Hvordan lage såpe?

Hvordan lage såpe selv (med vanlig kjøkkenutstyr!)

Å lage såpe selv er enklere enn du sannsynligvis tror. Her har vi laget en liten innføring i hvordan lage KALDPROSESSERT såpe, en metode som gjør at oljene i såpen bevarer sine egenskaper i høyest mulig grad, og gir en myk såpe av høy kvalitet.

Først og fremst, hva er såpe?

Det er ganske sikkert ikke det du kjøper på butikken. «Såpe» er ikke en beskyttet tittel, og du ender opp med å kjøpe det som sannsynligvis er sammenpresset vaskemiddel. Ekte såpe lages ved å blande fett med lut, da skjer det en kjemisk reaksjon vi kaller saponifisering.

Etter at du har laget din egen såpe, kommer du aldri til å gå tilbake! For egen del, så slet jeg med psoriasis på hendene i mange år før jeg begynte å bruke selvlaget såpe. Innen få uker var problemet borte, og borte har det blitt.

Sikkerhet

Med litt ekstra vekt på sikkerhet og nøyaktighet, så er det ikke såpelaging vanskeligere enn å lage en middagsrett fra bunnen av. Og med unntak av et par «spesialverktøy», så har du sannsynligvis alt du trenger til såpelaging allerede – kjøkkenutstyret ditt. Sørg for at alt er rent for du begynner, så slipper du at såpen din lukter pasta carbonara.

Nødvendig utstyr

La oss ta for oss kjøkkenutstyret først:

  • Du kan ikke bruke følgende materialer:
    • Aluminium,
    • Tinn
    • Kopper
    • Plast som ikke tåler mikrobølgeovn.
  • Bruk i stedet:
    • Rustfritt stål eller emalje (til å varme opp oljene)
    • Varmebestandig plast
    • Ildfast glass.
  • Du trenger også:
    • En vekt, helst digital og med nullstillingsfunksjon («tare»)
    • En stavmikser, jo kraftigere jo bedre (helst 700W)
    • Et termometer (jeg foretrekker IR-termometer)
    • pH-strips (i hvert fall i begynnelsen av læringsprosessen)
    • Hansker, helst kjemikaliehansker, men du kan bruke lange oppvaskhansker hvis du er forsiktig
    • Vernebriller, og de skal være heldekkende
    • Såpeform til å helle såpeblandingen i
    • Eddik til å tørke opp søl  

Ingredienser

Da gjenstår det to ting: oljer/fett og lut.

Oljer/fett:

Du kan bruke nær sagt hvilke som helst oljer eller fett, så lenge det ikke er mineralolje. Oljer er fettsyrer som er flytende i romtemperatur, og fett er faste (selv om betegnelsene brukes litt om hverandre). Men grovt sett legger de fleste såpelagere tre typer oljer/fett til grunn: olivenolje, kokosolje og palmeolje.

Olivenolje kjøper du selv på butikken; det er sløsing med penger å kjøpe økologisk jomfruolje til såpe. Det blir like bra med en billig variant (solsikkeolje er også bra).

Kokosolje og palmeolje får du kjøpt hos oss (mange ønsker ikke å bruke palmeolje, men man kan bruke andre alternativer).

Når det er sagt, så er listen over oljer og fett som brukes i såpelanging, veldig lang. Mine favoritter i tillegg til de «tre store» er shea (som gir en deilig kremete såpe) og kastorolje (som gir masse skum, veldig bra til sjampo).

Lut:

All ekte såpe lages med lut. Man skal ha stor respekt for lut, men gjør du det riktig, så går det bra! Lut er en sterk base (høy pH), altså det motsatte av en syre. I dag brukes det utelukkende lut i tørrform – natriumhydroksid. For flytende såpe brukes det kaliumhydroksid, men her skal vi konsentrere oss om fast såpe.

Du skal alltid bruke 100 % natriumhydroksid, bruk aldri avløpsrensere, da disse inneholder andre kjemikalier som ikke kan brukes i såpelaging.

Vann:

Til såpe trengs også vann, selvsagt. Såpefantastene bruker destillert vann, siden mineralene i vann fra springen kan påvirke såpen. Vi har relativt rent og mykt vann mange steder i Norge, så det går som regel greit (vanndestillator er ikke billig). 

Tidsbruk

Første gang du skal lage såpe, setter du av god tid, helst to-tre timer. Når du blir litt dreven, går dette unna på godt under en time.

ADVARSLER

Varmt fett og lut som gir alvorlige brannskader er en dårlig kombinasjon med små barn eller dyr løpende omkring. Når du lager såpe, så trenger du arbeidsro og å beholde konsentrasjonen.

Husk å kle deg riktig: lange ermer, bukser og heldekkende sko.

Ta frem alt du trenger av utstyr, sørg for at det er rent, og sett av et område du skal lage lutblandingen. Ha alle ingrediensene fremme, plenty med tørkepapir og eddik for å rengjøre og tørke opp søl.

NÅR DU SKAL HÅNDTERE LUT:

  • Ta på hansker og briller!
  • Sørg for at bollen du veier luten i, er fullstendig tørr.
  • Stedet du står og lager såpe i, må være godt ventilert. 

Fremgangsmåte

  • Vei opp oljer og fett hver for seg
  • Varm opp oljer og fett:
    • Begynn med det faste fettet, det tar lengst tid. Mange bruker mikrobølgeovn (to-tre minutter), men det går like fint i en kasserolle (jeg liker å la det smelte sakte på platetoppen).
    • Når fettet er flytende, skru ned varmen og tilsett de flytende oljene. Varm forsiktig opp, det skal ikke ryke av blandingen! Ideelt så skal dette holdes varmt på ca. 35-40 °C.
  • Lag luten:
    • Bland natriumhydroksidet forsiktig i vann:
      • Når du heller natriumhydroksidet forsiktig i vann (litt etter litt), så inntreffer en kraftig kjemisk reaksjon, og temperaturen når 70-80 °C kjapt. Det kommer også en kraftig damp ut av kasserollen som er temmelig ubehagelig å puste inn.
      • Bland alltid dette derfor i et godt ventilert område. Enten under kjøkkenventilatoren på full guffe eller ute/ved et åpent vindu (stå i medvind hvis du gjør det ute). Dampen gir seg forholdsvis fort
    • Nedkjølig av lutblandingen: 
      • Det er flere måter å gjøre det på: enten ute hvis det er kaldt, eller ha kasserollen i en større kasserolle med kaldt vann (jeg foretrekker å fylle oppvaskkummen med kaldt vann og la den kjøle seg ned der).
      • Lut har en tendens til å klumpe seg sammen på bunnen av kasserollen, så du må passe på å røre den godt ut til alt er oppløst. Blandingen skal være helt gjennomsiktig.
      • Hvis du er uheldig og får lut på huden, skyll umiddelbart i kaldt, rennende vann – helst i 15 minutter.
  • Bland lut og fett:
    • For et best mulig resultat, bør det være nokså lik temperatur på fett- og lut – når begge er på ca. 35-40 °C (men det går fint med et par grader over eller under).
    • Hell lut i oljen, rør kjapt rundt med en lang skje og bland deretter godt med en stavmikser. Beveg stavmikseren kontinuerlig rundt slik at alt blir blandet.
    • Du vil nå se at blandingen forandrer seg: fra oljete og (delvis) gjennomsiktig, til kremete og vel, ugjennomsiktig. Blandingen blir nå raskt tykkere.
    • Det er mye snakk om såkalt «trace» i såpelaging, det kan vel best oversettes som «sporing». Hva er så dette? Jo, trace er når blandingen er såpass tykk at den etterlater seg spor når du rører i den. Har du kommet så langt, så kan du slutte å blande, og den er nå klar for å helles i såpeformen.
    • Konsistensen blir som tynn youghurt. Husk at det er bedre at den er litt for tynn enn for tykk, da kan det blir klumpete og vanskelig å helle i formen.
    • Et annet tegn på at den er ferdig, er at saponifiseringsprosessen øker temperaturen på blandingen en til to grader C. Hvis du skal tilsette eteriske oljer eller mica, så gjør det rett etter at du har begynt å blande
  • Hell blandingen i én eller flere såpeformer
    • Hell såpen i formen(e), bruk slikkepott for å få ut alt. Du kan fint dekke toppen med plastfolie, så såpeblandingen holder seg ren. Saponifiseringsprosessen fortsetter i formen, så det er naturlig at den fortsetter å produsere varme.
  • Opprydding:
    • Bruker du oppvaskmaskin, så skyll godt alt av før du fyller den opp med såpelagingsutstyr, ellers så vil det sannsynligvis skumme over.
    • Ved vask for hånd: ta det to ganger så det blir helt rent.
    • Tørk alle overflater på kjøkkenet med eddik (en syre som motvirker basen).
    • Vask hanskene mens du fremdeles har dem på hendene.
    • Nå kan du ta av deg hansker og briller.
  • Tørking:
    • Såpen herder i løpet av 12-36 timer, avhengig av hvilke oljer og fett du bruker: jo høyere grad av mettet fett, jo fortere går det.
    • Du kan teste at såpen ikke er for basisk ved å ha litt vann på overflaten, blande den litt ut med såpen og teste med pH-strips. Hvis pH er mellom 7 og 10, så er det bra. Over det, og den trenger å tørke litt ekstra.
    • Det er mange meninger om hvordan såpe skal tørkes (nerdefaktoren innen såpelagingsmiljøet er skyhøy), men her er metoden som jeg synes fungerer best:
      • Sørg for at det er forholdsvis varmt og tørt.
      • Dekk såpeformene, først med plastfilm, men gjerne et lag med tøy (håndkle, ullteppe, og lignende) rundt, slik at varmen holder seg.
      • Det tar en dag ekstra før du kan slippe dem ut av formene, men det produserer mindre natriumkarbonat (kalles krystallsoda). Dette er et hvitt pulveraktig stoff som gjerne legger seg på toppen av såpen. Helt ufarlig, men ikke spesielt estetisk (kan fjernes med en ostehøvel).
      • Etter at du har tatt ut «såpeloffen», så kutter du den i ønskede stykker, og lar dem tørke videre. Det beste er på en rist dekket med bakepapir/vokspapir, men gjør så godt du kan. Tørt og ventilert er det beste. Dette kan ta alt fra to til fire uker (igjen avhengig av type fett og temperatur. Jo kaldere temperatur i rommet, jo lengre tid tar tørkeprosessen.

Sånn!

Dette var en enkel, grunnleggende innføring! Såpelaging kan være så enkelt, men vi har egentlig bare skrapet i overflaten på såpelagingens verden. Det er en hel vitenskap bak dette, og det kan fort bli overveldende.

Begynn med enkle oppskrifter. Når du har blitt litt mer viderekommen, så kan du lage dine egne blandinger. Da er SoapCalc uunnværlig.

En innføring i hvordan du skal bruke SoapCalc finner du her.

Send oss gjerne spørsmål hvis du lurer på noe, så skal vi hjelpe deg så godt vi kan!

Kilder og tips

Innføringen over er i stor grad basert på Anne L. Watson: «Smart Soapmaking».

Gode bøker (med masse tips og oppskrifter):

  • Anne L. Watson: «Smart Soapmaking»
  • Susan Miller Cavitch: «The Soapmakers Companion»
  • Gregory Lee White: «Making Soap From Scratch»
  • Kevin M. Dunn: «Scientific Soapmaking» (ekstrem nerdefaktor)

Bøker pleier jeg å bestille på www.bookdepository.com (gratis frakt)

Gode videoer/nettsider:

2 kommentarer

Hei Alice! Vi har sendt deg svar på e-post, men svarer deg på din kommentar om vedaske over også her - kanskje flere lurer på det samme?:
****************
Fra gammelt av laget man såpe av vedaske, det er riktig (kalles potash på engelsk, derav potassium som betyr kalium). Grunnen til at det ikke brukes lenger, er at det er vanskelig å beregne riktig mengde i forhold til vann. Man kan ende opp med en altfor høy pH, slik at den brenner huden, eller motsatt ved at luten ikke er sterk nok til å oppnå saponifisering når lut skal blandes med fett. Ulike tresorter gir også ulik pH. Ved å bruke kalium eller natriumhydroksid har man full kontroll på mengde og resultat.

Aromateket mai 14, 2020

Jeg har hørt at det går an å lage lut til såpe fra vedaske – vet dere noe om det? Kanskje ikke “kontrollert” nok? Har dere synspunkt?

Alice mai 14, 2020

Legg igjen en kommentar

Alle kommentarer modereres før de blir publisert