Shilajit

Opprinnelse: Altaj-fjellene

Styrke: 1:5

Etanolprosent: 25

Innhold: 50 ml

Tonisk (anbefalt)dose: 0,8 ml (ett trykk på pipetten), 2–3 ganger daglig

Akutte tilstander: Shilajit er primært et styrkende middel

Egenskaper: Adaptogen, immunmodulerende, betennelsesdempende, antioksiderende, hukommelsesfremmende, antiviral, fordøyelsesfremmende.

Klasse: Adaptogen, immunstyrkende

Forbehold: Shilajit har ingen kjent toksisitet, og det er ingen kjente forehold ved bruken av den.

 

Flasken må ristes hver gang før bruk.

 

Om shilajit

Shilajit har i mange tusen år blitt brukt som et adaptogen (øker kroppens motstand mot stress) og som et «foryngende middel» (rejuvenator på engelsk) innen tradisjonelle medisinale systemer, som f.eks. det indiske Ayurveda, kinesisk medisin og det gresk-arabiske Unani Tibb.

Shilajit har blitt tillagt veldig mange egenskaper, som:

●        Opprettholder fysisk og mental styrke, samt forlenger livsløpet

●        Adaptogen: beskytter mot fysisk og mentalt stress^[1]

●        Øker muskelmassen^[2]

●        Styrker immunforsvaret^[3]

●        Betennelsesdempende og motvirker artritt^[4]

●        Øker tilpasningen til høyder^[5]

●        Virker styrkende på seksuelle evner og libido^[6]

●        Øker fertilitet hos menn og kvinner^[7]

●        Øker benmassen^[8]

●        Øker perifer blodsirkulasjon^[9]

●        Beskytter mot radioaktiv stråling^[10]

●        Øker rekonvalesens etter trening^[11]

●        Allergidempende^[12]

Vi kan ikke gå god for alle disse påstandene, men at den har vært et høyt skattet og ettertraktet middel mot en rekke lidelser i mange tusen år; det er helt sikkert!

Hvordan ble tinkturen laget

Normalt bruker Aromateket en soxhlet extractor til å trekke ut virkestoffene fra plantematerialet.

Shilajit-tinkturen er den eneste tinkturen fra Aromateket hvor plantematerialet – hvis man kan kalle shilajit for det – ikke er presset ut av løsemiddelet, som i dette tilfellet er vann og etanol. Grunnen til det er at shilajit i naturlig tilstand muligens er verdens seigeste stoff, og vi var bekymret for at disse ultraseige partiklene ville sive inn og tette de tynne og fragile glassrørene på vår soxhlet extractor (i vårt tilfelle en SP Wilmad-LabGlass LG-6910, 1,5 L).

Vi løste opp shilajit i 25 % etanol (Mason jars) i ovnen på 70 ℃ med stadig risting over flere dager (varme er effektivt for å trekke ut virkestoffene), og deretter fikk blandingen «godtgjort» seg over en periode på 6 uker (med jevnlig risting). En tidkrevende prosess, men verdt det.

Hver 50 ml flaske inneholder omtrent 10 gram shilajit; deler av den vil ligge som et finkornet lag nederst i flasken. Flasken må derfor ristes hver gang før bruk.

Hvis du ikke synes at sjilajit smaker direkte godt (den gjør ikke det), så kan du oppbevare den i kjøleskap (kalde ting smaker mindre), eller kombinere den med den søte lakristinkturen.

Hva er egentlig shilajit?

Shilajit er en kompakt masse av organisk substans med en «tjæreaktig, gummimatrise ispredd plantefiber, fossilisert honning, bikuber og annet ‘jordmateriale’».^[13] Over lang tid, påvirket av kildevann og varme, siver det gjennom sprekker i fjellet, hvor den høstes av mennesker.

Nøyaktig hvordan shilajit dannes, er det ulike meninger om. Enkelte forskere mener at det dannes fra plantemateriale, andre at det er rester fra maritimt liv, mens andre igjen at shilajit er forskjellige organisk materiale fra selve fjellet.

Normalt består shilajit av 60–80 % organisk materiale, 20–40 % mineraler og 5 % sporstoffer. Totalt inneholder shilajit rundt 80 bioaktive komponenter, inkludert fettsyrer, benzosyre, hippursyre, kvae, humussyre, fulvinsyre, aminosyrer og ekstremt mange ulike mineraler.

Shilajit finnes i Himalaya-fjellene, Altaj-fjellene, Afghanistan, Pakistan, Uralfjellene og Kaukasus, og «høstes» normalt mellom 2000 og 4000 meter. Den finnes vanligvis i svært bratt terreng, og nesten alltid i solsiden av fjellet om sommeren, noe som styrker tesen om at varme fra solen bringer ut sjilajit fra fjellet. Flere tekster nevner at shilajit også finnes i norske fjell (!), men vi har ikke klart å finne primærkilder som utdyper dette nærmere.^[14]

Når vi ser på bilder av shilajit som siver ut fra fjellet, så kan man godt forstå det tibetanske navnet for shilajit: zhaxun – essens fra steinene.

 

Kvaliteten og sammensetningen av virkestoffer varierer voldsomt avhengig av hvilke materialer den består av, geologiske faktorer som type stein, temperatur, fuktighet, høyde og andre klimatiske omstendigheter.

Aromateket har valgt shilajit (Altai Black Gold) fra Altaifjellene, som ligger mellom Kina, Mongolia, Russland og Kazakhstan. Den har blitt renset for alle eventuelle tungmineraler og testet for renhet i et uavhengig laboratorium. Det er forholdsvis store prisforskjeller på shilajit – avhengig av kvalitet – og førsteklasses kvalitet koster da like mye som ginseng (veldig dyrt, med andre ord).

Tradisjonell bruk

Shilajit har vært en høyt ettertraktet substans innen folkemedisin alle steder hvor den har vært tilgjengelig, men de eldste tekstene finner vi fra det indiske helsesystemet Ayurveda, og navnet shilajit kommer fra Sanskrit og betyr «Conqueror of Mountains & Destroyer of Weakness».^[15] Og det er jo ikke snaut.

Selv om shilajit har vært anvendt innen medisinske systemer i tusenvis av år, ble den ikke allment kjent i Vesten før på 1990-tallet, da den ble introdusert av et russisk-amerikansk selskap i 1991.

I Russland – hvor shilajit kalles mumie og moomiyo (og mange i Vesten kaller den også det) – har forskningen pågått siden 1910, og i Sovjet ble shilajit offisielt brukt som et vekstfremmende og ytelsesforberedende middel for topp-idrettsutøvere, kosmonauter og militære spesialstyrker.

Innen idrett er shilajit anerkjent for å øke styrke og utholdenhet, og sine anaboliske effekter på fysiske prosesser (bygger organer og muskelvev); den ble ekstensivt brukt av sovjetiske idrettsutøvere under OL i 1988, hvor de tok 54 gull (det meste innen olympisk historie).^[16]

Innen Unani-Tibb (gresk-arabisk medisin) ble shilajit også brukt som en motgift og for å behandle mange sykdommer.^[17]

Ifølge den 2000 år gamle Aayurveda-teksten Charaka Samhita «finnes det ikke en helbredelig sykdom i universet som ikke kan leges av shilajit».^[18]

En fascinerende historie er hentet fra den eldgamle vediske teksten Rigveda,^[19] som omtaler en mytisk substans kalt Soma, og forteller at soma «har fjell og steiner som sin kropp» og «befinner seg inne i fjellenes steiner fra hvor den vokser». Soma ble høstet mellom steinene av fjellfolk som brakte det til preste-alkymistene som bearbeidet soma med vasking, knusing og koking. Soma ble ansett for å være «udødelighetens elixir» («elixir of immortality»); den hemmelige substansen som alkymistene brukte for å perfeksjonere kropp og sinn.^[20] Basert på beskrivelsene av soma, mener mange at dette nettopp er shilajit.

Det er nærmest ikke den lidelse eller sykdom innen Ayurveda som shilajit ikke ble (og blir) anvendt for å kurere; den blir spesielt anvendt for lidelser i urinveiene, diabetes, for å støtte galleblæren, leveren og milten og fordøyelsessystemet generelt.

Andre anvendelsesområder for shilajit innen Ayurveda er anemi, magesår nyresteiner, astma og kronisk bronkitt, innvollsparasitter, eksem, artritt, angst, hjertesykdommer, gulsott, epilepsi, gallesten, hukommelsestap, og seksuell dysfunksjon (da ofte i kombinasjon med ashwagandha).

Innen Ayurveda har shilajit status som rasāyana («path of essence»). Rasāyana er en metode/lære som styrker den generelle helsen, øker motstandskraften til alle kroppens organer og systemer, som forsinker aldring og virker livsforlengende. Det som vi i Vesten altså omtaler som et adaptogen.

Shilajit anses også en yogavahi – en substans som klarer å trenge inn i kroppens dypeste vev – dhatus – og som dermed styrker og forsterker alle andre medikamenter/urter og prosesser i kroppen, bioavailability som det kalles på engelsk. De er spesielt de høye nivåene av fulvinsyre (fulvic acid) som muliggjør dette, da fulvinsyre fungerer som et «fraktmolekyl» i kroppen for andre ernæringsstoffer, samtidig som den også fjerner toksiner.^[21]

Shilajit var også et velkjent middel innen det gresk-arabiske helsesystemet Unani Tibb. Legen og filosofen Abū Bakr al-Rāzī, bedre kjent som Rhazes i Vesten, beskrev shilajit i det 10. århundre som «legende vann» for å behandle benbrudd og sykdommer forbundet med fordøyelsessystemet.

I verket Liber Regius (Kamel Al Sanaah al Tibbia) omtalte den persiske legen Haly Abbas (Ahwazi) i samme periode shilajit som et middel mot hodepine, hemoptyse (blodhoste), astma og for å fjerne døde fostre. Den verdenskjente legen Avicenna (Ibn Sina) beskrev shilajit som et effektivt middel for hjernen, fertilitet, og mange andre sykdommer.

Innen tradisjonell kinesisk medisin (TCM) anses shilajit som en yang tonic; midler som har en «varmende» energi, bygger kraft og mot, styrker metabolismen, skjelettet og musklene:

• Som en «milt yang tonic» behandler shilajit diabetes (særlig i sammenheng med overvekt), dårlig opptak av næringsstoffer og metabolisme, hemorroider og ødemer, balanserer blodsukkernivået og lavt energinivå.
• Som en «nyre yang tonic» forbedrer shilajit nyrer og urinveier, som ved dysuri (svie, ubehag eller smerte i samband med urinering) nyrestener, inkontinens, glukosuri (sykelig tilstand hvor sukker skilles ut i urinen i stedet for å holdes tilbake i kroppen), øker seksuell stamina, potens og fertilitet, behandler osteoartritt og osteoporose, leger brukne ben, prostatitt (betent prostatakjertel).
• Som en «lunge tonic» adresserer shilajit innen TCM hudproblemer, astma og lavt immunforsvar.
• Og til slutt, som en «lever tonic» brukes shilajit mot gulsott, epilepsi, menstruasjonsproblemer som dysmenoré (smertefull menstruasjon), PMS og gallesten.

Ellers anvendes shilajit innen TCM som et virkemiddel mot anemi, for å øke styrken og opptaket av andre urter og fremme restitusjon av muskler og ben, samt ved stress som følge av nerveproblemer.

Moderne forskning

Når man leser de farmakologiske egenskapene til shilajit som er antydet av forskning, så er det nesten vanskelig å tro – selv om de i stor grad samsvarer med den tradisjonelle bruken. Vi understreker at dette ikke er våre påstander, og oppfordrer at man selv leser primærkildene; du finner dem i fotnotene nederst.

Adaptogen og stressdempende

For de som er usikre på hva et adaptogen er, så kan det beskrives slik:

●        Adaptogener øker motstandskraften mot forskjellige stressfaktorer, som psykisk, fysisk, kjemisk og biologisk stress.

●        Adaptogener virker normaliserende og balanserende på hormonsystemet, mer spesifikt regulering av den såkalte HPA-aksen – Hypothalamic–pituitary–adrenal axis (f.eks. regulere produksjonen av kortisol, adrenalin, dopamin, o.l.)

Blant de adaptogene egenskaper som er tilegnet shilajit, kan vi nevne:

Anabolske egenskaper

Shilajit har anabolske egenskaper som øker muskelmassen og fremmer benvekst.^[22] Den regulerer proteinmetabolismen, og reduserer rekonvalesenstiden fra muskel-, ben- og nerveskader.

Motvirker magesår

In vivo (dyreforsøk) har shilajit vist gode beskyttende egenskaper mot indusert magesår, samt regenererende og reparerende aktivitet. Shilajits evne til å beskytte mot magesår tilskrives dens anti-histaminiske, antioksiderende og betennelsesdempende egenskaper.^[23] Som en sterk antioksidant motvirker shilajit lipidperoksidering^[24] og skader fra frie radikaler av slimhinnene i fordøyelseskanalen fra oksidative skader, og akselererer helbredelsen av magesår.^[25]

Styrker immunforsvaret

Både in vivo- og in vitro-forsøk har vist at shilajit øker produksjonen av hvite blodceller. Både fulvinsyre og huminsyre – som shilajit er rike på – har vist sterke immunstimulerende effekter, og er antimikrobielle, betennelseshemmende, antivirale og allergidempende.^[26]

Motstand mot høydesyke

Symptomer på akutt høydesyke (Acute Mountain Sickness – AMS) inkluderer fordøyelsesproblemer, forstoppelse, diaré, kvalme og oppkast, hodepine, anoreksi, tørre luftveier, trøtthet, letargi, ødemer, svimmelhet og dårlig søvn/søvnløshet. Alle disse symptomene kan sies å være resultatet av stressorer som lavt oksygennivå og kulde som kroppen utsettes for i høyden. Forskning har påvist at shilajit kan være et effektivt middel mot fordøyelsesproblemer, hodepine og svakhet, anoreksi, hjerteproblemer, dehydrering, hoste, søvnløshet og generelt stressdempende.^[27]

High-altitude pulmonary edema and pain (HAPE)

HAPE er en form for lungeødem som utvikler seg hos ellers friske mennesker i over 2500 moh. Grunnet mangel på oksygen og lavt atmosfærisk trykk akkumuleres væske i lungene, og symptomene er normalt kortpustethet, brystsmerter, feber, letargi og cyanose (blålig misfarging av hud eller slimhinner).

Shilajit virker urindrivende (fjerner overflødig væske fra kroppen), og er et tradisjonelt middel for å motvirke HAPE.^[28]

High-altitude cerebral edema (HACE)

HACE skyldes hevelse/ødem i hjernen grunnet lavt atmosfærisk trykk. Symptomer inkluderer hodepine, tap av orienteringsevne, svakhet og svekkede nivåer av bevissthet, som hukommelsestap, hallusinasjoner, psykotisk atferd og koma. HACE inntreffer normalt etter en uke i høyden.^[29]

Shilajit sies å kunne motvirke HACE ved å opprettholde væskebalansen i kroppen gjennom sine urindrivende egenskaper. Shilajit i seg selv virker også hukommelsesfremmende^[30].

Akklimatisering og immunforsvaret

Akklimatisering er et stort problem for mennesker som beveger seg i høyden for første gang. Shilajit stimulerer immunforsvaret ved å aktivere makrofager og lymfocytter (hviteblodceller), og dermed kroppens motstandskraft.

Kilder og referanser