Aroma og egenskaper

Aromaen er tydelig treaktig og harpiksaktig, men mer tørr og røykaktig enn den søtere atlassederen. En diskret, ren kamferaktig toppnote gir et klarere og «tørkende» førsteinntrykk. I parfymeri fungerer himalayaseder som en seig base/fiksativ i treaktige, lær- og amberakkorder, og som tørr motvekt i tette balsamiske blandinger. Den binder sitrus- og kryddernoter, og gir struktur til røkelses- og barnålsakkorder. I hud- og hårpleie brukes den særlig i produkter for fet, uren eller seborréisk hud/hodebunn (balanserende/antiseborréisk profil), samt i rensende kroppsoljer og massasjeoljer.

Aromaterapeutisk bruk og egenskaper

Den aromaterapeutiske bruken er den samme som for atlasseder. Himalayaseders virkning forstås i stor grad via seskviterpen-profilen: himachalener (β/α/γ) gir den tørre, jordende tyngden; himachalol og andre oksygenerte seskviterpener mykner, avrunder og bidrar til velvære i nervesystemet. Klinisk beskrives oljen som stabiliserende ved «spredt energi», overstimulering og indre uro.

• Nervesystem: Beroligende, stabiliserende og styrkende ved stressutmattelse og «nervøs indre uro». Nyttig ved mental overaktivitet og rastløshet; kan fremme fokus og dypere ro i meditasjon.
  
• Luftveier: Slimløsende/mucostatisk ved seigt sekret; støttende ved kronisk bronkitt/kataralske tilstander.
  
• Sirkulasjon/lymfe: Venøs/lymfatisk støtte ved tyngdefornemmelse, lett ødem og stagnerende «fukt».
  
• Hud/hodebunn: Antiseptisk, astringerende og antiseborréisk; anvendes i formuleringer for fet/uren hud og flass.
  
• Insektrelatert: Tradisjonelt brukt som insektavvisende; oljen inngår i naturlige repellent-blandinger.
  

Ayurvedisk perspektiv

I ayurvedisk aromaterapi forstås himalayaseder som varmende, tørkende og stabiliserende. Den reduserer særlig Kapha (fukt/stagnasjon) og kan balansere Vata ved uro/«spredt energi» når den kombineres med jordende basenoter. Bruksområder inkluderer tretthet med tunghetsfølelse, slimoppbygging i luftveier, og hud med overskudd av talg/fukt.

Bruk og kombinasjoner

• Diffuser (rom): 3–6 dråper alene, eller i blanding med grønn myrt, rosmarin, grapefrukt eller einerbær for klarhet.
  
• Massasjeolje (2–3 %): Med sypress, grapefrukt og einerbær for venøs/lymfatisk støtte; eller med patchouli/klare salvie for nervesystemets balanse ved kronisk stress.
  
• Hud/hodebunn (0,5–1,5 %): I rensende ansiktsoljer/tonere eller hodebunnsserum; kan kombineres med tetre, lavendel eller rosmarin cineol for uren/fet hud og flass.
  
• Damp/innhalasjon: 1–2 dråper i varm damp ved seigt sekret; gjerne sammen med grønn myrt eller niaouli.
  

NB: Prosentangivelser er generelle forslag for ferdig produkt. Tilpass alltid til formål, hudtype og øvrige ingredienser.

Tradisjonell og moderne bruk

I indisk tradisjon er himalayasederens ved og olje brukt ved hudplager, sår, parasittære hudproblemer og som luftveisstøtte. Studier fra India beskriver antimikrobiell aktivitet mot utvalgte bakterier og sopp, anti-inflammatoriske effekter og antispasmodisk (krampeløsende) virkning. Klinisk dokumentasjon på mennesker er begrenset, men prekliniske data og lang tradisjonell bruk underbygger den rensende, beroligende og sirkulasjonsstøttende profilen. I moderne formuleringer brukes oljen i tre- og krydderdominerte parfymer, i hudpleie for fet/uren hud og som naturlig insektavvisende komponent.

Om planten

Himalayaseder er et eviggrønt nåletre i furufamilien (Pinaceae) som naturlig forekommer i vestlige Himalaya (Afghanistan, Pakistan, India, Nepal) i høyder fra ca. 1 500 til 3 200 m. Slaget kan bli over 50 m høyt. Artsnavnet deodara stammer fra sanskrit devadāru – «gudenes tre». Treet har hatt stor økonomisk og kulturell betydning i regionen som byggemateriale (ekstremt motstandsdyktig mot råte) og i religiøse og medisinske kontekster. Kjerneveden er sterkt aromatisk og er råstoffet for eterisk olje. I moderne industri brukes veden til bl.a. stolper, takverk og møbelsnekring, mens oljen benyttes i parfymeri, insektavvisende preparater, hudpleie og aromaterapi.

Om sedertrær og sederoljer

Oljen som utvinnes fra treets kjerneved har vært brukt i alt fra balsamering og renselsesritualer siden «tidenes morgen», til moderne hudpleie og aromaterapi. I dag finnes flere eteriske oljer som selges under navnet «seder» eller «cedarwood», men bare noen få stammer fra de «ekte» sedertrærne i slekten Cedrus.

De ekte sederoljene – Cedrus atlantica (atlasseder) og Cedrus deodara (himalayaseder) – tilhører furufamilien (Pinaceae). De kjennetegnes av høyt innhold av seskviterpenene α-, β- og γ-himachalene, som gir den varme, treaktige duften og mange av de aromaterapeutiske virkningene. Oljen virker balanserende på nervesystemet, avspennende, lymfestimulerende og hudregenererende.

De såkalte «falske» sederoljene – fra Juniperus virginiana (virginiaseder), Juniperus ashei (texasseder), Chamaecyparis lawsoniana (port orford-sedertre) og Cupressus funebris (kinaseder) – tilhører alle sypressfamilien (Cupressaceae), men kommer fra ulike slekter. Selv om de skiller seg taksonomisk fra de ekte sedertrærne, deler de flere aromatiske trekk og historisk bruk, noe som har bidratt til den vedvarende begrepsforvirringen rundt sederoljer.

Kjemisk domineres disse oljene av seskviterpener som cedrol, α- og β-cedrene og delta-cadinene, som gir et tørrere, renere og mer røykaktig aromabilde. De brukes ofte i parfymeri, kosmetikk og hudpleie, og har flere beroligende, antiseptiske og hudregenererende egenskaper. Alle sedertreoljene har en grunnleggende «forankrende» virkning – en duftmessig tyngde som roer sinnet og gir klarhet. Forskjellene mellom slektene gir imidlertid hver olje sin særegne karakter – fra den sødmefylte, harpiksrike dybden i atlas- og himalayaseder til den tørre klarheten i amerikanske og kinesiske varianter.

Kjemisk sammensetning

(Typisk): Oljen domineres av seskviterpen-hydrokarboner og -alkoholer fra himachalene-familien: β-, α- og γ-himachalene; samt oksygenerte derivater som himachalol/allohimachalol. Det forekommer også atlantoner (α/β/γ-atlantone) i varierende mengder, samt mindre andeler cedrol/cedren-isomerer og andre seskviterpener (f.eks. longifolen, ar-curcumen). Profiler varierer med voksested, råstoff og destillasjon. Himachalenene og himachalol antas å bidra vesentlig til de antiinflammatoriske, antispasmodiske og antimikrobielle egenskapene rapportert i litteraturen.

Kilder (utvalg)

• Holmes, P. (2019). Aromatica Vol. 1 – Atlas/Himalayan Cedarwood: terapeutiske mønstre og synergi.
  
• Battaglia, S. (utdrag). Cedarwood – aromaterapeutisk omtale av Cedrus/Juniperus-oljer.
  
• Burfield, T. (2002–2003). Cedarwood Oils (del 1–3): kjemi, luktprofil og handelsstatus (Atlas/Himalaya/Chinese/Texas/Virginian).
  
• Sandeep Kumar et al. (2019). Himalayan (Himachal region) cedar wood (Cedrus deodara) essential oil – review.
  
• Kour et al. (2023). Ethnobotanical uses, phytochemistry og biologisk potensial for Cedrus deodara.
  
• Sharma et al. / Nitika (2020). Himachalener – nyere farmakologiske innblikk (antispasmodisk/antiinflammatorisk).
  
• Tisserand (historisk omtale). Cedarwood (J. virginiana) – tradisjonell bruk og hud/urinveier (kontrast mot Cedrus-oljer).