Hvor farlig er boraks?

Det europeiske kjemikaliebyrå (European Chemicals Agency – ECHA) forbød bruken av boraks i mat og drikkevarer i 2010, og siden 2023 har boraks blitt helt forbudt i hudpleieprodukter og rengjøringsprodukter.

Aromateket har solgt boraks til bruk i hudpleieprodukter, og utgangspunktet for anvendelse har vært basert på «A Consumers Dictionary of Cosmetic Ingredients»:

Used in cold creams, foundation creams, hair color rinses, permanent waves, and shaving creams. It is used as a water softener, as a preservative, and as a texturizer in cream products. Also used to prevent irritation of the skin by the antiperspirant aluminum chloride.

Det har lenge vært kjent at større inntak av boraks kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader. Basert på dette, satte ekspertpanelet til CIR (Cosmetic Ingredient Review) grensen for bruk av borsyre/boraks som et trygt kosmetisk middel til tilsvarende eller mindre enn 5 %, samt at den ikke bør brukes på barn under tre år eller på irritert hud. Men i EU har boraks nå blitt totalt forbudt i blant annet hudpleiemidler, og det skal vi selvfølgelig forholde oss til.

I våre advarsler på nettiden har vi opplyst om at man ikke skal bruke boraks på barn eller på irritert hud, og vi har brukt følgende faresetninger:

•     H319 Gir alvorlig øyeirritasjon
•     H360FD Kan skade forplantningsevnen. Kan gi fosterskader. Holdes unna barn og dyr.

Negative bivirkninger fra boraks i hudpleiemidler er først og fremst irritert hud ved svært høye doser grunnet høy pH, likevel er ikke boraks klassifisert som et hudirriterende middel. Men boraks er svært irriterende for luftveiene dersom det pustes inn.

I eksperimentelle laboratorieforsøk på rotter har svært høye doser innvortes (ca. 500 ganger anbefalt inntak for mennesker) av boraks over tid gitt reproduktive skader (bl.a. lavere sædkvalitet og fødselsvekt).

I eksperimentelle laboratorieforsøk på rotter har svært høye doser innvortes (ca. 100–500 ganger anbefalt inntak for mennesker) av boraks over lengre tid ført til reproduktive skader (bl.a. lavere sædkvalitet), samt fosterskader (lavere fødselsvekt).

I et eksperiment ble rotter gitt oralt tilsvarende 87,5 mg av grunnstoffet bor per kilo kroppsvekt over en periode på 90 dager, og rottene fikk testikkelskader. 26,3 mg bor per kilo kroppsvekt per dag viste ikke skadelige effekter. 87,5 mg bor per kilo kroppsvekt tilsvarer, hos et voksent menneske, ca. 50 gram boraks oralt.

Andre eksperimenter har observert reproduktive skader hos hunder på 29,2 mg bor/kg/dag[1], så det er på ingen måte trygt for mennesker med mengder som ligger nær disse verdiene. For boraks opererer man med en usikkerhetsfaktor på 60 (dvs. at man tar laveste skadelige dose i dyreforsøk, og ganger dette med 60 som en trygg grense for mennesker).

WHO estimerer at akseptabelt trygt inntak for mennesker ligger på 1–13 mg bor daglig (10 mg tilsvarer innvortes inntak av ca. 100 mg boraks).[2]

Data fra arbeidsrelatert eksponering, forgiftningsulykker og epidemiologiske studier har ikke gitt noen avgjørende informasjon om den reproduktive toksisiteten til borsyre på mennesker.[1,3]

Forbudet av boraks i EU er omdiskutert, og en rekke organisasjoner, bl.a. EFSA[4] (den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet) og The Panel on Food Additives and Nutrient Sources[5], har fremlagt innvendinger, men Aromateket må selvsagt forholde seg til gjeldende regelverk.

Det har blitt foretatt en rekke undersøkelser av mulige skadelige effekter på mennesker; primært har dette inntruffet på steder som har høye naturlige forekomster av boraks (stort sett undersøkelser av arbeidere ved fabrikker som behandler boraks, og som blir utsatt for kronisk overeksponering over lang tid, samt steder som har høye nivåer av boraks i drikkevannet):

• I Kina har inntak av opptil 125 mg bor daglig over lang tid (hos 1187 menn som jobbet i bor-industrien) ikke vist noen reproduktive skader sammenliknet med kontrollgrupper.
• Tyrkia har noen av verdens største forekomster av boraks. Undersøkelser av 190 kvinner i områder med høye naturlige nivåer av boraks i drikkevannet, viste ingen negative effekter av bor på spontane aborter, dødfødsler, neonatale dødsfall, tidlige fødsler, anomaliteter eller fødselsvekt.[6]
• Heller ikke undersøkelser av menn i Tyrkia som jobber i boraksindustrien har påvist noen sammenheng mellom sædkvalitet og kronisk overeksponering av boraks.[7]

Det er likevel ingen tvil om at svært høye doser boraks innvortes over tid utgjør en betydelig fare for skadevirkninger på reproduktive organer, samt nyrer og fordøyelsessystemet.

Har du likevel spørsmål rundt boraks etter å ha lest dette, kontakt oss på chat eller send oss en mail til boraks@aromateket.no.

Kilder og referanser

[1] Boric Acid. Technical Fact Sheet.

[2] National Institutes of Health: Boron.

[3] Bolt, H.E. et.al (2020): Effects of boron compounds on human reproduction.

[4] Foodnavigator Europe: European authority sets safety levels for boron.

[5] Aguilar. F. et.al (2013): Scientific Opinion on the re-evaluation of boric acid (E 284) and sodium tetraborate (borax) (E 285) as food additives EFSA Panel on Food Additives and Nutrient Sources added to Food (ANS).

[6] Duydu, Y. et.al (2018): Birth weights of newborns and pregnancy outcomes of environmentally boron-exposed females in Turkey.

[7] Dudyu, Y. et.al (2019): Boron-exposed male workers in Turkey: no change in sperm Y:X chromosome ratio and in offspring’s sex ratio.