Zingiber officinalis

Ingefærolje, ingefærrotolje

INCI: Zingiber officinalis Root Extract 

Aroma: Varm, søt og kraftig ingefær
Aromanote: Base/medium
Egenskaper: Antibakteriell, antioksiderende, antiseptisk, appetittvekkende, avførende, feberdempende, hostedempende, hudirriterende (øker blodtilførselen), karminativ, krampeløsende, kvalmedempende, magestyrkende, slimløsende, smertestillende, styrkende, svettedrivende
Plantedel: Rot
Farge: Gyllen/mørk
Konsistens: Middels
Viktigste virkestoffer: 6-gingerol, zingiberene, α-Curcumene, β-sesquiphellandrene, shogaol
Familie: Ingefærfamilien (Zingiberales)
Engelsk navn: Ginger
Land: India
Ekstraksjonsmetode: Superkritisk CO2-ekstraksjon.
Passer godt sammen med: Sitrusoljer, krydderoljer, frankincense, neroli, rose, sandeltre, ylang-ylang.

Sikkerhet og advarsler

Farer: Ingen kjente.
Kontraindikasjoner: Ingen kjente.

Advarsel: Unngås under svangerskap. Kan virke irriterende på sensitiv hud. Ingefær bør ikke brukes under feber eller på varme og betente områder

Organrelaterte virkninger

  • Testet på 25 frivillige i 4 % blanding var ingefær verken irriterende eller sensibiliserende.

Systemiske virkninger

  • Akutt toksisitet: Ingefærolje akutt oral LD50 +5g/kg (svært lav toksisitet).
  • Subakutt og subkronisk toksisitet: i en periode over 13 uke hvor rotter fikk ingefærolje på 100, 250 og 500 mg/kg/daglig ble ingen skadelige bivirkninger observert.
  • Antioksidant/pro-oksidant: har vist moderat antioksidant effekt på llpidperoksidasjon (fett), og høy aktivitet som potent radikalfangeraktivitet mot DPPH (frie radikaler).
  • Karsinogent/antikarsinogent potensiale: Har vist gode krefthemmende egenskaper i forskjellige undersøkelser, bl.a. mot prostata -og lungekreftceller.

Informasjonen gjelder den eteriske oljen, CO2-oljen er mer hudirriterende, men det er rimelig å anta at virkningene til CO2-oljen ellers samsvarer med den eteriske oljen.

Kilde: Robert Tisserand & Rodney Young (2013): Essential Oil Safety: A Guide for Health Care Professionals 2nd Edition.

Ingefær

Ingefærolje er innen aromaterapien sannsynligvis det aller mest anbefalte middelet mot reisesyke og morgenkvalme under svangerskap, hvor den passer godt i kombinasjon med appelsin og romersk kamille. Ingefær har også vist seg effektivt kvalme forårsaket av kjemoterapi. Likeledes har inhalasjon av ingefærolje vist seg som et godt hjelpemiddel for behandlingen av post-operativ kvalme.

Ellers er ingefær en vanlig remedie mot epilepsi, sår hals, hoste, forkjølelse, slagskader, sår, leverproblemer, revmatisme, muskelsmerter, aterosklerose (åreforkalkning), migrene, høyt kolesterol og magesår.

Ingefæroljens effekt på immunforsvaret har bekreftet immunstyrkende virkning på immunkompromitterte mus – noe som styrker påstanden om ingefærens helsestyrkende egenskaper. Ifølge Peter Holmes har ingefær gode antivirale egenskaper og stimulerer produksjonen av T-lymfocytter, og er derfor nyttig ved tegn til forkjølelse eller influensa.

Ingefær har til felles med alle de store medisinale plantene at den har en viktig rolle innen alle medisinske systemer, det være seg det indiske Ayurveda, kinesisk tradisjonell medisin, japansk og koreansk folkemedisin og Unani (gresk). Ingefær har blitt anvendt mot mange av de samme problemene: særlig kvalme, smerter, betennelsessykdommer, sirkulasjonsproblemer og fordøyelsesproblemer.

I India ble ingefær kalt mahaoushadha («Den store medisinen») og vishwaheshaja («Den universelle kuren»). Ikke snaut, med andre ord. Men det sier mye om hvor høyt ingefær er blitt verdsatt som behandlingsmiddel. Også i Kina har de et eldgammelt medisinalt forhold til ingefær, og det er interessant at de deler inn ingefær i tre kategorier:

  • sheng-jiang – den ferske roten
  • gan-jiang – den tørkede roten
  • pao-jiang – den tørkede og raskt friterte roten

Både den ferske, den tørkede og den raskt friterte roten anses alle som varmende, med særlig effekt på fordøyelsessystemet og lungene. Den ferske roten anses som best for behandlingen av forkjølelse og influensa, smerter, tette bihuler og rennende nese. Den tørkede urten brukes mest mot dårlig appetitt og fordøyelse, dårlig sirkulasjon og kvalme/oppkast. Den friterte roten brukes bl.a. utvortes for å stoppe blødinger (Battaglia).

Innen tradisjonell kinesisk medisin anses ingefær spesielt virksom mot «fuktige» tilstander, som diaré, katarr og (våt) bronkitt.

Innen tradisjonell vestlig medisin har ingefær vært en langt mer luksuriøs vare – en av få råvarer som ble beskattet i Romerriket og, ved siden av pepper, det mest dyrebare krydderet på 13- og 1400-tallet.

Aromateket fører to ingefæroljer: en dampdestillert eterisk olje og CO2-ekstrahert olje. CO2-oljen har en sterk og nesten overveldende aroma – ved bruk av ingefær som rent aromatisk middel vil vi nok anbefale den eteriske oljen, som har en mer dempet og mildere aroma. Ellers er CO2 oljen ekstremt potent og må brukes med større forsiktighet og varsomhet.

Ingerfær CO2

CO2 Extraction

Generelt om CO2-ekstraherte oljer

CO2-oljer har en økende popularitet innen aromaterapien, og de har noen helt spesielle karakteristikker vi ikke finner blant dampdestillerte eteriske oljer. Metoden går enkelt forklart ut på at når CO2 – som i sin naturlige tilstand er en gass – utsettes for høyt trykk, så går den inn i det som kalles en «superkritisk tilstand» hvor den blir flytende. I denne flytende formen fungerer CO2 som et løsemiddel som trekker virkestoffene fra plantematerialet. Etter at oljen er ekstrahert fjernes trykket og CO2 går tilbake til en gasstilstand, og oljen blir igjen.

CO2-oljer inneholder flere virkestoffer enn eteriske oljer, bl.a. voks- og fettsyrer, karotenoider (tetraterpener), flavonoider og alkaloider – felles er at disse består av tyngre molekyler som dampdestillasjon ikke klarer å ekstrahere. Det er verdt å minne om at eteriske oljer består av «flyktige» molekyler som er lettere enn vann; sånn sett kan man betegne CO2-oljer som en mellomting av eteriske oljer og tinkturer.

Ingefær CO2 og ingefær eterisk olje

Det er flere betydelige forskjeller mellom den eteriske oljen og CO2-varianten. Den eteriske oljen inneholder seskviterpenene zingiberene (ca. 30–40 %), α-Curcumene (10–20 %), β-sesquiphellandrene (5–10 %) og β-bisabolene (5–6 %); resten er lette monoterpener, alkoholer, ketoner og aldehyder.

CO2-oljen består av 40–50% eteriske oljer, men normalt bare halvparten zingiberene, omtrent like mye α-Curcumene og opptil dobbelt så mye β-sesquiphellandrene og β-bisabolene.

β-sesquiphellandrene er en sterk antioksidant og aktiv mot leukemi i dyreforsøk (Tisserand). Det er interessant at cytotoksisiteten (de krefthemmende egenskapene) ble 5-doblet i kombinasjon med ar-turmerone, som de eteriske oljene av gurkemeie og vill gurkemeie er svært rike på. Også β-bisabolene – som bl.a. også opopanax er rik på, viser lovende virkninger mot kreft.

Det som virkelig skiller den eteriske oljen og CO2-oljen fra hverandre, er sistnevntes innhold av alkaloidene gingeroler (20 %) (spesielt 6-gingerol) og shogaoler[1] (5 %). Det er disse som gir ingefær den skarpe og karakteristiske smaken. Aromaen fra CO2-oljen er overveldende i forhold til den eteriske oljen, og det nærmeste man kommer fersk ingefær. Molekylært er disse virkestoffene beslektet med capsaicin (chilli) og piperine (pepper). Helt fersk ingefær har et gingerolnivå på ca. 0,5 % (omtrent 1/40 av CO2-oljen).

Gingeroler og shogaoler har vist svært lovende egenskaper, som: anti-inflammatoriske, sopphemmende, antimikrobielle, antioksiderende, nevrobeskyttende og gastrobeskyttende. Studier viser også at gingerol kan føre til en sunn regulering av glukosenivåene hos diabetikere, og at den kan både ha terapeutiske egenskaper så vel som forebyggende muligheter for type 2 diabetes. Det er spesielt de sterkt antioksiderende og anti-inflammatoriske gingerol og shogaol som har blitt knyttet til ingefærs krefthemmende egenskaper. Rahmani (2014) rapporterte at ingefærs evne til å stanse utviklingen av kreftsvulster inkluderer en økning i krefthemmende gener, cellesyklusstans, induksjon av apoptose (når cellene begår «selvmord») og hemning av angiogenese (hindrer at nye blodkar vokser inn i svulsten, dvs. hindrer næringstilførsel), og at disse egenskapene primært skyldes 6-gingerol.

6-gingerol har også noen ekstremt interessante egenskaper som nevrobeskyttende middel. 6-gingerol har sterke anti-amyloide egenskaper, og hypotesen om at Alzheimers i betydelig grad skyldes dannelsen av β-Amyloid, amyloidplakk (peptider), i hjernen. Det har blitt konkludert med at 6-gingerol kan vise seg å være et effektivt hjelpemiddel mot utviklingen og behandlingen av Alzheimers, gjennom dens immunstyrkende og sterkt antioksiderende egenskaper.

De sterke kolagoge (dvs. som letter utskillelsen av galle) virkningene ingefær har på fordøyelsen, skyldes i stor grad gingerolene. Men også flere av de andre seskviterpentene i ingefær (β-bisabolene, α-Curcumene og zingiberene) har vist seg å være virksomme mot magesår i dyreforsøk. 

De terapeutiske egenskapene til eteriske olje av ingefær og CO2-oljen er selvsagt til dels overlappende, men generelt virker det som at selv om begge er antibakterielle, så er ingefær CO2 mer effektiv mot gram-positive bakterier, mens den eteriske oljen (EO) av ingefær virker bedre mot gram-negative bakterier.

Ingefær CO2 er en sterkere antioksidant og ekstremt god for fordøyelsessystemet, og sies å være mer effektiv mot kvalme enn den eteriske oljen. Vi vil likevel anbefale den eteriske oljen til direkte inhalasjon, ettersom CO2-oljen kan for mange virke overveldende. Ved massasje på mageregionen vil den passe godt sammen med oljer fra skjermplantefamilien, som dill, karve, gulrot, kvann, koriander og fennikel.

Blodsirkulasjon

Ingefærolje anses innen aromaterapien som en av de beste oljene for hjerte- og sirkulasjonssystemet. Den er spesielt god for dårlig sirkulasjon, kalde hender og føtter, og angina pectoris (hjertekrampe). God i kombinasjon med andre sirkulasjonsfremmende oljer som f.eks. svart pepper, sypress, rosmarin ct camphor, bjørk og peppermynte.

Åndedrettsystemet

Ingefær EO virker best som et hjelpemiddel for åndedrettsystemet, gjerne i kombinasjon med cajeput, eukalyptus, manuka, kunzea, peppermynte, furu og tetre.

Innvortes bruk?

Man kan ta ingefærolje innvortes, men dette bør gjøres i samråd med en kvalifisert terapeut. Ikke «bland» ingefærolje i et glass vann, det er den verste formen for bruk av eteriske oljer – eteriske oljer blander seg ikke med vann, og den vil flyte på vannet og kan være ekstremt irriterende og skadelig på slimhinnene (og dessuten miste mye av effekten i møtet med magesyre). Unntaket er et par dråper ingefærolje i vann som gurglemiddel mot sår hals (selv om det anbefales å først løse opp den oljen i en teskje vodka og deretter ha den i et glass vann).

Massasje

Ingefærolje tas godt opp av huden dersom den masseres inn, og dette er anbefalt aromaterapeutisk bruk. Når det er sagt, så har innvortes bruk av ingefærolje hatt gode betennelsesdempende resultater mot revmatisme i dyreforsøk.

Generelt kan man bruke sterkere blandinger av eteriske oljer jo mindre område som skal behandles – ved massasje eller omslag på f.eks. vonde knær kan man fint bruke 10 % ingefær, men helst ikke over 2–3 % ved kroppsmassasje.

Begge ingefæroljene er ypperlige mot smerter, spesielt ved revmatisme, artritt og osteoartritt – anvend da enten som massasje eller omslag.

Ingefær EO er forholdsvis mild for huden; CO2 er mer hudirriterende og må påføres med forsiktighet av de med sensitiv hud. Ingefær bør ikke brukes under feber eller på varme og betente områder.

Kilder og referanser

[1] Gingeroler består av gingerol, shogaol, gingerdione and gingerdiol.
Li, Driscoll & Srzednicki (2014): Drying Ginger and Preserving 6-Gingerol.

Salvatore Battaglia (2016): The Complete Guide to Aromatherapy Third Edition Vol 1 - Foundations & Materia Medica.