Isop

Isop er forholdsvis kraftig, og skal brukes med en viss forsiktighet. Det er ikke en typisk massasjeolje, men brukes aromaterapeutisk til noen spesifikke områder hvor den regnes som svært effektiv.

En av de mest anvendte er luftveisinfeksjoner, særlig ved tykt slim. Isop brukes da for å løsne slimdannelser slik at det blir lettere å hoste opp. Relatert er å gurgle eterisk olje av isop (utblandet i vann) ved sår hals og stemmeproblemer. Dampinhalasjon av isop ved hoste og sår hals er et annet eksempel.

Ellers er isop anerkjent som et hjelpemiddel mot revmatisme, gjerne ved påføring i olje først og deretter varmt omslag. Hevelser (etter slagskade) er et annet, da med kaldt omslag.

Mentalt er isop frisk og oppkvikkende. 

Aromateraputisk bruk

• Hudpleie: Hevelser, betennelse, sår, kutt.
• Sirkulasjon, muskler og ledd: Lavt blodtrykk, revmatisme.
• Åndedrettssystemet: Astma, bronkitt, hoste, sår hals, tonsilitt (mandlene).
• Fordøyelsessystemet: Kolikk, fordøyelsesproblemer.
• Uro-genitale systemet: Amenore (uteblitt menstruasjon), bakteriell vaginose (utflod).
• Immunsystemet: Forkjølelse, influensa.
• Nervesystemet: Angst, utbrenthet, nervøsitet, stress.

Aromaterapeutiske tips 

Oljebrennere og diffusere

Forkjølelser, bronkitt, astma.

Massasjeolje/bad

Luftveisinfeksjoner, revmatisme, hevelser, fordøyelse

Hudpleie

Sårheling ved kutt/arr og hevelser

Tradisjonell bruk

Isop blir ofte omtalt som en av urtene i Bibelen, men dette er usikkert. Ifølge Rolv Hjelmstad kan dette skyldes en oversettelsesfeil fra hebraisk «esob» (hellig plante) til det greske ordet for isop; «ysop». Sikkert er det at isop var ansett som en medisinal plante i middelalderen, og da også hovedsakelig mot luftveisproblemer.

Visste du at?

Benediktermunkene brukte isop i likører fra det 10. århundre.

Isop er en ingrediens i Benedictine, en eliksir laget i 1510, og den berømte Chartreuse laget av karteuserordenen.