Lavendelhydrolat vil typisk inneholde små mengder linalool, linalylacetat, 1,8-cineol og relaterte oksygenerte forbindelser i vannfasen – i helt andre relative nivåer enn i den eteriske oljen. I kosmetiske produkter kan lavendelhydrolat fungere som en mild, funksjonell vannfase som bidrar til sensorikk og antimikrobiell støtte.[2][3]

Anvendelser

• Balanserende ansiktsmist for normal/kombinert hud; etter barbering/voksing.
• Kroppsmist/after-sun for lett varme og stramhet i huden.
• Pute-/romspray på kveldstid (med korrekt løsemiddel/konservering).

Enkle oppskrifter

• Kveldsmist (100 ml): Lavendelhydrolat 97 ml + glyserin 2 ml + konservering 1 ml (pH 4,8–5,2).
• Gel for lett kroppsfukt (200 g): Lavendelhydrolat 188 g + glyserin 6 g + xanthan 0,6 g + pentylenglykol 4 g + konservering 1,4 g.

Kombinasjoner

• Med eterisk olje: Lavendel eterisk olje 0,2–0,6 % i lavendelhydrolat (med solubilisator/konservering) for kvelds-mist.
• Med eterisk olje: Seder (Cedrus atlantica) 0,1–0,3 % i lavendelhydrolat-hårmist for lett «root-refresh».
• Med andre hydrolater: Lavendel + rosmarin (70/30) for oppkvikkende morgenmist (hud/hodebunn).
• Med andre hydrolater: Lavendel + kamille (50/50) for ekstra mildhet.

Kombinere hydrolater og eteriske oljer – retningslinjer

1. Når og hvorfor: Sensorikk (duftløft) og funksjon (mild antimikrobiell/antioksidant støtte) – og for å begrense total mengde eterisk olje.
2. Solubilisator: Bruk korrekt solubilisator (f.eks. polysorbater eller PEG-frie alternativer) og test klarhet/stabilitet.
3. Konservering: Hydrolater er vandige og sårbare for mikrobiell vekst – bruk bredspektret konservering etter anbefalt dosering.
4. pH-kontroll: Hold pH rundt 4,5–5,5 for leave-on produkter og i konserveringens virkeområde.
5. Doseringsnivå for eteriske oljer (leave-on): 0,1–0,6 % for ansikt; inntil ca. 1,0 % for kropp – lavere ved sensitiv hud.
6. Stabilitet/holdbarhet: Kjølig, mørk oppbevaring; luftsnitt og rene verktøy; bruk sprayflaske for å minimere kontaminasjon.

Hydrolater – hva de er, hvordan de lages, og hvorfor de er interessante

Hva er hydrolater?

Hydrolater (også kalt aromavann eller blomstervann) er det vandige destillatet som oppstår samtidig med eteriske oljer under dampdestillasjon eller hydrodestillasjon av aromatiske planter. Når dampen kondenseres i kjøleren, separeres to faser: den lipofile («oljeelskende») eteriske oljen (øverst) og deretter den aromatiske vannfasen (hydrolat) som inneholder små mengder av de mer vannløselige, flyktige (hydrofile) komponentene. Disse forbindelsene gir hydrolatet duft, smak og bioaktivitet. Hydrolater ligger vanligvis i et svakt surt pH-område (omtrent 3,5–6,5) og bør tappes aseptisk og lagres kjølig.[1][2][3][4]

Hvordan lages de?

Hydrolater produseres ved dampdestillasjon eller hydrodestillasjon av ferskt – eller lett tørket – plantemateriale. Under kondenseringen separeres olje og vann etter tetthet. Når destillasjonen optimaliseres for hydrolatkvalitet, kjøres den ofte rolig og relativt lavt for å bevare den delikate vannfasen. Dette skiller seg fra en ren oljeoptimalisering, hvor man gjerne prioriterer oljeutbytte fremfor hydrolatets sensoriske og mikrobiologiske kvalitet.[2][5]

Terapeutiske virkningsområder – hva sier forskningen?

Hydrolater inneholder i liten konsentrasjon polare og delvis vannløselige, flyktige forbindelser som kan gi både antioksidativ og antimikrobiell effekt. Oversikter og in vitro-studier viser at styrken typisk er lavere enn for eteriske oljer, men relevant i kosmetikk og mild egenpleie.

pH-intervaller i hydrolater ligger normalt mellom 3,3 og 5,4, med målbar antioksidantkapasitet (bl.a. radikalslukking) og innhold av fenoler, avhengig av art og terroir.[2][3][4]

«Terroir»: I aromatiske planter betyr terroir summen av dyrkingsforhold som påvirker kjemi og duft: klima (temperatur, nedbør), høyde over havet, jordtype/mineraler, sol/skygge, vind, høstetid og håndtering før destillasjon.

• Antioksidantaktivitet: Målbar radikalslukking (og totalfenolinnhold, TPC) hos flere hydrolater.
• Antimikrobiell aktivitet: Påvist mot utvalgte bakterier og sopp; mildere enn eteriske oljer, men nyttig alene i hudpleie eller som synergist.
• Hudtoleranse: Den mer hydrofile sammensetningen gir ofte god toleranse i leave-on-bruk, forutsatt god hygiene og lagring.

«Målbar radikalslukking»: antioksidantaktivitet i laboratoriet. Man tester hvor godt prøven nøytraliserer «frie radikaler» i en standard test.
«Totalfenolinnhold»: Summen av fenolholdige naturstoffer i prøven. Fenoler bidrar ofte til antioksidantaktivitet, derfor brukes dette tallet som en enkel indikator på potensialet.

Bruk i praksis – generelt og med konkrete tips

Generelle bruksområder

• Ansiktsmist/toner etter rens – før serum/olje/krem.
• Kompresser ved lett irritert hud, etter sol, barbering eller epilering.
• Lett kjølende kroppsmist i varmt vær.
• Sengetøy-/putespray (med korrekt konservering og passende flaske).
• Vannfase i enkle DIY-produkter: gel, leirmaske, hydro-glycerat (glyserinvann).

Formuleringsforslag (trygge utgangspunkt)

• Ansiktsmist (100 ml): 98,5 ml hydrolat + 1 ml glyserin + 0,5 ml konservering (bredspektret; doser etter leverandør). Mål pH 4,5–5,2.
• Leirmaske (1 porsjon): 10 g fin leire + 12–15 ml hydrolat. Ikke la masken tørke helt.
• Hydro-glycerat: hydrolat/glyserin 9:1 for ekstra fukt; sprayes før påføring av krem.

Kombinasjoner med eteriske oljer – prinsipper og nytte

Hydrolater kan senke behovet for høy dosering av eteriske oljer og samtidig gi god sensorikk. Flere studier indikerer synergi mellom eteriske oljer og hydrolater i antimikrobiell sammenheng, noe som kan understøtte lavere totalbelastning av eteriske oljer i en formulering. I praksis brukes 0,1–1,0 % eterisk olje i sprayer/tonere kun når løsemiddel (f.eks. Polysorbate 20) og konservering er på plass; la hydrolatet være hovedfase (95–99 %) for mildhet.[6][3] 0,3 % Germall Plus er tilstrekkelig for at holdbarheten forlenges betraktelig.

«Ekte» vs. «falske» hydrolater

En ekte hydrolat er selve destillatet fra planten – 100 % destillert vannfase uten tilsatt parfyme, eterisk olje eller syntetiske aromakomponenter. I klassisk aromaterapilitteratur understrekes at hydrolater ikke er «mistere» eller vann tilsatt dråper eterisk olje; de er et eget, naturlig produkt fra destillasjonen.[1]

Falske eller rekonstruerte «hydrolater» kan være:

• Vann med tilsatt eterisk olje og solubilisator
• Vann med syntetiske aromakomponenter («floral water base»)
• Ustandardisert prosessvann som ikke er samlet og håndtert som hydrolat.

God praksis innebærer kontrollert tapping, aseptisk håndtering og kjølig lagring for å sikre kvalitet og sikkerhet.[2][5]

Kvalitet, oppbevaring og sikkerhet

• Kvalitet ved kilden: Tid fra høsting til still, destillasjonshastighet/temperatur og hydrolat-fokusert kjøring påvirker kvaliteten.
• Oppbevaring: Tett lukket, kjølig (helst kjøleskap), begrenset luftsnitt. Uten konservering er ca. ett år et fornuftig anslag.
• Sikkerhet: Patch-test ved sensitiv hud. Unngå øyekontakt. Hydrolater er ikke legemidler og ikke ment som næringsmidler uten særskilt kvalitet/dokumentasjon.

Kilder og referanser

1. Jeanne Rose (1999). 375 Essential Oils and Hydrosols.
2. Jakubczyk. K. et al. (2021): Plant hydrolates – Antioxidant properties, chemical composition and [review article]. Biomedicine & Pharmacotherapy.
3. Shafie, M. et al. (2022): Antioxidant and Antimicrobial Activity of Plant Hydrosol and Its Potential Application in Cosmeceutical Products. Jundishapur J Nat Pharm Prod. 17(4):e124018.
4. Mansour, Baraa A L (2021): Review on the medicinal properties of some aromatic hydrosols. Zeugma Biological Science.
5. Almeida, H. et al. (2024): Unlocking the Potential of Hydrosols – Transforming Essential Oil Byproducts into Valuable Resources. Molecules 29, 4660.
6. Hay, Y. et al. (2018): Evaluation of combinations of essential oils and essential oils with hydrosols/aqueous phases. Journal of Pharmacy & Pharmacognosy Research, 6 (3), 216-230.