Eukalyptus staigeriana

Den eteriske oljen av Eucalyptus staigeriana, også kjent som Lemon scented ironbark, har en søtlig, fruktig og rund sitrusaktig aroma med undertoner av rosmarin, en uvanlig og kompleks eukalyptusolje.
De høye nivåene av monoterpenet limeone, som vi finner i sitrusfrukter, gir den karakteristiske sitrusaromaen fra E. staigeriana. Den er tydelig distinkt fra E. citriadora (hvor aldehydet citronellol dominerer)hvis kjemiske profil har mer til felles med sitrongress.

E. staigeriana har betydelig lavere nivåer av 1,8 cineole enn de vanlige eukalyptusoljene, men er rik på aldehyder som isomerene av citral, geranial og neral. Ved lett inhalasjon og bruk i aromadiffusere er Eukalyptus staigeriana en oppkvikkende olje, mens den ved konsentrert dyp inhalasjon har den en mer beroligende effekt på kropp og sinn.

Det er en mild og barnevennlig olje (for barn over 3 år). Hvor andre eukalyptusoljer kan oppleves for sterke og skarpe for barn, er den søte sitrusaromaen til E. staigeriana mye mer tiltalende.

De største produsentene av E. staigeriana er Brasil og Guatemala, men denne er altså fra sitt opprinnelige habitat – Cape York-halvøya i det nordlige North Queensland, Australia. Staigeriana hører hjemme i Ironbark-varianten av eukalyptustrærne, men skiller seg ved at bladene avgir en sterk sitronaroma når de knuses.

De viktigste egenskapene til eukalyptus staigeriana er: antiseptisk, antiviral, betennelseshemmende, smertedempende og oppløftende. Den brukes aromaterapeutisk for å behandle smertefulle muskler og til inhalasjon for å motvirke luftveisinfeksjoner – en veldig god vinterolje i aromadiffuseren for å motvirke mikrober. Den er også fin å blande med andre antibakterielle og antivirale oljer for å gi en søtere og mer tiltalende aroma.

Som en antimikrobiell olje er E. staigeriana nyttig for å behandle sår, verkebyller, insektbitt og solbrent hud (husk å blande ut i baseolje). Dens antivirale egenskaper kan hjelpe mot herpes og vorter, og i sjampo er den utmerket for å motvirke flass.

Kuriosa

De såkalte «ironbark»-variantene av eukalyptus har navnet sitt fra den mørke, dype og ruglete barken, som i motsetning til andre eukalyptustrær ikke skaller av årlig, men i stedet akkumulerer seg over tid. Navnet ironbark har den fordi barken angivelig minner om jernslagg (avfallet fra smelteprosessen av jern). Denne barken danner en tykk og hard hinne som gjør treet motstandsdyktig mot skogbrann. Barken ble også brukt i kjølen på treskip som beskyttelse mot teredinidae, markliknende muslinger.