Informasjonen på denne siden er den samme som for vanlig timian

Tradisjonell anvendelse

Timian er en av de urtene som ble brukt medisinalt av alle sivilisasjoner rundt Middelhavet, noe som vitner om dens virkninger.

  • Bred anvendelse: timianolje ble brukt ved menstruasjonsplager, fordøyelse, luftveisinfeksjoner og hodepine. Timian ble frem til moderne tid brukt som et antiseptisk middel. Tilsetningen av timian i mat skyldes ikke bare smaken eller aromaen, men en bevisst tilsatt antiseptisk og antibakteriell ingrediens med tanke matsikkerhet.
  • Vitenskapelig demonstrerte Chamberland de antibakterielle egenskapene til timianolje i 1887, Cadéac & Meunier dens effekt på tyfus og glanders bacillus i 1889, Morel & Rochaix i 1921-22 studerte effektene på meningokokk, tyfus, difteri og stafylokokker.
  • Thymol – som er sterkt antiseptisk og antibakterielt – ble brukt for å sterilisere bandasjer og kirurgiske sår .

Visste du at?

  • Timian kommer fra det greske Thymon - parfymere/røkelse. Eller kanskje thumus, som betyr modig. Planten er også forbundet med fryktløshet, og greske soldater hadde med seg kvister av timian før strid av denne grunn. Romerske soldater tok et timianinfusert bad før kamp.
  • Sammenhengen mellom timian og mot overlevde frem til middelalderen, da adelskvinner ga riddere broderte sjal med en bie som svevet over en lyng av timian før de dro i korstog.
  • I Frankrike var vill timian et symbol for ekstreme republikanere. Dusker av timian ble sendt ut for å kalle sammen til politiske møter.
  • Dioscorides, romersk militærlege og botaniker – kjent for De materia medica – beskrev timian som et middel mot astma og for å motvirke tette lunger og forstoppelse.
  • Plinius den eldre, romersk forfatter, naturforsker, fysiker – kjent for Naturalis Historia – forklarte at når timian ble brent, så holdt det alle «giftige skapninger» borte.
  • Hildegard av Bingen foreskrev timian for pest, lammelse, spedalskhet og lus.