte avhengig av kappen for å kunne infisere nye celler. De mest kjente eksemplene på kappekledde virus er influensavirus, hepatitt C og hiv.» SNL.

[16] Stephen Harrod Buhner (2012): Herbal Antibiotics, 2nd Edition: Natural Alternatives for Treating Drug-resistant Bacteria.

[17] Hormonsystem består av hormonproduserende kjertler. Hormonene som produseres skilles direkte ut i blodbanen for å virke på andre organer og den innbyrdes reguleringen som finnes mellom hormonene. SNL.

[18] NHI: Addisons sykdom.

[19] «Mineralkortikoider er en gruppe av hormoner som dannes i binyrebarken og som regulerer saltstoffskiftet, særlig natriumbalansen. Det mest potente naturlig forekommende mineralkortikoidet er aldosteron.» SNL.

[20] «DHEA, dehydroepiandrosteron, er et mellomstadium i produksjonen av androgene hormoner, men har også selvstendig fysiologisk effekt. Konsentrasjonen i blodet er høyest i ungdomsårene og avtar med alderen. DHEA er tillagt gunstig effekt ved flere «aldersproblemer», som hjerte/karsykdommer, kreftsykdommer, diabetes og overvekt.» SNL.

[21] «Aldosteron er et steroidhormon som produseres i binyrebarken. Det virker i nyrene ved å holde natrium og dermed vann tilbake i kroppen og øke utskillelsen av kalium, magnesium og hydrogen. Aldosteron reduserer også utskillelsen av natrium og klorid i svette, spytt og fordøyelsessekreter.» SNL.

[22] Fisher, Carole (2018). Materia Medica of Western Herbs.

[23] «Interferoner (IFN) er en type signalstoffer (cytokiner) som celler i kroppen produserer ved blant annet virusinfeksjoner. Navnet interferon basert på deres evne til å interferere, altså innvirke, med virusinfeksjoner. Senere har det imidlertid blitt klart at interferoner også kan påvirke immunforsvaret på en rekke andre måter som har betydning for bakterieinfeksjoner, autoimmune sykdommer og kreft.» SNL.

[24] «Cytokiner er signalmolekyler som produseres av blant annet hvite blodceller (immunceller). Cytokiner spiller en viktig rolle i betennelsesreaksjoner. Betennelse kan ha mange årsaker, blant annet infeksjoner med bakterier og virus. Noen cytokiner øker graden av betennelse, mens andre senker den.» SNL

[25] «Fagocytose er at encellede organismer og en del dyreceller tar opp faste, ofte forholdsvis store, partikler som – avhengig av hva de består av – eventuelt blir brutt ned og fordøyd inne i cellen […] Fagocyttene griper fatt i det som skal fagocytteres ved hjelp av ulike typer reseptorer de har i cellemembranen til det formålet. I noen tilfeller har andre celler i immunsystemet blinket ut celler, for eksempel bakterier, som skal fagocytteres ved at de har dannet antistoffer mot bakteriene.» SNL.

[26] Brush, J. et al. (2006): The effect of Echinacea purpurea, Astragalus membranaceus and Glycyrrhiza glabra on CD69 expression and immune cell activation in humans.

[27] Haggag, EG. et.al (2003): The effect of a herbal water-extract on histamine release from mast cells and on allergic asthma.

[28] Haggag, EG. et.al (2003): The effect of a herbal water-extract on histamine release from mast cells and on allergic asthma.