Ingefær

Innen tradisjonell medisin hører ingefær til de viktigste plantene, og har en monumental stilling innen alle medisinske systemer hvor den har vært tilgjengelig:

1. i Ayurveda (India) kalles den mahaoushandha («den store medisinen») og vishwabheshaja («den universelle kuren»),
2. i tradisjonell kinesisk medisin (TCM), hvor nær halvparten av alle urteremedier inneholder ingefær,
3. i japanske Kampo, og
4. i det gresk-persiske Unani.

Fellesnevneren i alle systemene er at ingefær i stor grad har blitt anvendt mot de samme problemene: særlig smerter, kvalme, ubehag i forbindelse med menstruasjon, betennelser, luftveisinfeksjoner og fordøyelsesproblemer. 

Det latinske ordet for ingefær, zingiber, stammer fra den gammeltamilske ingiver, som henviser til ingefærens rhizom, eller jordstengel[1] som det heter på godt norsk. Jordstengel er den underjordiske delen av stengelen til en plante. Den vokser som regel horisontalt, og likner en del på en rot, men jordstengler utvikler små bladknopper i motsetning til røtter. Skuddene som sendes til overflaten kalles lysskudd.

I tillegg til at ingefæren har terapeutiske egenskaper i seg selv, finnes den i utrolig mange remedier komponert av ulike planter. Mye av grunnen til dette er den synergiske virkningen ingefær har sammen med andre planter; den øker opptaket av virkestoffene, som fra engelsk bioavailability grovt kan oversettes til biotilgjengelighet. 

Aromateket tilbyr tre ingefæroljer: to dampdestillerte eteriske oljer, henholdsvis av den ferske og tørkede jordstengelen og CO2-ekstrahert olje (fra tørket jordstengel). CO2-oljen har en sterk og intens aroma som kan oppleves overveldende for f.eks. astmatikere.

Ved bruk av ingefær som rent aromatisk middel vil vi nok anbefale den eteriske oljen, som har en mer dempet og mildere aroma. Ellers er CO2-oljen ekstremt potent og må brukes med større forsiktighet og varsomhet.

Variantene innen aromaterapi

Innen aromaterapien samsvarer bruken av ingefær i stor grad med den tradisjonelle bruken, og brukes ved smerter og verk i muskler og ledd, artrose, kvalme, fordøyelsesproblemer, for å styrke immunforsvaret, ved tette luftveier, bronkospasmer, epilepsi, leverproblemer, aterosklerose (åreforkalkning), utbrenthet, apati og generelt for å fremme velvære.  

Ingefær er en varm og tørr olje, og virker spesielt godt mot det som innen tradisjonell kinesisk medisin omtales som «fuktige tilstander», altså tilstander hvor kroppen ikke klarer å beskytte seg mot fuktighet, uavhengig av om dette har interne eller eksterne årsaker. Diaré, katarr og «våt» bronkitt er typiske eksempler på intern fuktighet, mens revmatisme og mange andre vintersykdommer forverres av ekstern fuktighet.[1] 

Andre oljer som utvinnes fra ingefærfamilien er:

• Plai (Zingiber cassumunar Zingiber montanum)
• Kardemomme (Elettaria cardamomun L.)
• Gurkemeie (Curcuma longa L.)
• Galangal (Alpinia officinarum)
• Gul ingefærlilje eller Longoze (Hedychium flavescens)
• Spikingefærlije, parfymeingefær eller sanna (Hedychium spicatum)

Innen tradisjonell kinesisk medisin (TCM) deles ingefær i tre ulike kategorier[2]:

• Fersk ingefær – sheng-jiang: brukes først og fremst mot eksterne patogener – kulde og vind-kulde – ofte kjennetegnet av forkjølelse og influensa, hodepine, generelle smerter og verk, tett eller rennende nese.
• Tørket, rå ingefær – gan-jiang: anvendes mot kalde tilstander som dårlig appetitt og svak fordøyelse, kalde lemmer, oppkast og diaré.
• Tørket, hurtig stekt ingefær – pao-jiang: anses som kraftigere enn den rå, tørkede ingefæren, og brukes i tillegg utvortes for å stanse blødninger.

Både den ferske, den tørkede og den raskt friterte roten av ingefær anses alle som varmende, med særlig effekt på fordøyelsessystemet og lungene. Den ferske ingefærroten anses som best for behandlingen av forkjølelse og influensa, smerter, tette bihuler og rennende nese. Den tørkede urten brukes mest mot dårlig appetitt og fordøyelse, dårlig sirkulasjon og kvalme/oppkast. Den friterte roten brukes bl.a. utvortes for å stoppe blødinger.[3]

Innen aromaterapien finnes det i hovedsak også tre ulike typer eterisk ingefærolje[4]:

• Tørket ingefær: Den vanligste ingefæroljen. Denne anbefales spesielt ved fordøyelsesproblemer, urolig mage, i massasjeoljer mot smerter og revmatisme. Den har en tørr, varm og krydret aroma med en anelse skarp toppnote.
• Fersk ingefær: Spesielt god til inhalasjon for å motvirke kvalme, hodepine, luftveisinfeksjoner. Har den sterkeste psykiske virkningen. Aromaen er frisk og varm, med en sitrusaktig toppnote som skyldes at ferskdestillert ingefær har høyere nivåer av geranial (et isomer av citral).
• CO2-ekstrahert ingefær: Inneholder virkestoffene gingerol og shogaol som har kraftige terapeutiske virkninger, spesielt innvortes. Aromaen er den som likner mest på ingefær, men sterk og intens. 

Fersk ingefær

Den ferske ingefæroljen er både sjelden og dyr – kanskje ikke så rart, når man kan dampdestillere over tre ganger så mye materiale med tørket ingefær: 50–100 kg fersk ingefær gir 1 liter eterisk olje. Aromaen av fersk ingefær er betraktelig annerledes – frisk, skarp, søt og med en sitrusaktig toppnote som skyldes innholdet av et isomer av citral; geranial. Aroma en av oljen av fersk ingefær minner om nyhakket ingefær.

Fersk ingefær gir helt klart den mest velegnede ingefæroljen for inhalasjon for å motvirke kvalme, og har en oppløftende psykisk effekt som skal være sterkest for menn. Tørr ingefærolje har en mer baseaktig, tyngre og avdempet aroma.

Fersk ingefærolje er også brukt innen parfyme. 

Innvortes bruk

Ingefærolje metaboliseres godt av leveren og kan tas innvortes, da spesielt for å behandle fordøyelsesproblemer. Den tryggeste måten er å blande den ut i en skje olje eller alkoholbasert tinktur før inntak, ikke hell eteriske oljer i vann. Unntaket er et par dråper ingefærolje i vann som gurglemiddel mot sår hals, selv om det anbefales å først løse opp den oljen i en teskje vodka og deretter ha den i et glass vann. Andre gode alternativer er å blande den i honning, yoghurt eller ha noen dråper på et lite stykke brød.

Som alltid med innvortes bruk av oljer: Prøv med 1 dråpe først, og sjekk nøye for eventuelle negative reaksjoner. Nær alle alvorlige tilfeller av forgiftning ved bruk av eteriske oljer skyldes innvortes inntak. Det er også ekstremt viktig at innvortes bruk av eteriske oljer ikke tas sammen med medikamenter uten samråd med kvalifisert helsepersonell.

Massasje

Ingefærolje tas godt opp av huden gjennom massasje, og brukes spesielt mot ledd- og muskelsmerter, samt over mageregionen for å behandle fordøyelsesplager. Forholdsvis mange kilder hevder også at den hjelper mot menstruasjonssmerter og mangelfull menstruasjon.  

Generelt kan man bruke sterkere blandinger av eteriske oljer jo mindre område som skal behandles: ved massasje eller omslag på for eksempel vonde knær kan man fint bruke 10 % ingefær, men helst ikke over 2–3 % ved kroppsmassasje.

Både eterisk olje og CO2-oljen er ypperlige mot smerter, spesielt ved revmatisme, artritt og osteoartritt – anvend da enten som massasje eller omslag.

Den eteriske oljen er forholdsvis mild for huden; CO2 er mer hudirriterende og må påføres med forsiktighet av de med sensitiv hud. Ettersom det er en varmende olje, bør den ikke brukes under feber eller på varme og betente områder.

Ingefær og aromaterapi

Det kardiovaskulære systemet

Ingefær hører til de mest varmende oljene, og virker stimulerende på hjerte- og sirkulasjonssystemet – den har også en tonisk effekt på hjertet.[5] Aromaterapeutisk brukes ingefær for å stimulere blodsirkulasjonen, kalde hender og føtter, angina pectoris (brystsmerter/hjertekrampe) og hjerteproblemer generelt.

Eterisk olje av ingefær stimulerer dermed også kapillærene, kroppens tynneste blodårer, og revitaliserer og bringer glød til trett og blass hud.

God i kombinasjon med andre sirkulasjonsfremmende oljer som for eksempel svart pepper, sypress, rosmarin ct camphor, bjørk og peppermynte.

Fordøyelsessystemet

Ingefærolje er sannsynligvis det aller mest anbefalte middelet mot reisesyke og morgenkvalme under svangerskap innen aromaterapien: passer godt sammen med andre kvalmedempende oljer som romersk kamille, peppermynte, kardemomme, patchouli, grønnmynte og søt appelsin.[6] [7]

Ingefær brukes mot en rekke fordøyelsesproblemer, som dårlig fordøyelse, flatulens og kronisk gastritt (magekatarr). Kurt Schnaubelt hevder at ingefæroljen er det som på engelsk kalles choleretic, dvs. at den stimulerer galleproduksjonen.

Ingefær har vist seg effektiv for å motvirke post-operativ kvalme og oppkast,[8] motvirke kvalme og oppkast under svangerskap og kjemoterapi.[9] En undersøkelse ved Valley Hospital, Rigdewood, New Jersey i 2006 på ingefærs effekt mot post-operativ kvalme var så effektiv at alle pasienter nå blir tilbudt inhalasjon av ingefær eterisk olje.[10]

In vitro reduserte ingefærolje magesår med 85,1 % (mens gurkemeieolje reduserte tilsvarende 84,7 %).[11]

Innvortes bruk av ingefærolje in vivo har vært effektiv i behandlingen av magesår,[12] ulcerøs kolitt (hvor 400 mg/kg ingefærolje hadde samme effekt som 4 mg/kg prednisolon),[13]

Ingefærolje er også virksom mot Helicobacter pylori – bakterien som forårsaker de fleste tilfellene av magesår og dyspepsi.[14]

Immunsystemet

Ingefæroljen omtales som antiviral og immunstimulerende, og kan derfor være nyttig for å motvirke forkjølelse og influensa i startfasen av utbruddet. Den er imidlertid mindre virksom når infeksjonen har fått fotfeste og blir bakteriell.

Ifølge Peter Holmes har ingefær gode antivirale egenskaper og stimulerer produksjonen av T-lymfocytter, og er derfor nyttig ved tegn til forkjølelse eller influensa. Videre hevder Holmes at ingefær er immunregulerende, og anvendelig for «immune complex disorder» som astma, revmatisk artritt, matallergier og muligens glutenintoleranse.

Åndedrettsystemet

Ingefær anbefales mot ulike tilstander av katarr, hoste, bihulebetennelse og sår hals. Med tanke på ingefærolje er en tørr og varm olje, virker den best ved tilstander kjennetegnet av mye slim og kulde. God i kombinasjon med andre varme oljer som frankincense og kardemomme.

Ingefærolje virker muskelavslappende og utvider bronkiene og dermed øker lufttilstrømningen til lungene med kroniske luftveissykdommer.[15] Her kan man både massere den over brystregionen eller inhalere den direkte.

Ingefær virker best som et hjelpemiddel for åndedrettsystemet, gjerne i kombinasjon med cajeput, eukalyptus, manuka, kunzea, peppermynte, furu og tetre.

Betennelseshemmende og smertedempende

I en undersøkelse med 140 pasienter som led av kronisk smerte i korsryggen, ga massasje med ingefærolje betydelig lavere smerter. Det ble konkludert at videre forskning med ingefærolje i massasjeterapi er anbefalt.[16]

En gruppe på 50 personer med moderate til sterke knesmerter ble behandlet med massasjeolje som inneholdt 1 % ingefærolje og 0,5 % appelsinolje over en tre ukers periode. Denne gruppen ble sammenliknet med en gruppe som kun ble massert med olivenolje, og en tredje gruppe som ikke fikk noen form for massasje. Resultatet var at gruppen som fikk eteriske oljer, hadde overlegent bedre fysisk funksjon og mindre smerter sammenliknet med begge de andre gruppene.[17]

I dyreforsøk har ingefærolje vist lovende resultater mot artritt, hvor den motvirket kronisk leddbetennelse uten negative bivirkninger.

Det synes som at ingefærs betennelseshemmende egenskaper skyldes at den motvirker produksjonen av prostaglandiner, på samme måte som Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) (av eng. non-steroid antiinflammatory drugs).[18] Enkelte mener at det er sannsynligvis shogaoler og 6-, 8-, and 10-gingeroler som har de sterkeste smertedempende egenskapene i ingefæroljen – disse bestanddelene finnes imidlertid kun i CO2-oljen. Likevel er den eteriske oljen også mye brukt innen aromaterapien for behandling av vonde ledd og muskler, spesielt når smertene er av en «kald natur».

Antimikrobiell og antioksidant

Med sine antiseptiske egenskaper er ingefærolje er et godt virkemiddel mot infeksjoner forårsaket av bakterier, både utvortes og innvortes.[19]

Ingefærolje har vist seg effektiv mot en rekke bakterier, som Staphylococcus aureus (gule stafylokokker), Listeria monocytogenes (som forårsaker listeriose) og Pseudomonas aeruginosa (pseudomonasinfeksjon). Bakteriene Salmonella typhimurium, Shigella flexneri og E. coli var imidlertid resistente mot ingefærolje. Som sopphemmende middel har ingefærolje vist sterkest virkning mot Botrytis cinerea, Penicillium sp., Aspergillus niger, Rhizopus nigricans, Saccharomyces cerevisiae, Candida albicans.[20]

Forsøk in vivo tyder på at ingefæroljen har sterke antioksiderende virkninger, hvor den økte nivåene av superoksiddismutase og glutation økte betrakelig,[21] samt at den har vist sterke antioksiderende effekter i leveren.[22]

Afrodisiakum?

Forholdsvis mange kilder refererer til ingefær som et afrodisiakum – spesielt for menn, og den har også blitt tradisjonelt anvendt til dette formålet. Vi finner ingen vitenskapelig undersøkelser utført på mennesker som bekrefter dette, men in vitro har ingefær vist seg å øke produksjonen av sæd og testosteron, motilitet (bevegelsesevne) og viabilitet (overlevelsesevne).[23]

Kilder og referanser

• Salvatore Battaglia: The Complete Guide to Aromatherapy Volume 1 Foundations and Materia Medica
• Jennifer Peace Rhind (2020): Essential Oils (Fully Revised and Updated 3rd Edition) : A Comprehensive Handbook for Aromatic Therapy.
• Peter Holmes (2016): Aromatica Volume 1: A Clinical Guide to Essential Oil Therapeutics. Principles and Profiles.
• Patricia Davies: Aromatherapy. An A-Z
• Jane Buckle: Clinical Aromatherapy: Essential Oils in Healthcare 3rd Edition
• Robert Tisserand & Rodney Young (2013): Essential Oil Safety: A Guide for Health Care Professionals, 2nd Edition.  
• Dr. Scott A. Johnson (2017): Medicinal Essential Oils. The Science and Practice of Evidence-Based Essential Oil Therapy
• [1] Davies, P. (1994): Aromatherapy. An A-Z.
• [2] Salvatore Battaglia: The Complete Guide to Aromatherapy Volume 1 Foundations and Materia Medica
• [3] Salvatore Battaglia: The Complete Guide to Aromatherapy Volume 1 Foundations and Materia Medica
• [4] En absolutt er også tilgjengelig, men denne brukes ikke aromaterapeutisk.
• [5] Fakhri, S. et.al. (2021): Ginger and Heart Health: From Mechanisms to Therapeutics. 
• [6] Salvatore Battaglia: The Complete Guide to Aromatherapy Volume 1 Foundations and Materia Medica
• [7] Buckle, Jane (2015): Clinical Aromatherapy: Essential Oils in Healthcare 3rd Edition
• [8] Geiger, J. L. (2005): The essential oil of ginger, Zingiber officinale, and anaesthesia. 
• [9] Lete I. & Allué. J. The Effectiveness of Ginger in the Prevention of Nausea and Vomiting during Pregnancy and Chemotherapy. 
• [10] Buckle, Jane (2015): Clinical Aromatherapy: Essential Oils in Healthcare 3rd Edition
• [11] Vijayasteltar, B. et.al. (2015): Gastroprotective activity of essential oils from turmeric and ginger.   
• [12] Khushtar M, Kumar V, Javed K, Bhandari U. (2009): Protective effect of ginger oil on aspirin and pylorus ligation-induced gastric ulcer model in rats. Indian J Pharm Sci. 
• [13] Rashidian A, et.al. (2014): Protective effect of ginger volatile oil against acetic acid-induced colitis in rats: a light microscopic evaluation. J Integr Med. 
• [14] Attari, V. E. et.al. (2019): The Gastro-protective Effect of Ginger (Zingiber officinale Roscoe) in Helicobacter pylori Positive Functional Dyspepsia. 
• [15] Mangprayool, T. et.al. (2013): Participation of citral in the bronchodilatory effect of ginger oil and possible mechanism of action. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23685048/
• [16] Sritoomma, N. et.al. (2013): The effectiveness of Swedish massage with aromatic ginger oil in treating chronic low back pain in older adults: a randomized controlled trial. 
• [17] Chung, A. & Tam, Y. (2008): An experimental study on the effectiveness of massage with aromatic ginger and orange essential oil for moderate-to-severe knee pain among the elderly in Hong Kong. 
• [18] Jeena K, Liju VB, Kuttan R. (2013): Antioxidant, anti-inflammatory and antinociceptive activities of essential oil from ginger. Indian J Physiol Pharmacol. 
• [19] Bellik, Y. (2014): Total antioxidant activity and antimicrobial potency of the essential oil and oleoresin of Zingiber officinale Roscoe. 
• [20] Mahboubi, M. (2019): Zingiber officinale Rosc. essential oil, a review on its composition and bioactivity. 
• [21] Jeena, K. et.al. (2013): ANTIOXIDANT, ANTI-INFLAMMATORY AND ANTINOCICEPTIVE ACTIVITIES OF ESSENTIAL OIL FROM GINGER. Indian J Physiol Pharmacol. 
• [22] Fahmi, A. et.al. (2019): Phytochemicals, antioxidant activity and hepatoprotective effect of ginger (Zingiber officinale) on diethylnitrosamine toxicity in rats. 
• [23] Khodaie, L. & Sadeghpoor, O. (2015): Ginger From Ancient Times to the New Outlook.