Hot
Ny
Forhåndsbestill
Utsolgt

Chaga tinktur 1:2 ekstrakt


PRODUKTTYPE: Tinktur

239,00 kr

⏳ Salget avsluttes om {timer}

Kjøp for 1.500,00 kr og få gratis frakt
PRODUKTINFORMASJON
Les mer
Hvordan er tinkturen laget
PRODUKTINFORMASJON

Inonotus obliquus

Opprinnelse: Høyfjellet i Norge
Styrke: 1:2 (tilsvarer 125 ml tinktur med 1:5 styrke)
Alkoholprosent: 25
Alkohol anvendt: Etanol 99,5 %
Innhold: 50 ml
Tonisk dose: 0,8 ml (ett trykk på pipetten), 3 ganger daglig
Akutte tilstander: Chaga er primært et styrkende middel
Egenskaper: Antiviral, antidiabetisk, antioksiderende, antiparasittisk, immunmodulerende, anti-inflammatorisk, nevrobeskyttende, potensielt krefthemmende.
Klasse: Adaptogen, immunstyrkende
Forbehold: Regnes som forholdsvis trygg, men ved inntak av blodfortynnende medikamenter og diabetes bør chaga tas kun i samråd med lege / kvalifisert helsepersonell.
Første 1:2 batch er publisert 12.11.22 
Les mer

Om chaga

Chaga vokser nord for ekvator. Det finnes rundt 100 ulike typer Inonotus, som på norsk heter brunkjuker og kreftjuker, og som er en del av broddsoppordenen (Hymenochaetaceae), svart-brune parasittiske sopper. Disse parasittiske soppene vokser på skadede trær, og skal ha blitt observert på bl.a. eik, or, bøk, valnøtt, men det er på bjørk man stort sett finner den.

Chaga fester seg hovedsakelig på 30–50 år gamle trær, og kan vokse på stammen i 30–80 år til. Et par år etter at den har festet seg under barken på treet, produserer den sklerotium (kompakt masse av herdet soppmycel) med den karakteristiske, klumpete formen med den svart-brune fargen. Den mørke fargen kommer av store mengder melanin. Melanin er pigmentet som gir farge til huden vår, og beskytter mot skadelig UV-stråling. Melanin er også en sterk antioksidant, som virker betennelseshemmende og immunstyrkende, og som kan motvirke magesår.[1] Sklerotiumet vokser svært sakte, det kan ta 10–15 år før den blir 10 cm i diameter.

Dersom du er så heldige å finne chaga i skogen, så la litt være igjen ved innhøsting, slik at den vil fortsette å vokse seg stor (selv om det tar noen år).

Rolv Hjelmstad har en god billedserie om chaga, anbefales. 

Jo mer hardføre omgivelser chaga vokser i, jo mer virksom er den. Store temperaturforskjeller mellom sesongene, frost, UV-stråling, bakterie- og virusinfeksjoner er ulike former for stress som chaga har utviklet komplekse forsvarsmekanismer mot. Disse bioaktive mekanismene inkluderer antioksidanter, tri-terpenoider, ergosterol,[2] sekviterpener, melanin, polysakkarider og fenoler.

Tradisjonell bruk

Chaga har en helt spesiell rolle innen russisk og østeuropeisk folklore, hvor den er særlig kjent som et forebyggende og kreftbehandlende middel mot kreft, spesifikt omtalt mot brystkreft, kreft i lepper, mage og tarm, kreft i ørespyttkjertelen (parotis), lungekreft, hudkreft, endetarmskreft og lymfekreft (Hodgkins sykdom).

Ellers anses chaga generelt som et tonisk middel (styrker hele kroppen), blodrensende, behandling av ubalanse av blodsukker og insulin, for sine antibakterielle og antivirale egenskaper, mot infeksjoner og betennelser, og som et smertestillende middel. Også blant indianerne i Nord-Amerika var bruken av chaga utbredt, da for mange av de samme tilstandene som i det nordlige euroasiatiske kontinentet.

Rolv Hjelmstad beskriver lave forekomster av kreft blant folkegruppene som tradisjonelt har inntatt chaga.[3] En anekdote om den russiske bygdelegen Sergey N. Maslennikov illustrerer dette. På begynnelsen av 1900-tallet observerte han svært liten forekomst av kreft blant pasientene hans. Etter at han undersøkte fenomenet, fastslo han at dette skyldes inntaket av chaga, og begynte deretter aktivt å behandle krefttilfeller med chaga. Ifølge pasientjournalene hans ble mange også fullstendig kurert for kreft.

I det vestlige Sibir bruker det ugriske Khanty-folket fremdeles chaga mot tuberkolose, magesykdommer, lever- og hjertesykdommer og innvollsparasitter, og som et generelt rensende middel for kroppen. «Chaga» betyr forresten sopp på språket deres.

Egenskaper

I Asia – og delvis også i Øst-Europa – har medisinal sopp en mye sterkere posisjon innen både tradisjonell og konvensjonell medisin enn i Vesten, så forskningsmaterialet er mye mer omfattende på sopp som tradisjonelt vokser der. Mange medisinale sopper brukes aktivt av leger og på sykehus i mange asiatiske land.  

Et illustrerende eksempel på holdningen til medisinale sopper innen vestlig medisin, er da to professorer i biologi ble spurt i 2015 om chagas egenskaper: 

Mumbo jumbo- hokus pokus, sier Høiland. - Det er ikke måte på hva denne soppen skal hjelpe mot. Men vi har ingen studier på mennesker som viser faktisk effekt, kun noen anekdotiske rapporter.[4]

Dette står i kontrast til de kliniske forsøkene som ble utført av Det Medisinske Fakultetet i Moskva på begynnelsen av 1950-tallet, som viste at chaga har sterke immunstyrkende egenskaper, og i 1955 ble chaga et offisielt anerkjent middel for behandlingen av kreft i Sovjetunionen. Det chagabaserte middelet Befungin ble offfisielt godkjent for behandling av kreft i Russland og Polen.

Til tross for hundrevis av chaga-eksperimenter med svært lovende resultater, inkludert en lang rekke kreftcellekulturer, er de aller fleste forsøkene med chaga foretatt in vivo (på dyr) eller in vitro – forholdsvis få eksperimenter er gjennomført med mennesker.

De siste årene har det innen forskningsmiljøene vært en voldsom oppblomstring i interessen for medisinale sopper, også chaga. I databasen National Library of Medicine er det 100 treff på Inonotus obliquus for de siste to årene alene, bl.a. om chagas virkning på en rekke kreftcellekulturer, diabetes, iskemiske hjertesykdommer, virussykdommer, betennelser, tarmflora, fertilitet, som antioksidant, mot leversykdommer, for sine genbeskyttende egenskaper, som sopphemmende middel, for å motvirke nevrotoksisitet, for å styrke immunforsvaret, mot Alzheimers, for sine antimikrobielle egenskaper, som et middel mot malaria, influensaviruset, osv., osv.

Det er en tydelig økning i interessen for medisinale sopper i Vesten også, og mange farmasøytiske selskaper har egne forskningsteam som undersøker virkestoffene i dem. Vi skal gå gjennom en del av det forskningsmaterialet, og det er veldig spennende at de fleste bekrefter den tradisjonelle bruken av chaga.

Kliniske studier[5] av et kommersielt chagaprodukt – Feno-Chaga – viste:

  • 51 % reduksjon av symptomer (hoste, sår hals, slim) i øvre luftveier
  • 10 % forbedring av generell allmenntilstand
  • 61 % økning i mikrobiomet Thermophilus, som spiller en viktig rolle i reguleringen av immunforsvaret
  • 30 % reduksjon av stresshormonet kortisol

Kort oppsummert har chaga bl.a. vist lovende resultater som:

  • Virushemmende, bl.a. mot Herpes simplex[6]
  • Motvirker skader på DNA[7] (eng: anti-mutagenic)
  • Antidiabetisk[8] [9] [10]
  • Antioksidant[11]
  • Smertedempende og betennelsesdempende[12]
  • Immunmodulerende[13]
  • Allergihemmende[14]
  • Øker kognitive evner[15]
  • Øker fysisk prestasjonsevne[16]

Det er ekstremt mye litteratur å vise til når det gjelder chagasoppens positive egenskaper, men vi skal kort gå gjennom noen av de viktigste:

Styrker immunforsvaret

Chagas kanskje fremste egenskap er evnen til å styrke immunforsvaret mot stress, kreftceller, øke motstandskraften mot sopp, virale og bakterielle infeksjoner, og for gjenoppbyggingen av skadet benmarg, hvor immunstamceller blir produsert og dermed kan «fylle opp» og «starte opp på nytt» immunforsvaret.[17]

For å forstå hvordan chaga påvirker immunforsvaret, må vi gå litt nærmere inn på de ekstremt viktige virkestoffenene betaglukaner. Beta-glukaner finnes i all sopp, inkludert gjærsopper.

Det er ingen tilfeldighet at de høyest skattede medisinale soppene også har de høyeste nivåene av betaglukaner. Dens egenskaper har innen forskningslitteraturen blitt beskrevet som immunmodulerende, krefthemmende, kolesterolreduserende[18], hypoglykemisk og som beskyttende for sirkulasjonssystemet. Imidlertid setter de fleste studiene søkelyset på dens sterke virkninger på immunsystemet.[19]

En stor mengde forskingsmateriale bekrefter at betaglukaner virker immunmodulerende[20] ved at de aktiverer immunceller som makrofager, dendrittiske celler,[21] granulocytter[22] og naturlige drapsceller[23] (NK-celler). Betaglukaner finnes i soppens cellevegger, og er lange kjeder av glukosemolekyler (en form for polysakkarider). De er bundet til en den harde polymeren kitin, stoffet vi finner i insektskall og som er det hardeste organiske stoffet som eksisterer. Dette båndet må brytes ved hjelp av høy varme for å gjøre betaglukanene oppløselige og biotilgjengelige når de passerer gjennom fordøyelsessystemet vårt, hvor de samhandler med makrofagene.[24]

Dette er grunnen til av småkoker soppen på rundt 100 °C i 5–6 timer, og deretter lar den trekke i 70 °C i 12–18 timer med jevnlig omrøring. Vi kan tillegge at enkelte andre virkestoffer i sopp også er avhengig av varme for å bli tilgjengelige, som f.eks. serotonin, melatonin og 5-hydroxytryptamine (en forløper til melatonin).

Krefthemmende?

Det er viktig å fremheve at chaga ikke kan karakteriseres som et «vidundermiddel» mot kreft. Allerede på 1960-tallet observerte russiske forskere at chaga kun var virksom i enkelte typer kreft, men ikke alle. Videre fastslo de at chaga motvirket oppstøt og alkoholforgiftning, forbedret appetitten og virket smertedempende, men som et virkemiddel mot kreft var inntak i minst ett år nødvendig for ønsket effekt.

Så ja, chaga kan ha en effekt mot kreft, men da kun ved inntak over lang tid og da kun for enkelte typer kreft. Visstnok bør chaga inntas ½ time før måltider tre ganger daglig i 12–20 uker, med opphold i 7–10 dager før ny fase med inntak.

Som nevnt har chaga en svært lang tradisjon i Øst-Europa og Sibir som et krefthemmende middel. De aller fleste eksperimentene er laboratorieforsøk – in vitro – og dyreforsøk – in vivo, så man skal være forsiktig med å ekstrapolere resultatene til mennesker. Det er ikke full enighet om hvilke mekanismer som gjør chaga så effektiv, men flere vektlegger de ekstremt antioksiderende egenskapene. Andre fokuserer på polysakkaridene, andre igjen på betulinsyren og seskviterpener. Likevel danner slike forsøk grunnlaget for videre forskning, så det er verdt å ta med seg noen av resultatene som viser at chaga er effektiv mot:

  • hepatom-cellelinjer (leverkreft) [25]
  • tarmkreft-cellelinjer[26] [27]
  • lunge-, mage-, bryst- og livmorhals-kreftcellelinjer[28]
  • lungekreftcellelinjer[29] [30]

Fra et klinisk perspektiv er det viktig at krefthemmende midler viser antiproliferative egenskaper – dvs. at de undertrykker kreftcellers aktivitet – samtidig uten negative virkninger på normale celler. Undersøkelser understøtter at chaga har gode antiproliferative og cytotoksiske virkninger på kreftceller, men ikke mot normale celler.[31]

Antioksiderende og nevrobeskyttende

En målestokk på den antioksiderende effekten fra planter og sopp er ORAC (Oxygen Radical Absorbance Capacity). For blåbær er den f.eks. på 2100, mørk sjokolade 13 000, acaibær 18 500, men for dobbel ekstrahert chaga er verdien 113 000! En «dose» med chaga tilsvarer den antioksiderende effekten av ca. 15 kilo gulrøtter,[32] så det gir en pekepinn på hvor utrolig potent chaga er i denne sammenhengen. De vannløselige polysakkaridene har god antioksiderende aktivitet, men den sterkeste effekten måles fra 80 % etanolekstrakter,[33] hvilket gjør ekstraksjon med høy alkoholprosent ekstra potent.

De nevrobeskyttende egenskapene skyldes i stor grad polysakkaridene og derivativer av flavaner,[34] og fenylpropanoidet 3,4-Dihydroxybenzalacetone, som også har vist gode «aldringshemende» egenskaper in vivo.[35] I denne sammenhengen har chaga vist lovende resultater mot nevrodegenerative lidelser som Alzheimers og Parkinsons, hvor oksidativt stress spiller en betydelig rolle.[36] [37]

Antiviral, antibakteriell og antiparasittisk

In vivo har chaga vist seg svært effektiv mot hepatitt C (en virusinfeksjon som angriper leveren[38]) og mot HIV-1 [39]. Flere in vivo-eksperimenter har også påvist at chaga virker hemmende på SARS-CoV-2. [40] [41] Forskerne peker på betaglukaner, betulinsyre og polysakkaridet galaktomannan som virksomme stoffer.[42]

Det er kanskje en naturlig sammenheng mellom chagas effekt mot SARS-CoV-2 og tidligere forsøk som viser ekstremt god effekt (100 %) mot influensavirus A og B.[43] Chaga viser også gode resultater mot HSV-1 (herpes simplex virus).[44]

Polysakkarider bidrar til god tarmflora. Flere polysakkarider motvirker betennelse i tarm og magesår, og demper metabolske lidelser. [45]

Oksidativt stress kan over lang tid føre til at patogene bakterier tar over, som kan føre til negative innvirkninger på tarmfloraen og i verste fall dysbiose (ubalanse i tarmfloraen).[46] Sammenhengen mellom en usunn tarmflora og lidelser som betennelser i fordøyelsessystemet, divertikulitt (utposninger på tarmen),[47] diabetes, overvekt, osv. er nå forholdsvis etablert (selv om alle mekanismene ikke er fullt ut klarlagt).

In vivo har polysakkarider fra chaga signifikant redusert parasitten Toxoplasma gondii, som forårsaker toksoplasmose.[48]

En større endring i tarmfloraen ble funnet hos pasienter med akutt pankreatitt (akutt betennelse i bukspyttkjertelen), spesielt ble det funnet en sterk økning i enterokokker[49] og likeledes en nedgang av bifidobakterier.[50] Polysakkaridenes positive effekter på tarmfloraen ble påvist i en undersøkelse fra 2017, som så nærmere på sammenhengen mellom prebiotisk effekt av polysakkarider fra chaga og akutt pankreatitt. Undersøkelsen viste at inntak av polysakkarider fra chaga virker balanserende på tarmfloaren til mus med akutt pankreatitt, med økning av gunstige bakterier som Bacteroides, Prevotella og Lactobacillus, samtidig som den hindrer vekst av skadelige bakterier som Alistipes, Incertae sedis, Helicobacter, Parabacteroides og Rikenella.[51]

Hypoglykemi og diabetes

Forholdet mellom oksidativt stress og metabolske lidelser som diabetes type 2, kreft, overvekt og kardiovaskulære sykdommer er godt etablert.[52] De hypoglemiske egenskapene (motvirker lavt blodsukker) til chaga har også blitt demonstrert, og videre kan chaga ha en positiv effekt på glukosetoleranse og forbedre insulinresistens ved at bukspyttkjertelen stimuleres til å produsere insulin.[53]

Kilder og referanser

  • Christopher Hobbs: Medicinal Mushrooms: An Exploration of Tradition, Healing, & Culture (2002)
  • Christopher Hobbs: The Essential Guide: Boost Immunity, Improve Memory, Fight Cancer, Stop Infection, and Expand Your Consciousness (2021)
  • Andrew H. Miller: Medicinal Mushrooms: Ancient Remedies for Modern Ailments (2002)
  • Rolv Hjelmstad: Medisinplanter i Norge (2012)

[1] Medical News Today (2021): What to know about melanin. 

[2] «Ergosterol er en sterol som finnes i cellemembraner av sopp og protozoer, og serverer mange av de samme funksjonene som kolesterol tjener i dyreceller. Fordi mange sopp og protozoer ikke kan overleve uten ergosterol, har enzymene som syntetiserer det blitt viktige mål for funn av medikamenter.» Wikipedia

[3] Rolv.no

[4] Christel Slettli Hansen (2015): Chaga mot kreft? 

[5] Positive results from human clinical study concluded on Feno-Chaga® Organic (2021)

[6] Pan, H. et.al (2013): Aqueous Extract from a Chaga Medicinal Mushroom, Inonotus obliquus (Higher Basidiomyetes), Prevents Herpes Simplex Virus Entry Through Inhibition of Viral-Induced Membrane Fusion

[7] Ham, S. et.al (2009): Antimutagenic effects of subfractions of Chaga mushroom (Inonotus obliquus) extract

[8] Ying, Y. et.al (2014): Terpenoids with alpha-glucosidase inhibitory activity from the submerged culture of Inonotus obliquus

[9] Sun, J. et.al (2008): Antihyperglycemic and antilipidperoxidative effects of dry matter of culture broth of Inonotus obliquus in submerged culture on normal and alloxan-diabetes mice

[10] Wang, J. et.al (2017): Antidiabetic activities of polysaccharides separated from Inonotus obliquus via the modulation of oxidative stress in mice with streptozotocin-induced diabetes

[11] Najafzadeh, M. et.al (2007): Chaga mushroom extract inhibits oxidative DNA damage in lymphocytes of patients with inflammatory bowel disease

[12] Sun, J. et.al (2008): Antihyperglycemic and antilipidperoxidative effects of dry matter of culture broth of Inonotus obliquus in submerged culture on normal and alloxan-diabetes mice

[13] Ko, S. et.al (2011): Inonotus obliquus extracts suppress antigen-specific IgE production through the modulation of Th1/Th2 cytokines in ovalbumin-sensitized mice

[14] Yoon, T. et.al (2013): Inhibitory effect of chaga mushroom extract on compound 48/80-induced anaphylactic shock and IgE production in mice

[15] Giridharan, V. et.al (2011): Amelioration of scopolamine induced cognitive dysfunction and oxidative stress by Inonotus obliquus - a medicinal mushroom

[16] Yue, Z. et.al (2015): Effect of Inonotus Obliquus Polysaccharides on physical fatigue in mice. 

[17] Christopher Hobbs (2021): Guide to Medicinal Mushrooms.

[18] Reduserer konsentrasjonen av serumlipider.

[19] Mirończuk-Chodakowska, I. et.al. (2021): Beta-Glucans from Fungi: Biological and Health-Promoting Potential in the COVID-19 Pandemic Era

[20] “Immunmodulerende midler er legemidler som brukes til å modifisere eller endre immunsystemet. Disse kan enten stimulere immunsystemet ved å øke produksjon av antistoffer i blodet (immunstimulerende) eller undertrykke immunsystemet ved å redusere antistoffer (immunsupressiva).” SNL

[21] “immuncelle som utgjør en viktig del av pattedyrs immunforsvar. Cellens hovedfunksjon er å ta opp og bearbeide antigener fra vev og blod, og deretter å presentere til andre immunceller. Dendrittiske celler regnes som de viktigste antigenpresenterende cellene, særlig mot en infeksjon kroppen ikke har møtt på før.» Wikipedia

[22] “Granulocytter er en gruppe hvite blodceller som er en del av det medfødte immunsystemet […] Granulocytter dannes i beinmargen.» SNL 

[23] «[C]ytotoksisk lymfocytt som er viktig i det medfødte immunforsvaret. NK-celler er en stor del av førstelinjeforsvaret mot virusinfiserte celler og angriper kreftceller, og er i funksjon omtrent tre dager etter infeksjonen oppstår.» Wikipedia

[24] “Makrofager er type hvite blodceller som kan «spise», det vil si ta opp og fordøye, bakterier, rester av døde eller ødelagte celler og andre partikler. I tillegg til å delta i immunsystemet fungerer de som kroppens renholdsverk og kalles da profesjonelle fagocytter. Makrofagene kan også ødelegge virusinfiserte celler, kroppsfremmede celler og i noen tilfeller også kreftceller.” SNL 

[25] Youn, M. et.al (2008): Chaga mushroom (Inonotus obliquus) induces G0/G1 arrest and apoptosis in human hepatoma HepG2 cells

[26] Lee. S.H. et.al (2009): Antitumor activity of water extract of a mushroom, Inonotus obliquus, against HT-29 human colon cancer cells

[27] Lee, S.L. et.al (2015): Ethanol extract of Innotus obliquus (Chaga mushroom) induces G1 cell cycle arrest in HT-29 human colon cancer cells

[28] Chung, M. et.al (2010): Anticancer activity of subfractions containing pure compounds of Chaga mushroom (Inonotus obliquus) extract in human cancer cells and in Balbc/c mice bearing Sarcoma-180 cells

[29] Arata, S. et.al (2016): Continuous intake of the Chaga mushroom (Inonotus obliquus) aqueous extract suppresses cancer progression and maintains body temperature in mice. 

[30] Al-Tuwaijri, M. & Ibrahim, J. (2019): Chaga mushroom (inonotus obliquus) inhibits growth of both lung adenocarcinoma (A549) cells and Aspergillus fumigatus

[31] Lemieszek, L. et.al (2011): Anticancer Effects of Fraction Isolated from Fruiting Bodies of Chaga Medicinal Mushroom, Inonotus obliquus (Pers.:Fr.) Pilát (Aphyllophoromycetideae): In Vitro Studies

[32] Tero Isokauppila, Healing Mushrooms: A Practical and Culinary Guide to Using Mushrooms for Whole Body Health

[33] Szychowski, Konrad. A. et.al (2018): Biological and anticancer properties of Inonotus obliquus extracts

[34] En form for polyfenoler som har blitt beskrevet som «kondenserte tanniner»

[35] Giridharan, Vijayasree V. et.al (2020): 3,4-Dihydroxybenzalacetone (DBL) Prevents Aging-Induced Myocardial Changes in Senescence-Accelerated Mouse-Prone 8 (SAMP8) Mice

[36] Gunjima, K. et.al (2014): 3,4-dihydroxybenzalacetone protects against Parkinson's disease-related neurotoxin 6-OHDA through Akt/Nrf2/glutathione pathway

[37] Han, Y. et.al (2019): Inonotus obliquus polysaccharides protect against Alzheimer's disease by regulating Nrf2 signaling and exerting antioxidative and antiapoptotic effects

[38] Shibnev, V.A. et.al (2011): Antiviral Activity of Inonotus Obliquus Fungus Extract towards Infection Caused by Hepatitis C Virus in Cell Cultures

[39] Shibnev, V.A. et.al (2015): Antiviral activity of aqueous extracts of the birch fungus Inonotus obliquus on the human immunodeficiency virus

[40] Teplyakova, T.A. et.al (2022): Water Extract of the Chaga Medicinal Mushroom, Inonotus obliquus (Agaricomycetes), Inhibits SARS-CoV-2 Replication in Vero E6 and Vero Cell Culture Experiments

[41] Basal, W.T. et.al (2021): Chaga Medicinal Mushroom Inonotus obliquus (Agaricomycetes) Terpenoids May Interfere with SARS-CoV-2 Spike Protein Recognition of the Host Cell: A Molecular Docking Study

[42] Saha, N. (2021): Targeting SARS-CoV-2 with Chaga mushroom – a natural antiviral compound

[43] Kahlos, K. et.al (1996): Preliminary tests of antiviral activity of two Inonotus obliquus strains

[44] Polkovnikova, M.V. et.al (2014): A study of the antiherpetic activity of the chaga mushroom (Inonotus obliquus) extracts in the Vero cells infected with the herpes simplex virus

[45] Singdevsachan, S. K. et.al (2015): Mushroom polysaccharides as potential prebiotics with their antitumor and immunomodulating properties: A review. 

[46] Burcelin, R. et.al (2011): Gut microbiota and diabetes: from pathogenesis to therapeutic perspective

[47] Utposninger på tarmen - divertikler og divertikulitt. HelseNorge. 

[48] Xu, L. et.al (2019): Inonotus obliquus polysaccharide protects against adverse pregnancy caused by Toxoplasma gondii infection through regulating Th17/Treg balance via TLR4/NF-κB pathway

[49] Enterokokker er en slekt av grampositive, kokkeformede bakterier som tilhører den vanlige tarmfloraen. De ligner streptokokker og ble tidligere plassert i den slekten

[50] Hva er bifidobakterier? Matvarer som inneholder bifidobakterier

[51] Hu, Y. et.al (2017): Inonotus obliquus polysaccharide regulates gut microbiota of chronic pancreatitis in mice

[52] Szychowski, K. et.al (2020): Inonotus obliquus – from folk medicine to clinical use

[53] Wang, J. et.al. (2017): Anti-diabetic effects of Inonotus obliquus polysaccharides in streptozotocin-induced type 2 diabetic mice and potential mechanism via PI3K-Akt signal pathway

Hvordan er tinkturen laget

Hvordan er tinkturen laget?

Fremgangsmåten er lik for alle sopptinkturer, og kalles dobbel ekstraksjon. Dette innebærer at soppen trekkes/ekstraheres to ganger, én i vann og én i alkohol. Dette skyldes at varmt vann klarer å ekstrahere de viktige polysakkaridene i soppen, men høy alkoholprosent motvirker denne prosessen.

  • Soppen ble kokt 1:4 (1 del chaga, 4 deler vann) i 6 timer på ca. 100 ℃, deretter trukket i 18 timer på 70 ℃.
  • Deretter presses væsken ut, og brukes på nytt som menstruum (løsemiddel) for ny ekstraksjon av chaga. Prosessen gjentas en gang til, slik at vi sitter igjen med en 1:2 vannekstrakt, hvor de viktige polysakkaridene er ekstrahert.
  • Likeledes er det mange virkestoffer i chaga som ikke er vannløselige, derfor ekstraheres den også med alkohol (99,5 % etanol). Til dette formålet bruker vi en soxhlet extractor til vi også her sitter igjen med 1:2 styrke.
  • Resultatet er en ekstremt konsentrert ekstrakt, og 50 ml 1:2 ekstrakt tilsvarer minst 125 ml 1:5 standard tinktur. Vi sier «minst», ettersom en soxhlet extractor er en svært effektiv måte å trekke ut virkestoffer på sammenliknet med å la plantemateriale trekke i en glasskrukke i noen uker.

Det er viktig å understreke at etanolbaserte ekstrakter har en betydelig sterkere virkning enn vannbaserte ekstrakter, noe som skyldes at etanol klarer å trekke ut bl.a. seskviterpener og betulin-syre på en effektiv måte.

Chaga tinktur 1:2 ekstrakt

Chaga tinktur 1:2 ekstrakt

239,00 kr