Aroma og egenskaper

Aromaen er treaktig, tørr og røykaktig med svakt balsamisk undertone. Sammenlignet med virginia- og texasseder oppleves kinaseder som mer røykpreget og mindre «blyantspiss-aktig». Den fungerer utmerket som tørr base i treaktige, lær- og røkelsesdominerte komposisjoner, og kan «stramme opp» runde, balsamiske blandinger. Små doser gir volum og struktur uten å dominere. I hud- og hårpleie brukes den i rensende og deodoriserende formuleringer.

Aromaterapeutisk bruk og egenskaper

Aromaterapeutisk deler kinaseder mange trekk med andre Cupressaceae-oljer: den mukostatiske («tørkende») luftveisprofilen, den beroligende effekten som ofte tilskrives cedrol og widdrol, og en deodoriserende/astringerende innvirkning i hud og hodebunn. Thujopsen/cedren-grunnlaget gir en tydelig renhetsfølelse som passer i rensende blandinger ved fuktige, slimdominerte mønstre (tette bihuler, «tung» luft). På sirkulasjon/lymfe brukes oljen i lave doser i massasjeoljer for venøs og lymfatisk drenasje sammen med sypress og sitrus (grapefrukt), der den skaper ro og struktur. I hud/hodebunn understøtter den balanse ved fet/uren tendens og flass – her er kombinasjoner med tetre og rosmarin (ct. cineole) typiske, mens lavendel avrunder og gjør blandingen hudvennlig.

• Nervesystem: Beroligende, samlende og jordende; kan støtte avspenning og søvnkvalitet (cedrol-assosiert effekt).
  
• Luftveier: Lett slimløsende/«klarende» i tette, fuktige mønstre; nyttig i rensende diffusorblandinger.
  
• Hud/hodebunn: Antiseptisk og deodorerende; brukes i produkter for fet/uren hud, samt i såpe og deodorantblandinger.
  
• Insektrelatert: Tradisjonelt brukt i insektsavvisende formuleringer; røykpreget profil maskerer lukt og kan bidra til avvisning.
  

Psykosomatisk profil

Kinaseder oppleves ofte som «klarende» og sentrerende – en tørr-treaktig base som demper uro uten å bli tung eller sødmefull. Den egner seg når man ønsker en ren, fokusert trebase med subtil røyk.

Bruk og kombinasjoner

Diffusor: 3–6 dråper alene eller med sitrus (bergamott/grapefrukt) for en renere, lysere profil; med frankincense for «røkelsesaktig klarhet». Massasje: 1–3 % for ro og lett drenasje (med sypress og grapefrukt). Hud/hår: 0,3–1,0 % i rensende/deodoriserende formuleringer.

Synergier (med rasjonale): Kinaseder + frankincense + bergamott (rensende, klar og «løftet» trebase); Kinaseder + sypress + grapefrukt (drenasje); Kinaseder + tetre + rosmarin ct. cineole (hud/hodebunn).

• Parfymebase: 0,5–2 % i tre-/lær-/røkelsesakkorder; god «tørkende» motvekt i balsamiske blandinger (labdanum, myrra).
  
• Hud/hår (0,3–1,0 %): I rensende ansiktsoljer/tonere og deodorantblandinger; i sjampo for fet hodebunn.
  
• Såpe/rene dufter: Stabil basenote som tåler såpe; bland gjerne med einerbær, patchouli, lavendel.
  

NB: Prosentene er generelle forslag for ferdig produkt; tilpass etter formål, hudtype og øvrige ingredienser.

Tradisjonell og moderne bruk

Kinaseder har lang bruk i røkelse, parfyme, trebehandling, og er veldig populær i asiatiske spa/badstuer. I moderne tid er den en rimelig og effektiv base for tørre treakkorder i herreparfymeri, og anvendes i hudpleie som deodoriserende/antiseptisk komponent. Studier av kinaseder beskriver profiler dominert av cedren-isomerer, thujopsen og cedrol; oljen har vist antimikrobiell aktivitet i laboratoriemodeller, og sammensetningen støtter dens beroligende og rensende bruksområder (cedrol m.fl.). Kvalitet og lukt varierer merkbart med råstoff og destillasjon, og oljen brukes tidvis som komponent i «cedarwood»-blandinger i internasjonal handel.

Om planten

Cupressus funebris – kalt tåresypress på norsk – er et eviggrønt nåletre i sypressfamilien (Cupressaceae). Arten stammer fra Kina (bl.a. Sichuan, Guizhou, Yunnan) og plantes vidt som pryd- og skogstre. Veden er aromatisk og naturlig motstandsdyktig, og har hatt bruk i konstruksjon, treskjæring og røkelse. Eterisk olje utvinnes ved dampdestillasjon av kjerneved (ofte med innslag av greiner/kvist), og omsettes internasjonalt som «Chinese Cedarwood Oil». Historisk har betegnelsen «cedarwood» ført til forveksling med Juniperus- og Cedrus-oljer; botanikken er imidlertid entydig: C. funebris er en sypress, ikke en einer eller ekte seder.

Om sedertrær og sederoljer

Oljen som utvinnes fra treets kjerneved har vært brukt i alt fra balsamering og renselsesritualer siden «tidenes morgen», til moderne hudpleie og aromaterapi. I dag finnes flere eteriske oljer som selges under navnet «seder» eller «cedarwood», men bare noen få stammer fra de «ekte» sedertrærne i slekten Cedrus.

De ekte sederoljene – Cedrus atlantica (atlasseder) og Cedrus deodara (himalayaseder) – tilhører furufamilien (Pinaceae). De kjennetegnes av høyt innhold av seskviterpenene α-, β- og γ-himachalene, som gir den varme, treaktige duften og mange av de aromaterapeutiske virkningene. Oljen virker balanserende på nervesystemet, avspennende, lymfestimulerende og hudregenererende.

De såkalte «falske» sederoljene – fra Juniperus virginiana (virginiaseder), Juniperus ashei (texasseder), Chamaecyparis lawsoniana (port orford-sedertre) og Cupressus funebris (kinaseder) – tilhører alle sypressfamilien (Cupressaceae), men kommer fra ulike slekter. Selv om de skiller seg taksonomisk fra de ekte sedertrærne, deler de flere aromatiske trekk og historisk bruk, noe som har bidratt til den vedvarende begrepsforvirringen rundt sederoljer.

Kjemisk domineres disse oljene av seskviterpener som cedrol, α- og β-cedrene og delta-cadinene, som gir et tørrere, renere og mer røykaktig aromabilde. De brukes ofte i parfymeri, kosmetikk og hudpleie, og har flere beroligende, antiseptiske og hudregenererende egenskaper. Alle sedertreoljene har en grunnleggende «forankrende» virkning – en duftmessig tyngde som roer sinnet og gir klarhet. Forskjellene mellom slektene gir imidlertid hver olje sin særegne karakter – fra den sødmefylte, harpiksrike dybden i atlas- og himalayaseder til den tørre klarheten i amerikanske og kinesiske varianter.

Kjemisk sammensetning

(Typisk): Seskviterpen-hydrokarboner og -alkoholer dominerer: thujopsen(e), α- og β-cedren, cedrol, cuparen(e) og widdrol; ofte spores også δ-cadinene og beslektede kadinan-derivater. Forholdet mellom cedren-isomerene, thujopsen og cedrol varierer med voksested, råstoff (andel kjerneved vs. kvist) og destillasjonsparametre. Cedrol og beslektede oksygenerte seskviterpener bidrar til den beroligende/sedative profilen; thujopsen og cedren gir den tørre, røykaktige trekarakteren.

Kilder (utvalg)

• Burfield, T. – Cedarwood Oils (Atlas/Himalaya/Virginian/Texas/Chinese): kjemi, lukt og marked.
  
• Holmes, P. – Aromatica Vol. 1: Cedarwood-profil og psykoaromatiske mønstre.
  
• Battaglia, S. – Cedarwood: aromaterapeutisk omtale og slektsdistinksjoner.
  
• Carroll, J.F. et al. (2011). Essential oils of Cupressus funebris… – GC/MS og biologisk aktivitet.
  
• ISO 9843:2002 – Oil of cedarwood, Chinese type (Cupressus funebris) – kvalitetskarakteristika.
  
• Spesifikasjonsark/MSDS (utvalg): INCI/CAS 85085-29-6; tetthet 0,93–0,97; RI 1,495–1,510; flammepunkt ca. 93 °C.