Liker du noe? Lagre det som favoritt.
Oversikt over dine favoritter. Her kan du enkelt finne dem når du trenger dem!
[title]
[message]Aromateket
Kunne ikke laste inn hentetilgjengelighet
Farer: Kan være potensielt kreftfremkallende, basert på innholdet av estragole; reproduktiv hormon-modulerende, kan hindre koagulering av blodet.
Unngås ved (all bruk): Svangerskap, amming, endometriose (vev som vokser utenfor livmoren), østrogenavhengig kreft, på barn under 5 år.
Maksimal oral dose voksne: 70 mg
Maksimal bruk på huden:
Dette produktet inneholder (i prosent) av ingrediensene i EUs kosmetikkforordning, EF 1223/2009 Vedlegg III / engelsk versjon (hvis tomt; ingen):
|
Navn |
CAS-nummer |
% |
|
|
|
|
Kilde: Informasjonen er i hovedsak basert på Robert Tisserand & Rodney Young (2013): Essential Oil Safety: A Guide for Health Care Professionals 2nd Edition.
Med sin intenst søte og særegne lakrisaroma er anis og stjerneanis velkjent for mange. Den eteriske oljen som er laget av de tørkede modne anisfruktene (men som kalles frø) brukes i meget mange produkter som sukkertøy, likører, hostesaft, tobakk, krydderblandinger, bakevarer og hermetisert mat.
Anis finnes også i tradisjonsrike alkoholholdige drikkevarer rundt Middelhavet som ouzo, anis, arak, pastis, sambuca og raki.
Anis og stjerneanis er såpass like i sin sammensetning, at den aromaterapeutiske bruken overlapper hverandre i så stor grad at de kan brukes på samme måte: som en av de aller beste slimløsende og krampeløsende eteriske oljene.
Den medisinale bruken for anis strekker seg helt tilbake til det gamle Egypt, og har tradisjonelt blitt brukt som et karminativt (fordøyelsesfremmende) og stimulerende middel. I tillegg ble anis også brukt til å øke produksjonen av morsmelk, fremme menstruasjon, lette barnefødsler og øke libido.[1]
Interessant nok har stjerneanis blitt brukt på liknende måter innen tradisjonell kinesisk medisin, selv om de tilhører helt ulike plantefamilier. Stjerneanis kommer opprinnelig fra det sørlige Kina, og det er innen kinesisk medisin at den også har den har en lang tradisjonell bruk: forstoppelse, leddsmerter, muskelkramper, søvnproblemer og tannverk er noen av anvendelsesområdene.
Det er svært vanlig i Asia å tygge stjerneanis etter måltider for å fremme en god fordøyelse og fremme en god ånde (anis- og fennikelfrø blir anvendt på samme måte).
Stjerneanis ble introdusert i London av botanikeren Clusius tidlig på 1600-tallet, og frukten ble solgt til europeere langs handelsruten mellom Russland og Kina, så den var da kjent som Sibirsk kardemomme.
Fellesnevneren for anis og stjerneanis er virkestoffet trans-anetol, et fenylpropanoid som vi bl.a. også finner i fennikel, kamfer og anismyrt, dog i mindre mengder. Oljer med høye nivåer av trans-anetol vil krystallisere seg i kjølige temperaturer; de bør derfor ikke oppbevares under 15 ℃.
Trans-Anetol kan virke hudirriterende; anis har litt høyere konsentrasjoner enn stjerneanis, og av den grunn anbefales det å være litt mer forsiktig i mengdebruken. Som alltid med sterke og potente oljer bør man prøve en lav dosering på et lite hudområde først for å sjekke eventuelle negative reaksjoner.
Eteriske oljer i fenylpropangruppen er typisk sterkt antiseptiske, antivirale og antibakterielle oljer, men også vanligvis hudirriterende.
Kanelaldehyd (kanel og cassia) og eugenol (nellikspiker og blad, allehånde) er typiske fenylpropaner i så måte (sterkt antiseptiske + hudirriterende). Men enkelte fenylpropaner har både mye mildere effekt på huden og en stabiliserende effekt på nervesystemet. Trans-anetol i stjerneanis er et eksempel, og estragol – som er nært kjemisk beslektet med anetol, i basilikum og estragon et annet.
Med så forholdsvis sterke oljer som anis og stjerneanis skal man ta spesielt hensyn til at leveren må kunne metabolisere den eteriske oljen og dermed skille den ut gjennom urinen. Dersom den brukes terapeutisk anbefales maksimum tre uker, slik at leveren kan rense seg helt.
De er spesielt velegnet for de fleste former for luftveisproblemer; luftrørskatarr (bronkitt), langvarig og krampaktig hoste. Spesielt ved hard, tørr hoste hvor ekspektorasjon (hoste opp slim) er vanskelig, er anis og stjerneanis nyttige. Bruk opptil 2 % i en baseolje og masser på brystet.
Begge anisoljene er varmende og gjør seg spesielt godt for høst- og vinterbruk.
Etter at den rimeligere stjerneanisoljen kom på markedet, har den i stor grad erstattet anis, så hvilken man foretrekker er i stor grad avhengig av aromatisk preferanse. På samme måte som f.eks. appelsin og grapefrukt inneholder over 90 % limonene, så er de anetoldominante anis- og stjerneanisoljene forholdsvis like, men likevel enkle å skille aromatisk.
Begge oljene er blant de beste for å skjule uønsket og vond lukt, og er veldig gode i kjøkkensåper. De skal være spesielt gode til å maskere menneskelukt; kanskje ikke så rart at Fishermans Friend med anis var en av de første variantene.
Kort summert er egenskapene til de eteriske oljene av anis og stjerneanis:
Aromaterapeutiske bruksområder beskrevet nedenfor gjelder derfor både anis og stjerneanis.
Anis og stjerneanis er varmende og tørre oljer, gode slimløsende og krampeløsende oljer når slim er vanskelig å hoste opp fra lungene. Anbefales for akutt bronkitt og astma, men som alltid bør man trå varsomt frem med astmatikere, ettersom de er svært sensitive overfor sterke dufter – her vil det variere fra individ til individ.
Innen tradisjonell kinesisk medisin (TCM) anses de å ha evnen til å eliminere damp (fuktighet), og overdreven fuktighet i kroppen er forbundet med fordøyelsesproblemer og overskudd på slim.
Gode oljer å kombinere med kan være peppermynte, sedertre, frankincense, gran- og furuoljer, og oljer rike på 1,8 cineole, som rosmarin, eukalyptus, cajeput.
Som mange planter i skjermplantefamilien – spesielt søt fennikel og karve, er anis velegnet til å behandle fordøyelsessystemet, spesielt flatulens og kolikk hos småbarn. Selv om stjerneanis tilhører en annen familie – schisandrafamilien – så kalles den ba jiao hui xiang på kineisk, som betyr «åttehornet fennikel», og har blitt anvendt innen TCM for å øke appetitten, dempe raping og dannelse av tarmgass.[3]
Flere kilder nevner at anis har bedre slimløsende egenskaper enn karve og søt fennikel, men at karve og søt fennikel har bedre karminative egenskaper. Du bør derfor kombinere anisoljene med andre gode karminative oljer; karve og søt fennikel er nevnt, men også ingefær, peppermynte, kardemomme er gode oljer å blande med.
Trans-anetole har i forsøk vist seg å blokkere betennelser og karsinogener, visstnok ved å fungere som en TNF-hemmer (tumor nekrose faktor).[4] In vivo har trans-anetole vist hemmende egenskaper på akutt lungebetennelse, sannsynligvis også her i form av å fungere som en TNF-hemmer.[5] En annen undersøkelse in vivo som understøtter at trans-anetole har gode betennelseshemmende egenskaper viste at den er et effektivt virkemiddel mot periodontitt (betennelse i tannkjøttet).[6] Kanskje en ide å bruke eterisk olje av anis eller stjerneanis i munnskyll eller oljetrekking? I kombinasjon med ibuprofen har trans-anteole også vist gode resultater in vivo mot artritt.[7]
Anis og stjerneanis kan være flott tilskudd i oljetrekking («oil pulling») eller andre munnskyllemidler.
De kan
