Hva er eikemose?

Eikemose (Evernia prunastri) er ikke en mose, men en lav – en symbiose mellom sopp og alge. Den vokser på barken av eik og andre trær i tempererte skoger i Europa.

Profil og betydning

Eikemose er selve arketypen på «mose»-basenote i klassisk parfymeri. Duften er tørr, jordaktig og skogbunnsaktig, med bark og bar i toppen over dype nyanser av vått tre, liken og fuktig jord. Materialet har svært høy tenasitet («varighet»), og fungerer både som fiksativ og som en naturtro komponent som gir organisk dybde i komplekse formler.

Sannsynligvis er oakmoss et mer kjent navn for norske parfymemakere enn eikemose, men det får så være. Eikemose går også under navnet bleiktjafs, som kanskje ikke er et umiddelbart velklingende navn på en parfymeingrediens. I tillegg så er veksten egentlig ikke en mose - som er en plante, men en form for lav, som er en symbiose mellom sopp og alge (det lages aromatiske midler av mye rart).

Innen den europeiske parfymeindustrien har eikemose vært anvendt i lang tid, og Rolf Hjelmstad summerer det slik:

Oak moss har vært et parfymeemne i hvert fall siden 1300-tallet, da den ble anvendt i cyprisk pulver. Fra midten av 1700-tallet begynte man å anvende laven i form av tinktur i alkoholbaserte parfymer. Oak moss har uvurderlig verdi i parfymeindustrien, siden det er et av de beste fiksativene som finnes. Duften er velkjent i barbervann og parfymer av typen chypres og fougères.

Siden eikemose naturlig inneholder allergenene atranol og kloratranol, så har IFRA (International Fragrance Association) satt maksimumsgrensen for bruk svært lavt, slik at de fleste forhandlere derfor selger oakmoss hvor disse er kraftig redusert. Selv den «nedstrippede» versjonen er ekstremt hardt regulert av IFRA – maks 0,1 %, til mange parfymemakeres grenseløse irritasjon.

Plass i historien

Eikemose ligger i grunnmuren til chypre og fougère-parfymer, og har preget en lang rekke historiske komposisjoner. Verdien ligger ikke i høy dosering, men i evnen til å gi tyngdepunkt og struktur ved lave nivåer. Dens signatur kan definere hele komposisjonen selv i spormengder.

Før IFRA innførte de harde restriksjonene på eikemose, var eikemose en av de mest anvendte basenotene, og dannet grunnlaget for mange ikoniske parfymer. Francois Coty’s mesterverk Chypre (1917) bestod av 8 % eikemose, og Ernest Beaux brukte den i Chanel No 5 (1921).

Når det er sagt, så er eikemose absolutt uansett hudirriterende, så den må brukes med forsiktighet. Atranol, selv i lave mengder, kan forårsake allergiske reaksjoner, kjent som kontaktdermatitt.

Bruk i formel

• Chypre/fougère: klassisk triade med bergamott i topp og labdanum/kumarin i base
• Tre og lær: binder sedertre, vetiver, patchouli og lær/tjære-fasetter til en helhet
• Floral-grønt: spormengder under rose, jasmin, liljekonvall eller galbanum gir naturtro blad- og jordtekstur
• Marine/skog: kan bidra med diskré «tang/terpentin»-nyanser og «skoglig» friskhet

Hvorfor bruke eikemose i dag?

Fordi ingen erstatter dekker hele spekteret av jord-, tre-, sjø- og lærfasetter. Brukt forsiktig og innenfor reglene gir eikemose et organisk «grunnfjell» i alt fra klassisk chypre/fougère til moderne tre-, lær-, grønne og marine komposisjoner.

Dosering og håndtering (veiledende)

Eikemose «leses» tydelig ved lave nivåer; bygg gradvis. Pre-fortynn 10–50 % i etanol eller andre egnede løsemidler for finjustering. Ved romtemperatur kan absoluttet være tyktflytende – varm mildt for å helle/dosere jevnt. I olje-rike baser kan det oppstå sediment; filtrer ved behov.

0,05–0,5 % av dette produktet i konsentrat er vanlig bruk. Start alltid lavt.

Standard beregning for 50 %-produkter

Dette produktet består av 50 % aromatisk råmateriale og 50 % trietylcitrat (TEC).

Formel:
Mengde ren råvare = Dosert mengde × 0,5

Eksempel:
0,6 % produkt = 0,3 % ren råvare
1,0 % produkt = 0,5 % ren råvare

Oppgitte bruksnivåer gjelder for dette 50 %-produktet.

Sikkerhet, IFRA og regulering

Eikemose inneholder atranol og kloratranol, begge forbundet med høy sensibiliseringsrisiko. Moderne leveranser er normalt atranol-/kloratranol-reduserte, og IFRA begrenser bruken kraftig i flere kategorier. Kontroller alltid gjeldende IFRA-versjon og leverandørens IFRA-sertifikat for det konkrete partiet, og deklarer relevante allergener i ferdig formel etter EU-regelverket.

Kilder og referanser

Rolf Hjelmstad: Bleiktjafs.