Hot
Ny
Forhåndsbestill
Utsolgt

Rosenrot tinktur 1:2 ekstrakt


PRODUKTTYPE: Tinktur

279,00 kr

⏳ Salget avsluttes om {timer}

Kjøp for 1.500,00 kr og få gratis frakt
PRODUKTINFORMASJON
Les mer
Kilder og referanser
PRODUKTINFORMASJON

Rhodiola rosea

  • Opprinelse: Altai-fjellene i Russland
  • Styrke: 1:2
  • Alkoholprosent: 40
  • Alkohol anvendt: etanol 99,5 %
  • Innhold: 50 ml
  • Plantedel: røtter
  • Tonisk dose: 0,8 ml (ett trykk på pipetten), 3 ganger daglig
  • Akutte tilstander: rosenrot er primært et styrkende middel
  • Klasse: adaptogen
  • Forbehold: rosenrot er ekstremt astringerende (sammentrekkende) – kan tas rent, men det anbefales å kombinere med andre tinkturer for å balansere dette.

Hvordan er tinkturen laget?

Vi lagde 3 batcher hvor etanolprosenten varierte fra 40 – 80 % for å trekke ut forskjellige virkestoffer mest mulig effektivt. Alle batchene ble blandet sammen i etterkant. Styrkeforhold 1:2 betyr at for en del plantemateriale ble det brukt 2 deler væske. Normal styrke er 1:5, derfor er anbefalt inntak for denne tinkturen lavere enn vanlig (50 ml 1:2 tinktur tilsvarer 125 ml 1:5).

Bruk av en såkalt soxhlet extractor er også en betydelig mer effektiv metode for å trekke ut virkestoffer på enn den konvensjonelle metoden, hvor man lar plantematerialet trekke i væske over 2–4 uker. Resultatet ved bruk av dette ekstraksjonsapparatet blir en svært konsentrert og potent tinktur.

Lost Empire Herbs har laget en video på hvordan en soxhlet extractor fungerer: Soxhlet Extraction - How to Make Herbal Tinctures Strong and Faster with a Soxhlet Extractor.

Rosenrotens egenskaper

Rosenrots egenskaper og virkninger har blitt sidestilt med andre «kongelige» adaptogener som Eleuthero og Panax ginseng. En av de fremste egenskapene til rosenrot er dens evne til å øke mental og fysisk ytelse – den har blitt omfattende brukt av russiske idrettsutøvere og kosmonauter for å øke energinivåene.

Vi skal gå mer i dybden på rosenrots egenskaper, men kort oppsummert er de som følger. Studier tyder på at rosenrot:

  • Øker fysisk utholdenhet, arbeidsproduktivitet, levetid og forkorter restitusjonstiden mellom harde treningsøkter. Rosenrot stimulerer muskel-ATP,[1] kreatinfosfat-syntese, glykogensyntese i muskler og lever, muskelproteinsyntese og anabolsk aktivitet. Studiene inkluderer både vanlige folk og olympiske idrettsutøvere.[2]
  • Er hjertebeskyttende – regulerer hjerterytmen etter intens trening og kontrollerer stressrelaterte kardiovaskulære tilstander. Rosenrot beskytter hjertet mot stress og hjertearytmier, og er sterkt antioksiderende.
  • Forbedrer nervesystemet og mentale funksjoner – inkludert hukommelse og læringskapasitet– ved å øke blodtilførselen til hjernen og musklene. Virker også litt som antidepressiva ved å motvirke angst og psykisk utmattelse.
  • Balanserer nervesystemet og det endokrine system. Motvirker akutt stress.
  • Er antikatabolsk (motvirker nedbrytingen av muskelproteiner) og anabolsk.
  • Er antimutagenisk,[3] antikarsinogent,[4] antimetastatisk[5]
  • Beskytter mot høydesyke, forbedrer søvn, åndedrett og utmattelse forbundet med høyde.[6]
  • Er en sterk antioksidant, spesielt i form av etanolbasert tinktur.[7] Motvirker oksidativt stress og muskelsvinn under trening og hard fysisk aktivitet[8]
  • Er betennelsesdempende[9]
  • Beskytter leveren[10]
  • Er antibakteriell, spesielt gram-positive bakterier[11]
  • Er antidiabetisk og øker produksjonen av insulin[12]
  • Motvirker lungeskader i pulmonal arteriell hypertensjon (PAH, høyt blodtrykk i lungene)[13]
Les mer

Om rosenrotplanten

Rosenrot liker seg i høyden eller i kalde områder. Den vokser i det østlige Russland, deler av Kina, Tibet, og i de nordlige delene av Europa, USA og Canada. Det finnes mange varianter av Rhodiola, flere av dem med gode medisinale egenskaper[14], men R. rosea regnes som den kraftigste.[15]

Rosenrot er typiske sukkulenter med tykke grå-grønne blader fulle av fuktighet, og avhengig av arten er blomstene gule, rosa, røde eller oransje. Den har et ganske stort rotsystem hvis den vokser i næringsrik jord. Selve ordet rosenrot har den fått fra den roseaktige aromaen fra røttene.

Etterspørselen har økt kraftig de siste tiårene, og det er i større grad forsøk på å dyrke rosenrot kommersielt i områder hvor den vokser, spesielt i Finland, Bulgaria og Canada. Den gir lav avkastning – 3 tonn per hektar – og det er arbeidsintensivt arbeid. I tillegg kan den ikke høstes før etter 5 år, og frøene er notorisk vanskelige å spire. I Finland klarer de å oppnå nesten 100 % spirerate ved å plante frøene i en blanding av sand og torv, og deretter la brett med frø stå ute under snøen hele vinteren før de tas inn i drivhus om våren.

Norge har kanskje den største bestanddelen av vill rosenrot i verden, men dessverre blir lite høstet og det er lite kommersiell dyrking av rosenrot i Norge. Med kilopris på godt over 1000,– så er potensialet enormt for norsk rosenrot, som regnes for å ha svært høy kvalitet.

Plantekjemi

Det er seks distinke grupper av virkestoffer i rosenrot[16]:

  • Fenylpropanoider: rosavin, rosin, rosarin (disse er unike for R. rosea)
  • Derivater av fenyletanol: salidrosid[17] (rhodiolosid) og tyrosol
  • Flavonoider: rodiolin, rodionin, rodiosin, acetylrodalgin, tricin
  • Monoterpener: rosiridol, rosaridin
  • Triterpener: daucosterol, beta-sitosterol
  • Fenolsyrer: chlorogensyre, hydroksycinnaminsyre og gallinsyre

Rosenrot inneholder også eteriske oljer, hvor geraniol er den viktigste årsaken til den roseaktige aromaen fra røttene. Det var Carl von Linné som først ga den navnet Rhodiola rosea, men vi finner at den romerske militærlegen og botanikeren Dioskorides omtalte den i 77 e.Kr. som rodia riza.

For øvrig beskrev Linné rosenrot som en astringent for behandling av brokk, leucorrhoea (vaginal utflod), hysteri, impotens og hodepine, og i 1755 ble rosenrot inkludert i den første svenske farmakopé.

Tradisjonell og moderne bruk

Det blir ofte hevdet at rosenrot i lang tid har vært en del av TCM (tradisjonell kinesisk medisin) og Ayurveda, men få litterære kilder som støtter denne påstanden.

Det finnes imidlertid kilder på at den har vært den del av russisk folkemedisin, da for å øke fysisk utholdenhet, produktivitet, levetid, motstand mot høydesyke og utmattelse, depresjon, anemi, impotens, fordøyelsesproblemer, infeksjoner og nerveproblemer. Som medisinal plante er det først og fremst russerne som har introdusert rosenrot for verden i stor målestokk, mye grunnet deres interesse for adaptogener.

I 1961 ledet G.V. Krylov – en russisk botaniker og taksonom, en ekspedisjon til Altai-fjellene i det sørlige Sibir, hvor han lokaliserte og identifiserte den «gylne rot» som Rhodiola rosea. Undersøkelser viste at rosenrot beskyttet dyr og mennesker mot mentalt og fysisk stress, toksiner og kulde. Jakten på nye medisiner for å behandle sykdommer som kreft og stråleskader, og for å øke fysiske og mentale prestasjoner, førte til oppdagelsen av rosenrotens kraftige adaptogener, fenylpropanoider, som er unike for planten.[18]

Siden 1969 har R. rosea vært en offisiell del av russisk medisin da den Farmakologiske og Farmakopé kommiteen i det Sovjetiske helseministeriet anbefalte medisinal bruk av rosenrotekstrakt og industriell produksjon av rosenrot – storstilt produksjon startet i 1975. Rosenrot anbefales offisielt i Russland som et stimulerende middel mot asteni ('kraftløshet', 'matthet', 'liten motstandsevne mot påkjenninger'), for somatiske og smittsomme sykdommer, for psykiatriske og neurologiske tilstander, og hos sunne individer for å motvirke utmattelse og for å øke konsentrasjonsevnen, hukommelse og arbeidskapasitet.

I århundrer var stedene hvor man kunne høste rosenrot, godt bevarte familiehemmeligheter, og folket i Sibir brakte rosenrot langs gamle handelsveier fra fjellene i Kaukasus til Georgia, hvor de handlet rosenrot mot vin, frukt, hvitløk og honning. Kinesiske keisere sendte ekspedisjoner til Sibir for å bringe tilbake disse «gylne røttene» til medisinsk bruk.[19] I russiske fjellandsbyer var det også vanlig at en bukett med rosenrøtter ble gitt i gave til brudepar, som tegn på god helse og for å øke fertiliteten.

Ellers drikkes rosenrot som te i Sentral-Asia for å bekjempe forkjølelser og influensa. Mongolske leger bruker rosenrot mot tuberkulose og kreft. Rosenrot (R. sacra) er også en del av tibetansk folkemedisin og brukes for å fremme blodsirkulasjonen, som hostedempende middel, for å støtte hjertet og det kardiovaskulære system, for å beskytte mot slag og for å forhindre høyt blodtrykk.

Vi kan for øvrig anbefale en fascinerende artikkel om høsting av rosenrot i Xinjiang, Kina fra American Botanical Council: Rhodiola Harvest in the ‘Mountains of Heaven’: The Uighur Traders of Xinjiang

Innen vestlig folkemedisin har rosenrot tradisjonelt en liten rolle, men medisinsk bruk av rosenrot dukker opp i vitenskapelige skrifter fra 1725, da i de nordiske landene. Vikingene skal visstnok ha brukt rosenrot for å øke sin fysiske styrke og utholdenhet.[20] I Alaska ble roten spist av urinnvånerne mot munnsår, tuberkulose, mageknip og fordøyelsesproblemer.

Rosenrot i Jotunheimen

I Sverige ble rosenrot anerkjent som et plantemedisinsk produkt i 1985, og har blitt beskrevet som et middel mot utmattelse i Fytoterapi: vaxbaserade lakemedel.[21] Rosenrot er også beskrevet som en plante med stimulerende virkninger i farmakologiske tekster, og i den svenske legemiddelhåndboken nevnes rosenrot som et av de mest anvendte sentralstimulerende midlene i gruppen av offisielle plantemedisinske produkter.

Vitenskapelig forskning

Siden 1960 har over 200 farmalogiske, fytokjemiske og kliniske studier blitt publisert om rosenrot, mesteparten i Russland og de skandinaviske landene:

Nevrobeskyttende og stressdempende

Kanskje den mest kjente egenskapen til rosenrot er dens virkninger mot asteni, som kan oversettes til ‘kraftløshet', 'matthet', 'liten motstandsevne mot påkjenninger’. Dette inkluderer nedsatt arbeidskapasitet forårsaket av fysisk og psykisk stress, dårlig søvnkvalitet, dårlig appetitt, irritasjon, høyt blodtrykk, hodepiner, o.l. Rosenrot har evnen til å virke kognitivt stimulerende, emosjonelt beroligende, hukommelsesfremmende og beskyttende for hjernens funksjoner.[22]

  • 170 mg standardisert rosenrotekstrakt ble over 14 dager administrert til 56 sunne leger (24-35 år) som jobbet nattevakt. En statistisk signifikant forbedring på parametre som konsentrasjonsevne, visuell og auditiv oppfatning, korttidshukommelse og assosiativ tenkning ble målt i «rosenrotgruppen» sammenliknet med placebo. Den økte mentale prestasjonen gikk tilbake til normale nivåer etter at inntaket opphørte.[23]
  • Over 100 personer som led av alvorlig stress ble administrert 200 mg rosenrotekstrakt over en periode på fire uker. Stress-symptomer, stressrelaterte funksjonshemninger på jobb, sosialt og familieliv og funksjonelle svekkelser ble brukt som parametere. Alle resultater viste en signifikant og jevn økning i forbedring av stress-symptomer, utmattelse, livskvalitet, humør, konsentrasjon, uførhet, funksjonell svekkelse og generell terapeutisk effekt.[24]
  • I to separate studier undersøkte Spasov og kolleger effekten av rosenrot på studenter under deres eksamensperiode. Under den første studien ble 40 studenter tilfeldig utvalgt til å innta 50 mg rosenrotekstrakt to ganger daglig eller placebo. Rosenrotgruppen viste signifikante forbedringer på fysisk prestasjon, nevro-motoriske funksjoner, mental prestasjon og generell helsetilstand. Det ble også målt betydelig reduksjon i mental utmattelse, bedre søvnkvalitet og redusert behov for søvn, mer stabilt humør og større motivasjon til å studere.[25]
  • I en oppfølgingsstudie fikk 60 studenter enten 660 mg rosenrotekstrakt eller placebo i 20 dager. Rosenrotgruppen viste en tydelig økning i fysisk arbeidskapasitet, koordinasjon, kinestetisk følsomhet,[26] generell helsetilstand og en nedgang i utmattelse og «situasjonsbetinget angst».[27]
  • En tysk undersøkelse av 330 pasienter som led av utbrenthet (utmattelse, depresjon, søvnløshet og lavt prestasjonsnivå) og ble gitt rosenrot over en periode på åtte uker, viste en betydelig forbedring av symptomene på utbrenthet.[28]
  • En liknende undersøkelse hvor 60 deltakere med kronisk utmattelsessyndrom ble gitt 576 ml rosenrotekstrakt daglig i fire uker, var resultatet betydelig mindre utmattelse og økt metal prestasjon – spesielt konsentrasjonsevnen – og redusert kortisolrespons mot stress.[29]
  • En studie hvor 118 pasienter som led av utbrenthet ble gitt 200 mg rosenrotekstrakt i åtte uker, viste bemerkelsesverdige resultater allerede etter en ukes bruk, og signifikant forbedring etter åtte uker.[30]
  • Til slutt kan vi tilføye enn studie hvor også 118 pasienter som led av utbrenthet, ble gitt 400 mg rosenrotekstrakt over en periode på tolv uker. Også her ble det registrert betydelig forbedring etter en ukes bruk, og konklusjonen var at rosenrot ga positive resultater med tanke på konsentrasjon, ro og godt humør.[31]

Rosenrots evne til å øke kroppens generelle immunforsvar og dens nevrobeskyttende egenskaper har primært blitt tillagt rosenrotens evne til å påvirke nivåene og aktiviteten til flere deler av kroppens stressrespons, inkludert monoamine nevrotransmittere[32] som serotonin og katekolaminer,[33] og opioide peptider.[34]

Rosenrot har evnen til å stimulere reseptorene for noradrenalin, serotonin, dopamin og acetylcholine i sentralnervesystemet,[35] samt til å øke effekten av disse nevrotransmitterne i hjernen ved å øke permeabiliteten [36] til blod-hjerne barrieren.[37]

Angst og Depresjon

Oppløftende resultater finnes i behandlingen av mild og moderat depresjon, og angst ved bruk av rosenrot, som understøtter dens tradisjonelle bruk for å behandle stress i form av angst, utmattelse og depresjon. Ved å motvirke psykologisk stressrespons kan rosenrot ha en modererende effekt på angst og humør. [38]

  • I en liten pilotstudie som undersøkte rosenrotens effekt (340 mg ekstrakt) på 10 deltagere diagnostisert med generalisert angstlidelse (GAD) over en periode på 6 måneder, viste resultatene en signifikant forbedring i symptomene (irritasjon, bekymring, anspenthet og dårlig søvnkvalitet).[39]
  • En åpen undersøkelse av 80 pasienter med milde angstsymptomer ble inndelt i to grupper – en gruppe som mottok 400 mg rosenrotekstrakt daglig i 14 dager, og en kontrollgruppe. Resultatene viste at stress og angst ble betydelig redusert i rosenrotgruppen, og at det samme gjaldt negativt humør, sinne, forvirring og depresjon.[40]
  • En klinisk utprøvning over 6 uker undersøkte effekten av rosenrot på 91 pasienter som led av mild/moderat depresjon. En gruppe fikk 340 mg rosenrotekstrakt daglig, den andre 680 mg, og den tredje var kontrollgruppe. For rosenrotgruppene ble indikatorer som depresjon, søvnløshet, irritasjon og emosjonell ustabilitet, betydelig forbedret. Forfatterne konkluderte at rosenrot viste tydelige anti-depressive egenskaper for pasienter med mild og moderat depresjon.[41]
  • En undersøkelse hvor rosenrot ble sammenliknet med sertraline, en konvensjonell antidepressiva, i behandlingen av mild til moderat depressiv lidelse. 57 pasienter ble inndelt i tre grupper – rosenrot, sertraline og placebo – med en varighet på 12 uker. Rosenrotgruppen hadde 1,4 ganger odds for bedring, mens sertraline hadde 1,9 ganger odds for bedring. Selv om rosenrot viste lavere antidepressiva-effekt enn sertraline, så hadde den også betydelig færre negative bivirkninger og var mye bedre tolerert, noe som indikerer at rosenrot kan ha en rolle i behandlingen av milde og moderate depressive lidelser.[42]
  • Til slutt kan vi tillegge en nylig studie hvor rosenrot også ble sammenliknet med sertraline hos 100 pasienter med mild til moderat depressiv lidelse. Resultatene viste også her at rosenrot hadde tydelige og signifikante antidepressive effekter, og forbedret livskvaliteten og kliniske symptomer – depresjon, søvnløshet, irritasjon, hos pasientene. Ved høyere doser (600 mg rosenrotekstrakt daglig) over 12 uker ble ytterligere positive effekter observert.[43]
  • Selv om mange undersøkelser har vist positive resultater for mild og moderat depresjon, så har disse vært forholdsvis små, og det er for tidlig å konkludere ut ifra et klinisk ståsted.[44] Forhåpentligvis vil større undersøkelser understøtte rosenrots tradisjonelle rolle som et middel mot psykiske lidelser.

Fysisk styrke og utholdenhet

Rosenrot har lang tradisjon for å styrke arbeidskapasitet og utholdenhet mot fysisk stress. Profesjonelle idrettsutøvere har i flere tiår brukt rosenrot effektivt som et trygt ikke-steroidalt tilskudd for å øke fysisk utholdenhet og bidra til at musklene restitueres raskere.[45]

  • Russiske forskere har påvist at rosenrot reduserer ømme muskler og muskelskader etter trening ved å fremme proteinhydrolyse (fjerner petitbindinger mellom aminosyrer i protein og peptider).[46]
  • En rekke vitenskaplige undersøkelser på både idrettsutøvere og vanlige folk utsatt for maksimale fysiske anstrengelser, har vist at rosenrot øker arbeidskapasiteten og dramatisk reduserer restitusjonstiden mellom intensive treningsøkter.[47]
  • Dyreforsøk antyder at rosenrot aktiverer syntesen av ATP (adenosin-trifosfat, «energidrivstoff») i mitokondriene[48] og stimulerer reparerende energiprosesser etter intens trening.[49] Rosenrot har under hard trening også evnen til å øke oksygenopptaket og kroppens nivåer av glykogen,[50] og generelt kroppens beskyttende forsvarsmekanismer.[51] Andre studier viser at rosenrot øker celleregenereringen og energimetabolismen ved å øke syntesen av ATP, RNA, proteiner og aminosyrer.[52]
  • I en studie hvor rosenrotens virkning på trening og styrke ble evaluert ved bruk av benkpress, ble 10 deltagere gitt 1500 mg rosenrotekstrakt eller placebo i 3 dager, med 500 mg ekstra 30 minutter før trening. Resultatene viste at korttids tilskudd av rosenrot økte deltagernes styrke, og at rosenrot kan øke eksplosiv treningsytelse.[53]
  • En annen studie som undersøkte effekten av rosenrot gitt 1 time før utholdenhetstester – 10 minutters oppvarming oppfulgt av 10 km på ergometersykkel. Resultatene viste av rosenrot senket hjerterytmen og forbedret utholdenheten ved å redusere oppfatningen av innsats. De høyere verdiene av fordøyelsesenzymet amylase i rosenrotgruppen, antyder at rosenrot økte aktiveringen av det sympatiske nervesystemets respons på stress.[54] Likeledes reduserer inntak av rosenrot melkesyrenivåene og parametre på skjelettmuskelskader etter hard trening.[55]
  • Når det gjelder anaerobisk[56] trening, ble 11 fysisk aktive kvinnelige studenter gitt 1500 mg rosenrot eller placebo i 3 dager, i tillegg til 500 mg 30 minutter før anaerobiske øvelser. En rekke forskjellige parametre – kapasitet, styrke, maks prestasjon, totalt utfall – var alle sammen høyere i rosenrotgruppen. Forfatterne konkluderte at rosenrot kan ha ergogene virkninger, dvs. at den øker fysisk prestasjonsevne.[57]
  • Til slutt kan vi nevne en undersøkelse hvor 14 deltakere mottok enten rosenrotekstrakt eller placebo for å undersøke effekten på fysisk ytelse over en periode på 4 uker. Resultatene viste at 3 av 6 parametre (tid til utmattelse, oksygenopptak og CO2 produksjon) ble signifikant forbedret med rosenrot. Konklusjonen var at rosenrot kan forbedre utholdenhetskapasiteten hos unge, friske mennesker.[58]

Det kardiovaskluære systemet

De hjertebeskyttende effektene av rosenrot har blitt gjennomgått i mange pre-kliniske studier. Resultatene antyder at rosenrot beskytter mot stressinduserte hjerteskader, senker nivåene at kardiomyopatiske[59] katekolaminer,[60] syklisk cAMP (Cyclic adenosine monophosphate)[61] og reduserer utslippet av adrenale katekolaminer.[62][63][64]

  • Rosenrotens egenskap til å motvirke hjertearytmier (hjerterytmeproblemer) kan skyldes dens evne til å aktivere opioidreseptorene i hjertemuskelen[65], som er en viktig del for å regulere stress. Rosenrot senker også blodtrykket og hjerterytmen (dyreforsøk).[66]
  • Avslutningsvis nevner vi en meta-analyse av 13 vitenskapelig undersøkelser med totalt 1672 deltakere som tok for seg rosenrotens virkning og sikkerhet for å behandle iskemiske hjertesykdommer (hjerteinfarkt og angina pectoris). Generelt viste resultatene at rosenrotens effektivitet var høyere sammenliknet med andre medikamenter i kontrollgruppene, med statistisk signifikante forskjeller observert både med tanke på symptomatiske og elektrokardiografiske forbedringer. Forfatterne av meta-analysen konkluderte at rosenrot kan ha en positiv effekt i behandlingen av iskemiske hjertesykdommer, enten alene eller i kombinasjon med konvensjonelle medikamenter.[67]

Det har blitt antydet at rosenrot har noen hjertebeskyttende egenskaper som ikke finnes i andre adaptogene planter. Rosenrotens egenskaper for å moderere skader og dysfunksjoner i det kardiovaskulære systemet forårsaket av stress, kan gjøres rosenrot til det foretrukne adaptogenet hos pasienter med høyere risiko for hjertesykdommer.[68]

Antioksidant

Rosenrots antioksiderende egenskaper er nært knyttet til både den hjertebeskyttende evner og generelt som et helhetlig tilskudd for kroppens immunforsvar. Undersøkelser in vivo har bekreftet rosenrotens evne til å forlenge livsforløpet, og det har blitt spekulert i at dette kan skyldes rotens antioksiderende egenskaper.

  • En undersøkelse målte rosenrotens effekt på balansen mellom oksidanter og antioksidanter hos 22 profesjonelle roere (2000 meter maks innsats på en romaskin). Resultatene viste at nivåene av antioksidanter var betydelig høyere i rosenrotgruppen.[69]
  • En rekke forskjellige rosenrøtter har vist antivirale og antibakterielle egenskaper, bl.a. mot hepatitt C viruset,[70]
  • En undersøkelse på maratonløpere indikerte at rosenrot kan beskytte idrettsutøvere mot mottakelighet fra virusinfeksjoner under hard trening. Forfatterne mener det kan ha en sammenheng med rosenrots sterke antioksiderende effekter, da oksidativt stress og høy produksjon av superoksider under harde fysiske påkjenninger, gjør kroppen mer mottakelig for virusinfeksjoner.[71]

Reproduksjonssystemet

Stress er anerkjent som en underliggende årsak til mange lidelser og sykdommer, men er vanligvis oversett som en faktor ved fertilitetsproblemer – til tross for at stress kan blokkere aktiviteten til hypothalamus-hypofyse-tyroidea-aksen – som kontrollerer reproduksjonssystemet.[72] Dette kan føre til at forbindelsen mellom sentralnervesystemet og eggstokkene og forårsake forsinket eller fraværende eggløsning og uregelmessige eller manglende menstruasjon. En bedre stressrespons kan bidra til å reversere eller lege den fysiologiske ubalansen som forårsaker infertilitet.[73]

Rosenrots påståtte positive effekter på reproduksjonssystemet kan ha en sammenheng med plantens sterke antioksiderende egenskaper, da oksidativt stress har fremstått som en viktig faktor i flere svangerskapsrelaterte forstyrrelser, som spontanaborter, embryopatier, svangerskapsforgiftning, fostervekstforstyrrelser, premature fødsler og lav fødselsvekt.[74]

  • Et forsøk in vivo på rotter undersøkte sammenhengen mellom oksidativt stress og infertilitet. I «stressgruppen» med høyt oksidativt stress ble 80 % av rottene infertile. Administrasjon av rosenrotekstrakt reduserte infertiliteten i denne gruppen med 70 %.[75]

Selv om rosenrot tradisjonelt har blitt brukt enkelte steder for å fremme fertilitet, er kliniske undersøkelser på mennesker svært sjeldne, de fleste russisk forsking fra 1970-80-tallet[76][77] (som understøtter rosenrot som et fertilitetsfremmende middel). Oppsummert viste disse undersøkelsene:

  • 40 kvinner med amenoré (manglende menstruasjonsblødninger) ble gitt 100 mg rosenrotekstrakt oralt 2 ganger daglig eller 1 ml flytende ekstrakt intramuskulært i 10 dager (hos noen deltakere ble behandlingssyklusen gjentatt 2-4 ganger). Normal menstruasjon ble gjenopprettet hos 25 kvinner, hvorav 11 ble gravide. Hos de med normal mens ble livmorhulen i snitt utvidet fra 5.5 cm til 7 cm (ansett som normalt) etter behandling med rosenrot.
  • I en åpen studie ble 35 menn med erektil dysfunksjon og/eller tidlig sædavgang gitt 150-200 mg over en periode på 3 måneder. Hos 26 av 35 menn (74 %) var resultatet forbedret seksuell funksjon, normalisering av prostatavæske og en økning av 17-ketosteroider i urinen.[78]
  • En nyere undersøkelse så på effekten av et urtepreparat som er en blanding av rosenrotekstrakt og klaseormedrue (Actaea racemosa), Menopause relief EP®, på 220 kvinner med menopauseproblemer over en periode på 12 uker. Studien fant at preparatet var signifikant mer effektivt enn klaseormedrue alene eller placebo på livskvalitet, både med tanke på emosjonell og fysisk velvære.[79]

Krefthemmende

Ekstrakter av rosenrot har begrenset veksten av brystkreft. I en undersøkelse med 130 pasienter med brystkreft som undergikk kjemoterapi med påfølgende munnhuleplager (chemotherapy-induced oral mucositis), returnerte antallet hvite blodlegemer til normale nivåer raskere til normalen etter 14 dager etter oralt inntak av rosenrot. Undersøkelsen viste også at rosenrot styrket immunforsvaret og reduserte antallet munnhulesår i disse pasientene.[80]

Kilder og referanser

Kilder og referanser

[1] «ATP er en energirik kjemisk forbindelse som er involvert i alle energikrevende prosesser i alt som lever. ATP er involvert i alle kroppsfunksjoner som krever energi, som muskelsammentrekninger, overføring av signaler i nerver, hjertets funksjon, transport av stoffer gjennom cellevegger, opprettholdelse av kroppstemperaturen og mer. ATP kan oppfattes som en universell energileverandør i alle celler og vev». SNL.

[2] Yance, Donald R. (2013): Adaptogens in Medical Herbalism. Elite Herbs and Natural Compounds for Mastering Stress, Aging, and Chronic Disease.

[3] Salikhova, R.A. et.al (1997): Effect of Rhodiola rosea on the yield of mutation alterations and DNA repair in bone marrow cells.

[4] Li, Y. et.al (2017): Rhodiola rosea L.: an herb with anti-stress, anti-aging, and immunostimulating properties for cancer chemoprevention.

[5] Bocharova, O.A. et.al (1995): The effect of a Rhodiola rosea extract on the incidence of recurrences of a superficial bladder cancer (experimental clinical research.

[6] Za. H. et.al (2002): The effect of rhodiola and acetazolamide on the sleep architecture and blood oxygen saturation in men living at high altitude.

[7] Kosakowska, O. et.al (2018): Antioxidant and Antibacterial Activity of Roseroot (Rhodiola rosea L.) Dry Extracts.

[8] Sist, P. et.al (2018): Rhodiola rosea, a protective antioxidant for intense physical exercise: An in vitro study.

[9] Pu, W. et.al. (2020): Anti-inflammatory effects of Rhodiola rosea L.: A review.

[10] Udintsev, S.N., Krylova, S.G. & Fomina, T.I. (1992): The enhancement of the efficacy of adriamycin by using hepatoprotectors of plant origin in metastases of Ehrlich's adenocarcinoma to the liver in mice.

[11] Kosakowska, O. et.al (2018): Antioxidant and Antibacterial Activity of Roseroot (Rhodiola rosea L.) Dry Extracts.

[12] Molokovskiĭ, D.S. et.al (1989): The action of adaptogenic plant preparations in experimental alloxan diabetes.

[13] Kucinskaite, A. et.al (2004): Experimental analysis of therapeutic properties of Rhodiola rosea L. and its possible application in medicine.

[14] Eksempler er Rhodiola integrifolia, R. crenulate, R. cretinii, R. imbricata, R. imbricata, R. rhodantha, R. tibetica, R. quadrifida.

[15] Områder hvor Rhodiola (alle varianter) vokser:

  • Asia: China (Gansu, Hebei, Jilin, Shanxi, Sichuan, Xinjiang), Kazakhstan and Uzbekistan; Mongolia
  • Russian Federation (Altai, Eastern Siberia, Kamchatka, Khabarovsk, Magadan)
  • Europe: Austria; Bulgaria; Czechoslovakia; Finland; France; Greenland; Iceland; Ireland; Italy; Norway; Poland, Romania; Russian Federation (European part); Spain; Sweden; United Kingdom; Yugoslavia
  • North America: Canada (British Columbia, Northwest Territory, Yukon Territory); United States (Alaska, California, Colorado, Idaho; Minnesota, Montana, Nevada, New Mexico, New York, Oregon, Tennessee, Utah, Virginia, Washington, Wyoming)

Brown, R.P., Gerbarg, P.L. & Ramazanov, Z (2002).: Rhodiola rosea: A Phytomedicinal Overview.

[16] Brown, R.P., Gerbarg, P.L. & Ramazanov, Z (2002).: Rhodiola rosea: A Phytomedicinal Overview.

[17] Begrepet salidroside stammer fra Salix (pilefamilien), da salidroside ble isolert første gang i 1927 fra Salix triandra L. (mandelpil).

[18] Brown, R.P., Gerbarg, P.L. & Ramazanov, Z (2002).: Rhodiola rosea: A Phytomedicinal Overview.

[19] Brown, R.P., Gerbarg, P.L. & Ramazanov, Z (2002).: Rhodiola rosea: A Phytomedicinal Overview.

[20] Magnusson B. (1992): Fagringar: Vaxter som berar oss

[21] Sandberg F, Bohlin L. (1993): Fytoterapi: vaxbaserade lakemedel [Remedies based on herbs]. Stockholm, Sweden: Halsokostradets farlag AB

[22] Stojcheva, I.L. & Quintela, J.C. (2022): The Effectiveness of Rhodiola rosea L. Preparations in Alleviating Various Aspects of Life-Stress Symptoms and Stress-Induced Conditions—Encouraging Clinical Evidence.

[23] Darbinyan, V. et.al. (2000): Rhodiola rosea in stress induced fatigue--a double blind cross-over study of a standardized extract SHR-5 with a repeated low-dose regimen on the mental performance of healthy physicians during night duty.

[24] Edwards, D. et.al (2012): Therapeutic effects and safety of Rhodiola rosea extract WS® 1375 in subjects with life-stress symptoms--results of an open-label study.

[25] Spasov, A. et.al (2000): A double-blind, placebo-controlled pilot study of the stimulating and adaptogenic effect of Rhodiola rosea SHR-5 extract on the fatigue of students caused by stress during an examination period with a repeated low-dose regimen. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/10839209/

[26] Kan oversettes til kroppslig følsomhet, «evne til å fornemme muskelbevegelser, kroppsdelenes tyngde, deres stilling i forhold til hverandre osv.; muskelsans». NAOB.

[27] Spasov, A. et.al. (2000): The effect of the preparation rodakson on the psychophysiological and physical adaptation of students to an academic load.

[28] Goyvaerts, B. & Bruhn, S. (2012): Rhodiola rosea-Spezialextrakt SHR-5 bei Burn-out und Erschöpfungssyndrom.

[29] Olsson, E. M. et.al (2009): A randomised, double-blind, placebo-controlled, parallel-group study of the standardised extract shr-5 of the roots of Rhodiola rosea in the treatment of subjects with stress-related fatigue.

[30] Lekomtseva, Y. et.al (2017): Rhodiola rosea in Subjects with Prolonged or Chronic Fatigue Symptoms: Results of an Open-Label Clinical Trial.

[31] Kasper, S. & Dienel, A. (2017): Multicenter, open-label, exploratory clinical trial with Rhodiola rosea extract in patients suffering from burnout symptoms.

[32] Monoaminer er en gruppe kjemiske stoffer, aminer, som bare inneholder én aminogruppe. En rekke monoaminer dannes i kroppen fra aminosyrer, og flere av disse såkalte biogene aminene spiller en fundamental rolle som signalstoffer i hjernen (nevrotransmittere). Blant de viktigste monoaminene som fungerer som signalstoffer kan nevnes noradrenalin, dopamin, serotonin og histamin. SNL.

[33] Noen viktige katekolaminer er adrenalin, noradrenalin og dopamin. Alle disse tre er signalstoffer i nerveceller (nevrotransmittere). I kroppen brukes katekolaminene som hormoner og nevrotransmittere. De virker på nervesystemet, hjerte- og karsystemet, på stoffskiftet, kroppstemperaturen og den glatte muskulaturen. SNL.

[34] Et opioid peptid er et peptid som har evnen til å binde seg til opioidreseptorer i kroppen. Opioide peptider er altså opioider i likhet med morfin. Kroppen lager noen opioide peptider selv, i form av endorfiner, enkefaliner og dynorfiner. Wikipedia.

[35] van Diermen, D. et.al (2009): Monoamine oxidase inhibition by Rhodiola rosea L. roots.

[36] Permeabilitet er et uttrykk for cellemembranens gjennomtrengelighet for ulike stoffer. Permeabiliteten er av fundamental betydning for opptak og transport av stoffer i celler eller mellom celler. SNL.

[37] Amsterdam, J.D. & Panossian, A.G. (2016): Rhodiola rosea L. as a putative botanical antidepressant.

[38] Stojcheva, I.L. & Quintela, J.C. (2022): The Effectiveness of Rhodiola rosea L. Preparations in Alleviating Various Aspects of Life-Stress Symptoms and Stress-Induced Conditions—Encouraging Clinical Evidence.

[39] Bystritsky, A. et.al (2008): A pilot study of Rhodiola rosea (Rhodax) for generalized anxiety disorder (GAD).

[40] Cropley, M. et.al (2015): The Effects of Rhodiola rosea L. Extract on Anxiety, Stress, Cognition and Other Mood Symptoms.

[41] Darbinyan, V. et.al (2007): Clinical trial of Rhodiola rosea L. extract SHR-5 in the treatment of mild to moderate depression.

[42] Mao, J. et.al (2015): Rhodiola rosea versus sertraline for major depressive disorder: A randomized placebo-controlled trial.

[43] Gao, L. et.al (2016): Antidepressants effects of Rhodiola capsule combined with sertraline for major depressive disorder: A randomized double-blind placebo-controlled clinical trial.

[44] Konstantinos, F. & Heun, R. (2020): The effects of Rhodiola Rosea supplementation on depression, anxiety and mood – A Systematic Review.

[45] Abidov, M. et.al (2004): Extract of Rhodiola rosea radix reduces the level of C-reactive protein and creatinine kinase in the blood.

[46] Lu, Y. et.al (2022): Effects of Rhodiola Rosea Supplementation on Exercise and Sport: A Systematic Review.

[47] Ishaque, S. et.al (2012): Rhodiola rosea for physical and mental fatigue: a systematic review.

[48] Mitokondriene er cellens «kraftverk» og produserer de energirike forbindelser som cellen trenger til sin virksomhet. SNL.

[49] Abidov, M. et.al (2003): Effect of extracts from Rhodiola rosea and Rhodiola crenulata (Crassulaceae) roots on ATP content in mitochondria of skeletal muscles.

[50] Glykogen er et sammensatt karbohydrat som tjener som energikilde i dyreorganismer. Glykogen er bygget opp av glukose og virker som kroppens lager for glukose, først og fremst i leveren og musklene. SNL.

[51] Lee, F. et.al (2009): Chronic Rhodiola rosea extract supplementation enforces exhaustive swimming tolerance.

[52] Lu, Y. et.al (2022): Effects of Rhodiola Rosea Supplementation on Exercise and Sport: A Systematic Review.

[53] Williams, T. et.al (2021): Effects of Short-Term Golden Root Extract (Rhodiola rosea) Supplementation on Resistance Exercise Performance.

[54] Noreen, E. et.al (2013): The effects of an acute dose of Rhodiola rosea on endurance exercise performance.

[55] Parisi, A. et.al (2010): Effects of chronic Rhodiola Rosea supplementation on sport performance and antioxidant capacity in trained male: preliminary results.

[56] Anaerob kapasitet er evnen til å utføre arbeid som krever mer energi enn det som produseres ved aerobe prosesser. Anaerobe øvelser er altså øvelser som krever mye styrke på kort tid, hvor hjertet ikke klarer å tilføre nok oksygen til musklene. Når den aerobe kapasiteten på denne måten overskrides, og forbrenningen skjer anaerobt, vil du starte å produsere melkesyre som hoper seg opp i muskulaturen. På et tidspunkt blir mengden melkesyre så høy, at muskulaturen stivner og det blir smertefullt og vanskelig (umulig) å fortsette med like høy intensitet. Anaerob trening er derfor kortvarig. Aerob og anaerob trening. NHI.

[57] Duncan, M.J. & Clarke, N.D. (2014): The Effect of Acute Rhodiola rosea Ingestion on Exercise Heart Rate, Substrate Utilisation, Mood State, and Perceptions of Exertion, Arousal, and Pleasure/Displeasure in Active Men.

[58] De Bock, K. et.al. (2004): Acute Rhodiola rosea intake can improve endurance exercise performance.

[59] Kardiomyopatier er en tilstander som skyldes sykelige forandringer i selve hjertemuskelen. SNL.

[60] Katekolaminer er en gruppe kjemiske forbindelser som virker som signalstoffer i kroppen. SNL.

[61] cAMP er et intracellulært signalmolekyl som produseres av enzymet adenylsyklase fra adenosintrifosfat (ATP). SNL.

[62] Maslova, L.V. et.al. (1994): The cardioprotective and antiadrenergic activity of an extract of Rhodiola rosea in stress.

[63] Lishmanov, B. et.al (1987): Plasma beta-endorphin and stress hormones in stress and adaptation.

[64] Lee, Y. et.al (2013): Rhodiola-water extract induces β-endorphin secretion to lower blood pressure in spontaneously hypertensive rats.

[65] Headrick, J.P. et.al (2015): Opioid receptors and cardioprotection – ‘opioidergic conditioning’ of the heart.

[66] Lee, Y. et.al (2013): Rhodiola-water extract induces β-endorphin secretion to lower blood pressure in spontaneously hypertensive rats. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23192943/

[67] Yu, L. et.al (2014): The efficacy and safety of Chinese herbal medicine, Rhodiola formulation in treating ischemic heart disease: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials.

[68] Stojcheva, E. & Quintela, J.C. (2022): The Effectiveness of Rhodiola rosea L. Preparations in Alleviating Various Aspects of Life-Stress Symptoms and Stress-Induced Conditions—Encouraging Clinical Evidence.

[69] Skarpanska-Stejnborn, A. et.al (2009): The influence of supplementation with Rhodiola rosea L. extract on selected redox parameters in professional rowers.

[70] Gonzalez, G. (2022): Silymarin.

[71] Ahmed, M. et.al. (2015): Rhodiola rosea Exerts Antiviral Activity in Athletes Following a Competitive Marathon Race.

[72] Rivier, C. & Rivest, S. (1991): Effect of stress on the activity of the hypothalamic-pituitary-gonadal axis: peripheral and central mechanisms.

[73] Rooney, K.L. et.al (2018): The relationship between stress and infertility.

[74] Al-Gubory, H. et.al (2010): The roles of cellular reactive oxygen species, oxidative stress and antioxidants in pregnancy outcomes.

[75] Kadioglu, B.G. et.al (2020): The effect of rhodiola rosea root extract on stress-induced ovarian damage, infertility and reproductive disorders in female rats.

[76] Gerasimova, H. (1970): Effect of Rhodiola rosea extract on ovarian functional activity.

[77] Saratikov, A. & Krasnov. E. (1987): Rhodiola rosea is a valuable medicinal plant.

[78] Portnov, A. (2022): 17-Ketosteroids i urinen.

[79] Pkhaladze, L. et.al. (2020): Actaea racemosa L. Is More Effective in Combination with Rhodiola rosea L. for Relief of Menopausal Symptoms: A Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Study.

[80] Loo, W. et.al (2010): Rhodiola algida improves chemotherapy-induced oral mucositis in breast cancer patients.

Rosenrot tinktur 1:2 ekstrakt

Rosenrot tinktur 1:2 ekstrakt

279,00 kr