Tradisjonell bruk

Ryllik er en de aller mest anvendte urtene i verden, viden kjent for alle urbefolkninger og plantemedisinere som hadde tilgang til den. Blant annet er ryllik funnet blant andre medisinale urter i en 60000 år gammel neandertalergrav.

Studier viser at det er over 120 aktive virkestoffer i ryllik, og det er tradisjonelt sett særlig tre områder den har vært brukt til:

  • forkjølelser og influensa med sterk feber
  • blødninger, og
  • fordøyelsesproblemer.

Bruken av ryllik til å behandle blødninger går tilbake så langt man kan spore. Romerne kalte urten Herba militaris, og senere «soldatenes sårurt», som reflekterer dens bruk for å behandle sår. Bladene, enten tørket, ferske eller i pulverform ble lagt på – eller i ved dype sår – sårskaden for å stoppe blødninger og hindre infeksjoner.

Også de amerikanske indianerne brukte ryllik på nettopp denne måten. Dakotafolket kalte urten for tao-pi-pezu’ta, som betyr medisin for de skadde. Den engelske navnet for ryllik – yarrow – stammer fra det gammelengelske garwela, som betyr «å gjøre frisk fra spyd».

For å fremme fordøyelse er ryllik fortreffelig, da den er bitter og fremmer produksjonen av magesyre og dermed bekjemper sure oppstøt.

Visste du at?

Ifølge gresk mytologi brukte helten Achilles ryllik for å stanse både sine egne og sine soldaters sår under trojanerkrigen. Det botaniske navnet på ryllik – Achillea millefolium stammer nettopp fra ham.

Millefolium stammer fra det franske mile feuille, som betyr 1000 blader, som gjenspeiler til ryllikens fjæraktige blader som er inndelt i tusenvis av små blader.

I gamle dager var ryllik en vanlig tilsetning i øl, og et av dens gamle navn er jordhumle. Ved fermentering virker ryllik psykoaktivt, og den ble også kalt hardhaus i enkelte deler av Norge, noe som sikter til den intense effekten den hadde i øl.