Oljer og fett til såpelaging

Valget av oljer og fett har stor betydning for hvordan en håndlaget såpe blir. I denne guiden ser vi nærmere på hvordan fettsyrene i blant annet olivenolje, kokosolje, sheasmør, kakaosmør, kastorolje, mandelolje, avokadoolje, palmeolje og palmekjerneolje påvirker hardhet, renseevne, skum og hudpleiende egenskaper – og hvordan du kan kombinere dem for å lage en bedre balansert såpe.

Slik påvirker olje og fett den ferdige såpen

Når man lager såpe, har valget av oljer og fett svært stor betydning for det ferdige resultatet. To såper kan være laget med nøyaktig samme metode, samme mengde lut og samme modningstid, men likevel få helt forskjellige egenskaper fordi fettsyresammensetningen er ulik.

Noen fettstoffer gir en svært hard og holdbar såpe. Andre gir mye stort og luftig skum. Enkelte gir et tett og kremaktig skum, mens andre først og fremst bidrar til at såpen oppleves mildere og mindre avfettende.

Det er derfor mer nyttig å forstå fettsyrene i oljene og fettene enn å forsøke å lære utenat at en bestemt olje alltid skal brukes i en bestemt prosentandel.

Oljer og fett består hovedsakelig av triglyserider. Hvert triglyserid består av glyserol bundet til tre fettsyrer. Under forsåpningen reagerer fettsyrene med natriumhydroksid eller kaliumhydroksid og danner fettsyresalter – altså selve såpen.

Den ferdige såpestangen består derfor av en blanding av forskjellige fettsyresalter. Hvilke fettsyrer som er til stede, og i hvilke forhold, påvirker blant annet:

• hvor hard og holdbar såpen blir
• hvor lett den løses opp i vann
• hvor kraftig den fjerner fett
• hvor mye store bobler den danner
• hvor tett og kremaktig skummet blir
• hvor mild såpen oppleves
• hvor raskt såperøren når trace
• hvor utsatt produktet er for oksidasjon og harskning

Selv om det finnes hundrevis av forskjellige oljer og fettstoffer, kan mange av egenskapene deres i såpe forstås gjennom åtte sentrale fettsyrer.

De vanligste uttrykkene for såpenes egenskaper

Hardhet (Hardness) – beskriver hvor mye fettsyreprofilen bidrar til en fast og holdbar såpe.

Renseevne (Cleansing) – beskriver hvor effektivt såpen løser opp og fjerner fett. En høy verdi kan samtidig bety at såpen oppleves mer avfettende.

Boblende skum (Bubbly Lather) – beskriver tendensen til å danne store, luftige bobler.

Kremaktig skum (Creamy Lather) – beskriver hvor tett, fyldig og stabilt skummet blir.

Hudpleiende egenskaper (Conditioning) – er en beregnet formuleringsverdi som hovedsakelig gjenspeiler bidraget fra umettede fettsyrer. Brukes for å beskrive hvor mild og myegjørende såpen er.

Disse tallene og kategoriene er retningsgivende, ikke absolutte. Olivenolje er et godt eksempel: den har lav beregnet hardhet, men kan likevel gi en svært hard såpe etter lang modning (minimum 1 år).

De viktigste fettsyrene i såpe

De fire mettede fettsyrene som er særlig viktige i såpelaging er laurinsyre, myristinsyre, palmitinsyre og stearinsyre.

Laurinsyre og myristinsyre har relativt korte karbonkjeder og danner forholdsvis lettløselige såper. De bidrar derfor til effektiv rensing og raskt, stort skum. Palmitinsyre og stearinsyre har lengre karbonkjeder og bidrar i større grad til hardhet, holdbarhet og et tett, kremaktig skum.

De fire øvrige er umettede fettsyrer: oljesyre, linolsyre, linolensyre og ricinolsyre. Oljesyre og ricinolsyre er enumettede, mens linolsyre og linolensyre er flerumettede. Ricinolsyre skiller seg ut ved at molekylet har en hydroksylgruppe, noe som øker løseligheten til ricinolat-såpen og bidrar til kastoroljens spesielle evne til å støtte og stabilisere skum.

Sammenhengen mellom fettsyrene og de vanlige beregnede såpeegenskapene er tydelig:

• Laurinsyre og myristinsyre bidrar til hardhet, renseevne og boblende skum, 
• Palmitinsyre og stearinsyre til hardhet og kremaktig skum, mens 
• Oljesyre, linolsyre og linolensyre først og fremst regnes som hudpleiende. 
• Ricinolsyre bidrar til både boblende skum, kremaktig skum og hudpleiende egenskaper.

Det er viktig å merke seg at fettsyresammensetningen i naturlige oljer aldri er helt konstant. Verdiene varierer blant annet med plantesort, geografisk opprinnelse, klima, modenhet og produksjonsmetode. Prosentene nedenfor bør derfor leses som omtrentlige intervaller, ikke som faste spesifikasjoner.

Sheasmør

Sheasmør har en svært interessant fettsyreprofil fordi det vanligvis inneholder store mengder både stearinsyre og oljesyre. Typiske analyser ligger omtrent rundt 35–45 % stearinsyre og 40–50 % oljesyre, mens palmitinsyre og linolsyre forekommer i mindre mengder.

Det høye innholdet av stearinsyre betyr at sheasmør bidrar tydelig til såpens hardhet og til et tett, stabilt skum. Samtidig sørger den store andelen oljesyre for at fettstoffet ikke oppfører seg som et rent hardt fett.

Sheasmør gir derimot lite stort og luftig skum. I formuleringer med mye sheasmør kombineres det derfor ofte med kokosolje eller palmekjerneolje og eventuelt en mindre mengde kastorolje.

Sheasmør inneholder også en forholdsvis stor uforsåpbar fraksjon, omkring 4–9 %.

I praksis brukes sheasmør ofte i området 5–15 %, men høyere mengder kan fungere dersom resten av formuleringen balanseres godt. Høye nivåer kan dessuten føre til raskere trace.

Kakaosmør

Kakaosmør er et av de tydeligste eksemplene på et fettstoff som først og fremst tilfører struktur og kremaktig skum.

Fettsyreprofilen varierer noe, men kakaosmør inneholder vanligvis omtrent 32–37 % stearinsyre, 24–30 % palmitinsyre og 30–37 % oljesyre, med mindre mengder linolsyre.

Det betyr at over halvparten av fettsyrene ofte består av palmitinsyre og stearinsyre. Disse danner relativt harde natriumsalter og gjør derfor kakaosmør svært effektivt til å øke hardheten og holdbarheten til en såpestang.

Skummet blir gjerne tett, fyldig og stabilt, men kakaosmør bidrar lite til store, luftige bobler. Det fungerer derfor best sammen med oljer som tilfører laurinsyre eller myristinsyre dersom man ønsker et mer boblende skum.

Kakaosmør er et svært hardt, mettet fett, og anbefales å kombinere det med mer umettede oljer. Svært høye mengder bør unngås fordi såpen kan bli unødvendig hard og mer utsatt for å sprekke, 10–15 % anses som et praktisk nivå.

Sammenlignet med sheasmør har kakaosmør vanligvis en større samlet andel palmitinsyre og stearinsyre og virker derfor mer uttalt strukturgivende. Sheasmør har på sin side gjerne en større andel oljesyre og gir en noe mykere og mer balansert profil.

Mandelolje

Søt mandelolje er en typisk oljesyrerik, flytende olje. Fettsyreprofilen varierer, men inneholder ofte omtrent 60–78 % oljesyre og 10–30 % linolsyre.

Dette forklarer hvorfor mandelolje først og fremst bidrar til hudpleiende egenskaper og mildhet, mens den gir lite hardhet, renseevne eller store bobler.

I såpe kan den bidra til et glatt og relativt kremaktig skum. Dersom den brukes i større mengder, bør den normalt balanseres med mer mettede fettstoffer.

Det er likevel ingen grunn til å behandle 5 eller 10 % som en absolutt maksimalgrense. Høyere mengder kan fungere dersom resten av formuleringen er godt balansert.

Et praktisk utgangspunkt er ofte rundt 5–20 %.

Avokadoolje

Avokadoolje er hovedsakelig rik på oljesyre, men inneholder gjerne mer palmitinsyre enn mange andre flytende oljer.

Typiske analyser kan ligge omtrent rundt 55–75 % oljesyre, 10–20 % palmitinsyre og 8–15 % linolsyre. Ulike avokadooljer kan ha tydelig forskjellig profil.

I såpe brukes den hovedsakelig for å øke den hudpleiende delen av formuleringen og for å gi et fyldigere, kremaktig skum.

Avokadoolje gir derimot lite av den karakteristiske store bobledannelsen fra kokosolje og palmekjerneolje. Den bør derfor ikke brukes alene dersom målet er høy hardhet eller mye skum.

Et nivå på omtrent 5–15 % er et praktisk utgangspunkt i mange oppskrifter, mens høyere mengder også kan fungere i en godt balansert formulering.

Kastorolje

Kastorolje er svært forskjellig fra de fleste andre vegetabilske oljer.

Den består vanligvis av omtrent 80–90 % ricinolsyre, med langt mindre mengder oljesyre og linolsyre.

Ricinolsyren har en hydroksylgruppe som gjør ricinolat-såpen mer vannløselig. Dette bidrar til å forbedre både dannelsen og stabiliteten av skum.

Kastorolje er derfor spesielt nyttig når man ønsker mer skum uten samtidig å øke renseevnen like mye som ved å tilsette mer kokosolje.

Vanlig bruksnivå er omtrent 5–10 %. Høyere konsentrasjoner kan gi en mykere eller mer klebrig såpe.

Kokosolje

Kokosolje har en helt annen fettsyreprofil enn de fleste andre vanlige vegetabilske oljer.

Typisk inneholder den omtrent 45–53 % laurinsyre, 16–21 % myristinsyre, 7–11 % palmitinsyre, 5–10 % oljesyre og 1–3 % linolsyre.

Det høye innholdet av laurinsyre og myristinsyre gjør at kokosolje danner en hard, men samtidig forholdsvis lettløselig såpe. Resultatet er svært god skumdannelse, høy renseevne og god hardhet.

Kokosoljesåpe kan til og med skumme godt i saltvann.

Den samme kjemien forklarer ulempen: ved høy andel kan såpen fjerne mye av hudens overflatefett og oppleves svært avfettende.

I vanlige kroppssåper brukes kokosolje derfor ofte i området 15–30 %, kombinert med mildere og mer oljesyrerike oljer. Det er imidlertid den samlede laurin- og myristinsyreandelen i hele formuleringen som er mest relevant.

Jojobaolje

Jojoba er egentlig ikke en triglyseridbasert olje, men består hovedsakelig av flytende voksestere.

Det betyr at den ikke bør vurderes på nøyaktig samme måte som olivenolje, mandelolje eller kokosolje.

Enkelte kilder anbefaler svært beskjedne mengder i såpe, opptil omtrent 2,5 %, og foreslår spesielt bruk som en del av overfettet i varmrørt såpe.

Andre kilder bruker høyere nivåer, opptil rundt 10 %, men påpeker samtidig at mye jojoba kan gi en mykere såpe og svakere skum.

Jojoba er derfor best å betrakte som en spesialingrediens snarere enn en hovedolje i formuleringen.

Olivenolje

Olivenolje består hovedsakelig av oljesyre. Sammensetningen varierer, men typisk kan den inneholde omtrent 55–83 % oljesyre, 7–20 % palmitinsyre, 4–21 % linolsyre og mindre mengder stearinsyre og linolensyre.

Den høye andelen oljesyre gir høy beregnet hudpleiende verdi, lav renseevne og lite stort skum.

Likevel kan en såpe med svært mye olivenolje bli bemerkelsesverdig hard etter lang modning. Det klassiske eksemplet er Castillesåpe, som tradisjonelt kan lages med 100 % olivenolje. Slike såper utvikler seg langsomt, og skummet kan være sparsomt og noe geleaktig i starten, men både hardhet og bruksegenskaper forbedres over tid.

Ekstra jomfruolje, jomfruolje og pomace

Det er også viktig å være oppmerksom på at ikke alle typer olivenolje oppfører seg likt i såpelaging.

Ekstra jomfruolje: Ekstra jomfruolje fremstilles mekanisk uten raffinering og har lavt innhold av frie fettsyrer. Den brukes gjerne når man ønsker lang arbeidstid fordi den ofte gir relativt langsom trace.

Jomfruolje: Jomfruolje fremstilles også mekanisk, men har høyere tillatt innhold av frie fettsyrer enn ekstra jomfruolje. I praksis kan den derfor oppføre seg noe raskere under forsåpningen.

Pomace: Pomace fremstilles fra restmaterialet etter den mekaniske oljeutvinningen og gjennomgår en annen prosessering. Den brukes mye til såpe fordi den normalt er rimeligere enn ekstra jomfruolje. En praktisk viktig forskjell er at pomace ofte kan gi betydelig raskere trace.

Forskjellene tilskrives blant annet frie fettsyrer og øvrig sammensetning. Det er likevel fornuftig å være forsiktig med å behandle slike forskjeller som absolutte, fordi både olje, temperatur, lutkonsentrasjon, duftstoffer og resten av formuleringen påvirker trace.

At pomace regnes som en lavere matkvalitet betyr heller ikke at den nødvendigvis gir en dårligere såpe. For såpelageren er egenskaper som pris, fettsyreprofil, lukt, farge og arbeidstid vel så viktige.

Palmekjerneolje

Palmekjerneolje kommer fra kjernen i oljepalmens frukt og må ikke forveksles med palmeolje, som kommer fra fruktkjøttet.

Typisk inneholder palmekjerneolje omtrent 45–55 % laurinsyre, 14–18 % myristinsyre, 12–18 % oljesyre og 8–10 % palmitinsyre.

Fettsyreprofilen minner derfor mye om kokosolje. Den gir en svært hard såpe, godt boblende skum og høy renseevne.

Kombinasjonen av relativt kortkjedede og mettede fettsyrer forklarer hvorfor palmekjerneolje, kokosolje og babassu gir både harde og lettløselige såper.

Et vanlig bruksområde er omtrent 10–30 %, men som med kokosolje er det den samlede andelen laurinsyre og myristinsyre som bør vurderes.

Palmeolje

Palmeolje har en helt annen profil enn palmekjerneolje.

Den inneholder typisk omtrent 40–46 % palmitinsyre, 37–44 % oljesyre, 8–12 % linolsyre og 4–6 % stearinsyre.

Den store mengden palmitinsyre gir hardhet og et tett, stabilt skum, mens oljesyren bidrar til mildhet og hudpleiende egenskaper.

Palmeolje gir derimot lite store bobler og kombineres derfor ofte med kokosolje eller palmekjerneolje.

Den er særlig nyttig som strukturgivende fett i en balansert såpeformulering.

Det er fettsyrebalansen som avgjør

Det finnes ingen enkelt olje som har alle ønskelige egenskaper.

Kokosolje og palmekjerneolje gir mye skum, hardhet og renseevne, men kan bli for avfettende i store mengder.

Palmeolje, kakaosmør og sheasmør gir struktur og kremaktig skum, men relativt lite store bobler.

Olivenolje, mandelolje og avokadoolje gir høyere andel umettede fettsyrer og en mildere såpe, men bidrar mindre til umiddelbar hardhet og boblende skum.

Kastorolje fyller en helt egen rolle ved å støtte og stabilisere skum selv i forholdsvis små mengder.

• Laurinsyre + myristinsyre → renseevne, løselighet og store bobler
• Palmitinsyre + stearinsyre → hardhet, holdbarhet og kremaktig skum
• Oljesyre + linolsyre + linolensyre → mildhet og hudpleiende egenskaper
• Ricinolsyre → støtte til skumdannelse, skumstabilitet og hudpleiende egenskaper

Det er nettopp denne balansen som gjør at to oppskrifter med like mange forskjellige oljer kan gi helt forskjellige såper.

Å forstå fettsyrene gjør det derfor langt enklere å justere en oppskrift målrettet: mer hardhet, større bobler, mindre renseevne eller et tettere og mer kremaktig skum.

Kilder

• Susan Miller Cavitch: The Soapmaker's Companion - A Comprehensive Guide with Recipes, Techniques & Know-How. 1997
• The Ultimate Guide To Soap: Fatty Acids for Beginners: Why Every Soap Maker Needs to Learn Them FIRST.
• Wholesale Supplies Plus: Liquid Oils in Soap Making: A Comprehensive Guide