Maritim furu

Som andre furuoljer har maritim furu antimikrobielle, betennelseshemmende, smertestillende, sårlegende og stressdempende egenskaper; velegnet til å lindre muskel- og leddsmerter, hoste og som et antibakterielt og lutrensende middel i aromadiffuseren. Til hudpleie passer den best til fet og uren hud.

Det som først og fremst gjør maritim furu unik, er de høye nivåene av acetatester – en gruppe velduftende kjemiske forbindelser som gir maritim furu de fine og søte toppnotene; nydelig aroma. Det gjør sannsynligvis maritim furu til den mest beroligende og stressdempende av alle furuoljene. 

Dette må kanskje være den eteriske oljen som selges under flest navn: Ocean Pine, Sea Pine, Beach Pine, Coastal Pine, Cluster Pine og selvsagt Maritime Pine. På norsk har vi funnet både maritim furu og klasefuru (fra Cluster Pine), men valget falt på førstnevnte.

Som navnene hinter til vokser maritim furu i stor grad langs kysten, men også langs elver og innsjøer. Dette er en furu som er veldig glad i vann, og har blitt et stort problem i Sør-Afrika, hvor maritim furu har spredt seg langs vannveier har bokstavelig talt senket vannstanden drastisk.

Et typisk eksempel på hvor ille det kan gå når enkelte plantearter blir introdusert i områder med et balansert og sensitivt økosystem. Den hører nemlig ikke hjemme i det sørlige Afrika, men langs atlanterhavskysten fra Frankrike til Portugal, og rundt det østlige Middelhavet.

Generelt om furu

De eteriske oljene fra furutrær er høyt skattet innen aromaterapien for deres antimikrobielle, betennesleshemmende, smertedempende, sårlegende og stressdempende egenskaper.

De mange variantene av furuolje deler aromaterapeutiske bruksområder: motvirker smerte og betennelse i muskler og ledd, lindrer luftveisinfeksjoner og løser opp slim, letter angst og stress, fremmer god søvn, beskytter mot kognitiv forringelse, leger sår, og fremmer god luftkvalitet.[1]

Furu regnes som en varmende og tørr olje – anbefales mot «kalde» tilstander som dårlig blodsirkulasjon og frysninger under forkjølelse og influensa, og mot «våte» tilstander: typisk mye slimdannelse under luftveissykdommer, med også all opphopning av væske for å løse ut slim ved tette luftveier og hoste.

Furuoljer regnes som en av de mest anvendelige og tryggeste oljene innen aromaterapien, men kan likevel være hudirriterende for dem med allergier eller sensitiv hud. Prøv først med lave doseringer til hudpleie (1 %) og sjekk eventuelle negative reaksjoner tidlig.

Psykisk har furuolje en stressdempende effekt; den virker konsentrasjonsfremmende, men senker likevel puls og åndedrett, og hjelper på søvnkvaliteten. Aromaen er frisk, skarp og typisk furu.

Furuoljene er – med få unntak – rike på monoterpenet pinene, bestående av to isonomer: α-pinen og β-pinen. Pinene rapporteres å være betennelses- og smertedempende, antioksiderende, antimalaria, krefthemmende, antikoagulerende, søvnfremmende, antiparasitt, antibakteriell og sopphemmende.

Den vanligste furuoljen – Pinus sylvestris – består av ca. 60–70 % a og b-pinen, mens svart furu – Pinus nigra – har de høyeste nivåene med over 80 % (den kjemiske profilen varierer stort mellom de forskjellige furuoljene, 10–12 furuoljer er kommersielt tilgjengelig på markedet).

Ellers består furuoljene hovedsakelig av limonene, β-myrcene, β-felladren og Δ3-Carene. Det er ellers interessant å merke seg at nivåene av pinen (sammen med limonene og kamfen) øker når furutrær utsettes for forurensning – og det kan virke logisk at disse er en viktig del av immunforsvaret til furutreet.

Monoterpener som pinene og limonene oksiderer lett når de utsettes for luft og lys, og det er derfor viktig at furuolje oppbevares mørkt og kjølig – oksiderte oljer er hudirriterende (i tillegg til at de mister sine terapeutiske egenskaper, selvsagt). Andre pinen-rike oljer er frankincense, myrt, einer, sypress, muskatnøtt, immortelle, galbanum, gran og enkelte varianter av rosmarin.

Tradisjonell bruk av furu

Innen tradisjonell folkemedisin har furuens antiseptiske og desinfiserende egenskaper «alltid» vært en kilde til medisinale remedier; vi finner omtaler av den helt tilbake til Hippokrates.

Avkok av nåler og unge skudd var et middel mot «urinveisinfeksjoner forkjølelse og andre luftveislidelser», samt skjørbuk […], mens bark og den antibakterielle kvae ble anvendt som et sårmiddel. [2] Kvaen ble også brukt for å behandle luftveisinfeksjoner og hudproblemer som tuberkulose, ifølge Jennifer Peace Rhind.

Det var imidlertid på 1700-tallet med fremveksten av naturopatiske behandlingsmetoder at furuolje gjorde sin store inntreden i tyrkiske bad, dampinhalasjon og hydroterapi. I løpet av 1800-tallet var furuolje svært populær i helsebad, sanatoriumer og varme kilder over hele Europa.[3]

På samme måte som i dag, ble furu ansett for å være «revitaliserende, detoksifiserende og slimløsende» for lungene, og den ble i 1872 offisielt inkorporert i Pharmacopeia of the Hospital for Dieases of the Throat i England.[4]

Terpentin – oljen fra den destillerte kvaen – var et medisinalt middel i Frankrike siden middelalderen, og spesielt innen det urtebaserte nordamerikanske helsesystemet eklektisismen var terpentin mye brukt for å behandle dårlig blodsirkulasjon og som et antiseptisk middel. Innvortes hos kyr og hester var terpentin er middel mot parasitter og innvollsmark, for å behandle sykdommer/lidelser i urinveiene, revmatisme og luftveisproblemer hos mennesker. Utvortes som et middel for revmatiske hevelser, forstuvninger og som et antiparasittisk middel.[5]

Furuoljen har innen aromaterapien mange bruksområder; smerte- og betennelsesdempende på brusk og ledd, lindrende på luftveisinfeksjoner og slimløsende ved tette luftveier, stress- og angstdempende, beskyttende for huden mot oksidativt stress, og som et antiseptisk middel for å bedre luftkvaliteten.

Sopphemmende og antibakteriell

Furuoljen er en av de nyttigste antiseptiske og antimikrobielle eteriske oljene til bruk i diffuser for å motvirke skadelige mikroorganismer innendørs – såkalt «sick building syndrome», som beskriver konsekvensen av dårlig innendørs luftkvalitet. Enkelte muggsopper (Aspergillus flavus, A. fumigatus, A. niger, A. parasiticus, A. oryzea og andre) og deres toksiner kan forårsake pustevansker, allergisk rhinitt (nesetetthet og høysnue), rennende øyne, hodepine og influensaliknende symptomer.

Furuoljen er ellers virksom mot bakteriene Staphylococcus aureus (gule stafylokokker) og Escherichia coli, samt spesielt effektiv mot soppen Candida albicans – et utmerket virkemiddel mot sopp- og bakterieinfeksjoner i huden. Det må tillegges at pinene ikke har sterke antimikrobielle egenskaper, så Svart furu er ikke velegnet til dette formålet.

Luftveiene

Den skarpe og forfriskende aromaen gjør det lettere å puste ved tette luftveier, samtidig som den virker motvirker infeksjoner. Furuoljen er en utmerket slimløsende olje, og hjelper til å hoste opp slim når luftveiene er tette. Spesielt Svart furu er med sine ekstremt høye nivåer av pinene velegnet i diffusere ved luftveinfeksjoner – gjerne kombinert med massasje (i baseolje) på brystet og øvre luftveier – den milde furuoljen gjør at du fint kan bruke 5–10 % blanding. Passer godt sammen med oljer som cajeput, eukalyptus, peppermynte, myrt, niaouli, rosmarin ct. cineole, sitron og tetre.

Furuoljens oppkvikkende virkning gjør at den ikke bør brukes av astmatikere – spesielt ved sub-optimal kontroll (når anfall utløses lett ved stress eller angst): bronkial hyperaktivitet og påfølgende bronkospasmer kan være resultatet.

Betennelses- og smertedempende

Furuoljer virker både stimulerende på blodsirkulasjonen, betennelses- og smertedempede på vonde muskler, leddsmerter – en spesielt god olje mot auto-immune tilstander som revmatisme og artritt, hvor pinen demper produksjonen av cytokinet Interleukin 1 beta (IL-1β).

Forsking antyder at furuolje også motvirker svekkelse av skjelettet ved osteoporose.

Ved behandling av lokale smerter kan man bruke en forholdsvis sterk blanding (10–15 %) sammen med andre smertedempende oljer som peppermynte, svart pepper, ingefær, romersk kamille, eukalyptus og rosmarin. Som alltid bør man påføre blandingen på et lite hudområde først for å se etter eventuelle negative reaksjoner.

Velegnet til bad – både mot smerter og verk – bruk da 6–8 dråper.

Styrkende

Furuoljen omtales aromaterapeutisk som styrkende for lungene, nyrene og nervesystemet – Kurt Schnaubelt anbefaler å massere den over nyrene som et styrkende middel for binyrene.

Kilder og referanser

• Jennifer Peace Rhind (2020): Essential Oils (Fully Revised and Updated 3rd Edition) : A Comprehensive Handbook for Aromatic Therapy.
• Julia Lawless (2014): Encyclopedia of Essential Oils : The Complete Guide to the Use of Aromatic Oils in Aromatherapy, Herbalism, Health and Well-Being.
• Salvatore Battaglia (2018): The Complete Guide to Aromatherapy Third Edition Vol 1 - Foundations & Materia Medica.
• Robert Tisserand & Rodney Young (2013): Essential Oil Safety: A Guide for Health Care Professionals, 2nd Edition.
• Kurt Schnaubelt (1998). Advanced Aromatherapy: The Science of Essential Oil Therapy
• Dr. Scott A. Johnson (2017): Medicinal Essential Oils. The Science and Practice of Evidence-Based Essential Oil Therapy
• Salehi, B. et.al. (2019): Therapeutic Potential of α- and β-Pinene: A Miracle Gift of Nature.
• Motiejūnaite, O. & Peciulyte, D. (2004): Fungicidal properties of Pinus sylvestris L. for improvement of air quality.
• Mandras, N. et.al (2016): Liquid and vapour-phase antifungal activities of essential oils against Candida albicans and non-albicans Candida.
• Mühlbauer, R.C. et.al. (2003): Common herbs, essential oils, and monoterpenes potently modulate bone metabolism.

[1] Jennifer Peace Rhind (2019): Essential Oils (Fully Revised and Updated 3rd Edition) - A Comprehensive Handbook for Aromatic Therapy.

[2] Rolv Hjelmstad: Furu. https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/pinu_syl.htm

[3] Peter Holmes (2019): Aromatica Volume 2 - A Clinical Guide to Essential Oil Therapeutics. Applications and Profiles.

[4] Ibid.

[5] Magdalene Grieve (1931): A Modern Herbal