Hvorfor selger Aromateket palmeolje?

Palmeolje: hvorfor bruker vi det, og hva slags type bruker vi?

De siste årene har det i økende grad vært et negativt fokus i media på palmeolje. Det begynte med hvor usunt det er (les: mettet fett), og deretter at palmeplantasjene gjør kraftige innhugg i regnskogen.

Det nærmer seg et kappløp blant produsenter om å kunngjøre at nå er de endelig «palmefrie», og du synes kanskje det er rart at Aromateket velger å bruke palmeolje i såpene, kombinert med en filosofi som vektlegger rene og naturlige produkter?

Vi synes derfor at vi bør redegjøre for hvorfor vi bruker palmesåpe, og kanskje like viktig (og hold deg fast!): at det er riktig å gjøre det.

Hvorfor vi selger palmeolje til såpelaging

Ren, ubehandlet palmeolje er, sammen med oliven- og kokosolje, de mest brukte oljene i ekte såpe. Palmeoljens egenskaper gjør at den omtales som «vegetabilsk talg», da den er det beste alternativet til animalsk fett, som var det man som regel brukte i såpelaging tidligere. Palmeolje gir en mild og silkeaktig såpe med rikt og kremete skum. Palmeolje hjelper også til å gjøre såpen hardere, dvs. at vi unngår en såkalt «smeltende» såpe. Til slutt er den en utmerket katalysator, ved at den «drar» med seg andre oljer inn i forsåpningsprosessen.

Vi bruker mellom 10-25 % palmeolje når vi lager såpe. Sett fra en såpelagers perspektiv, så er palmeolje en helt fantastisk ingrediens.

Med går den ikke hardt utover miljøet?

At regnskog hogges ned for å gi plass til palmeoljeplantasjer, stemmer. Det er også riktig at store mengder innsektsmidler brukes, og at arbeidsforholdene ofte er dårlige. Dette er ikke et fenomen som er avgrenset til palmeolje, dessverre. Enorme områder med nesten uerstattelig flora går årlig tapt til matproduksjon, og da ofte i form av en monokultur som forvandler områdene til praktisk talt næringsdød jord hvor syntetisk gjødsel og pesticider «holder det gående».

Så hvordan kan vi forsikre oss om at palmeoljen vår ikke er en del av dette systemet? Det nærmeste vi kommer nå er organisk RSPO-sertifisert palmeolje.

Hva er RSPO-sertifisert palmeolje?

RSPO er en forkortelse for Roundtable on Sustainable Palm Oil, en organisasjon som utviklet en rekke miljømessige og sosiale kriterier for som produsenter må overholde for å produsere sertifisert bærekraftig palmeolje (CSPO). Dette innebærer bl.a. at ingen urskog eller områder med høy biodiversitet kan brukes til å dyrke palmeolje, ei heller tradisjonelle kulturelle områder for lokalbefolkningen. Andre viktige prinsipper er minimal bruk av pesticider og brann, rimelig behandling av arbeidere i samsvar med internasjonale arbeidsrettigheter, og aktiv samtale med lokalbefolkningen før områder brukes til plantasjer.

Retten til RSPO-sertifisering kommer kun etter en uavhengig etterforsker fra RSPO har undersøkt om kriteriene overholdes. Ca. 18 % av all palmeolje er nå RSPO-sertifisert, og ingen annen olje i verden har så høy grad av holistisk og økologisk produksjon.

Dersom palmeolje forsvinner ut av forbruket, vil langt større områder måtte brukes til produksjon av andre oljer, ettersom ingen gir så høy avkastning pr. dyrket mål som palmeolje.

Systemet er ikke perfekt, men forbedres kontinuerlig, og ligger langt foran andre segmenter innen agronomi, for eksempel soya og raps, som også beslaglegger enorme områder av tidligere ukultivert land.

I sammenlikning er palmeolje 3 ganger mer produktivt enn rapsolje, og 6 ganger mer produktivt enn soya, samtidig som 5 ganger mer skog blir hugget ned for produksjon av soya enn palmeolje. Det finnes ingen annen plante som gir så mye kalorier per mål dyrket mark, og det er en ekstremt viktig del av det livsnødvendige fettinntaket i mange land.

Soyaolje inneholder kun 16% mettet fett, og blir fremhevet som et sunt produkt av den grunn. Dette er vi uenige i; mettet fett er en svært viktig del av kostholdet. F.eks. består kroppens cellevegger av 50% mettet fett, og et underskudd medfører en strukturell svekkelse hos cellene våre. Palmefett består da også av 50% mettet fett.

Vi skal ikke svartmale soya fullstendig: f.eks. inntar japanerne en god del soyaprodukter, men da er dette som regel fermenterte produkter (gjerne over et 1 år) som miso, tempeh og natto. I motsetning konsumerer en gjennomsnittlig amerikaner 10 ganger så mye soya, og da ufermentert (fermentering bryter ned en rekke skadelige stoffer - som f.eks. fytater - samtidig som det øker biotilgjengeligheten av næringsstoffer drastisk).

Hvordan foredles så soyabønnene i dagens industrielle samfunn? Mesteparten blir løsemiddelekstrahert i heksan - et mineraloljeprodukt som er en del av vanlig bensin. Listen over hvor giftig dette stoffet er lang, men vi kan nevne at ved 5000 ppm i luften (0,5%) så mister man balanseevnen etter 10 minutter. Ved 2500 ppm over 12 timer svekkes muskelkontrollen og synet, hodepine og følelsesløshet i fingre og tær. Industielt regnes over 100 ppm over 8 timer som helseskadelig. Heksanforgiftning er et stort problem i mange land verden over.

Det er verdt å merke seg at Norge importerer nær 500 000 tonn med soyabønner årlig, hovedsakelig fra Brasil. Men dette blir så vidt vi vet ikke belyst i nevneverdig grad.

Hvorfor erstatter dere ikke palmeoljen med noe annet?

Animalsk fett er en den nærmeste løsningen, men andre vegetabilske alternativer finnes også, selvsagt. Kakaofett kommer antakeligvis nærmest, men fakta er likevel at ingen andre planteoljer er like gode på det palmeolje gjør best (hardhet, skum, mildhet).

Palmeoljens fantastiske egenskaper i ekte såpe kombinert med at den er økologisk og RSPO-sertifisert, gjør at vi med glede formidler dette produktet.

Å kutte ut palmeolje fordi «det er i vinden» synes vi er å hoppe på en popularitetskarusell som bryr seg mindre om hva fakta er, og mer om å bli oppfattet som tidsriktig miljøvennlige for enhver pris.