Solhatt er blant de mest brukte urtene i moderne vestlig urtemedisin. Bruken har røtter i nordamerikanske tradisjoner og ble på slutten av 1800-tallet tatt i bruk av de amerikanske «Eclectic Physicians». I nyere tid har solhatt vært studert i kliniske og eksperimentelle modeller med hovedfokus på øvre luftveisinfeksjoner og immunmodulerende effekter.^[1][2]

Tradisjonelt anvendes urt og/eller rot kortvarig ved første tegn til forkjølelse, samt som gurglevann ved svelgbesvær. I urtemedisinsk praksis anbefales ofte hyppig, men tidsavgrenset bruk i akuttfase, med pause når symptomer avtar.^[3]

Om planten

Echinacea er en slekt i kurvplantefamilien (Asteraceae) med flere arter. De mest relevante i urtemedisin er E. purpurea (urt/rot), E. angustifolia (rot) og E. pallida (rot). Planten er flerårig, tørketolerant og dyrkes kommersielt i Nord-Amerika og Europa. Kvaliteten på råstoff påvirkes av art/underart, høstetidspunkt, plantedel og prosessering.

Kjemisk sammensetning (oversikt)

• Alkamider: karakteristiske fettsyreamider som bidrar til den typiske «prikkingen» på tungen; er lipofile og ekstraheres best i alkohol.^[4]
• Kaffesyrerelaterte forbindelser: særlig cikorisyre (høy i E. purpurea urt) og echinacosid (vanlig i E. angustifolia rot).^[5]
• Polysakkarider og glykoproteiner: vannløselige fraksjoner med immunologisk relevans i prekliniske modeller.^[6]
• Flavonoider m.m.: mindre bidrag som varierer med art og del av planten.

Virkningsmekanismer (oversikt)

Det totale ekstraktet ser ut til å utøve immunmodulerende effekter fremfor rene «stimulerende» effekter. I prekliniske studier er det beskrevet påvirkning av medfødte forsvarsmekanismer (f.eks. fagocytose), modulering av cytokinsvar og mulig interaksjon mellom alkamider og endokannabinoid-relaterte mål i immunceller. Kliniske data er heterogene; meta-analyser antyder små til moderate effekter på varighet og symptombyrde ved forkjølelse, men resultatene varierer mellom studier og preparater.^[1][7]

Egenskaper og anvendelser

• Tradisjonelt brukt ved forkjølelsesperioder og sår hals (kortvarig, hyppig bruk i akuttfase).
• Gurglevann (utblandet tinktur) ved halsirritasjon.
• Lokal anvendelse av utblandet ekstrakt i munn/skyllevann ved behov.

Bruk og dosering

Voksne (generelle urtemedisinske retningslinjer for 1:3 ekstrakt):

• Akuttfase: 2–4 ml opptil 5 ganger daglig i inntil 10 dager, start ved første tegn på symptomer.^[3]
• Gurgling: 2–3 ml i et halvt glass vann, gurgles i 30–60 sekunder, gjentas 3–5 ganger daglig.

Barn: Bruk til barn bør vurderes av kvalifisert helsepersonell. Personer med kjent allergi mot kurvplanter (Asteraceae) skal ikke bruke produktet.

Varighet: Solhatt brukes tradisjonelt kortvarig i akuttfase. Langtidsbruk uten faglig oppfølging anbefales ikke.

Sikkerhet og kontraindikasjoner

• Allergi: Kontraindisert ved allergi mot Asteraceae (kurvplantefamilien).
• Autoimmune tilstander og immunsuppresjon: Bruk frarådes ved autoimmun sykdom, organtransplantasjon, immunsuppressiv behandling og ved alvorlige systemiske sykdommer uten medisinsk vurdering.^[8]
• Graviditet/amming: Utilstrekkelige data; frarådes med mindre annet er avtalt med helsepersonell.
• Interaksjoner: Teoretiske interaksjoner med immunsuppressiva. Alkoholinnhold kan gi additive effekter med andre etanolholdige produkter/legemidler.
• Bivirkninger: Vanligst er lette gastrointestinale plager eller hudreaksjoner ved overfølsomhet. Avbryt bruk ved uvanlige symptomer.
• Juridisk og praktisk: Ikke et legemiddel. Ikke ment som erstatning for medisinsk diagnose eller behandling.

Kvalitet, ekstraksjon og analyse

Ekstraktet fremstilles ved kontrollert maserasjon/perkolasjon i etanol/vann for å hente ut både lipofile (alkamider) og vannløselige (caffeoylsyrer, polysakkarider) fraksjoner. Råvarer og prosess kontrolleres per batch med vekt på artsidentitet, renhet og passende alkoholstyrke. Nøkkelmarkører som alkamider og cikorisyre/echinacosid vurderes mot litteraturtypiske nivåer for aktuell art/del av planten.^[4][5]

Etikett/batchark oppgir art/del av planten, alkoholprosent, produksjonsdato og holdbarhet. Kontakt oss for spesifikasjoner og analysecertifikat der det foreligger.

Kilder og fotnoter

1. Karsch-Völk M, et al. Echinacea for preventing and treating the common cold. Systematiske oversikter/meta-analyser har vist små til moderate effekter, med betydelig heterogenitet mellom preparater og studier. ↩
2. ESCOP Monographs. Echinacea purpurea herba / radix; E. angustifolia radix. Kliniske bruksområder og kvalitetsspesifikasjoner i europeisk fytoterapi. ↩
3. Bone K, Mills S. Principles and Practice of Phytotherapy. Anbefalte doseringsintervaller for 1:3-tinkturer og akutt bruk. ↩
4. Woelkart K, Bauer R. Alkamides fra Echinacea: kjemi, farmakologi og betydning for kvalitet. ↩
5. Bauer R. Caffeoylsyrer i Echinacea: cikorisyre og echinacosid som markører etter art/plantedel. ↩
6. Goel V, et al. Polysakkarid- og glykoproteinfraksjoner og immunologiske effekter i prekliniske modeller. ↩
7. EMA/HMPC. Community herbal monograph on Echinacea purpurea herba. Indikasjoner, brukstid og sikkerhetsvurderinger. ↩
8. Kommisjon E (Tyskland). Monografi for Echinacea spp. Kontraindikasjoner og forsiktighetsregler ved immunsuppresjon/autoimmunitet. ↩

Fotnoter lenket fra teksten.