Tradisjonell anvendelse

Navnet kommer fra to latinske ord, ros og marin, som betyr «dugg» og «hav». Sannsynligvis fordi rosmarin trives så godt nær havet.

Kulturer har dyrket rosmarin i tusenvis av år både som et potent konserveringsmiddel og antimikrobielt i mat, og som et naturlig legemiddel med blant annet sterke hukommelses- og konsentrasjonsfremmende egenskaper.

Greske studenter bar kvister av rosmarin under eksamener nettopp av denne grunn, og bruken av rosmarin for studenter som et mental skjerpende middel varte opp til moderne tid.

Det er en av de aller tidligste medisinale urtene i Europa, og den var omfattende brukt i røkelse. Et tidlig franske ord for rosmarin er da også incensier.

På 1600-tallet beskrev den kjente botanisten og legen Nicolas Culpepper romarin slik:

 - The Arabians and other physiotions [leger] succeeding, do write, that   Rosemary comforteth the braine, the memorie, the inward senses [...]

Rosmarin ble også brukt i bryllupsseremonier som et symbol på trofasthet, og under begravelser for å huske de døde. Den ble plassert under hodeputen for å sikre en god natts søvn og gode drømmer.

Rosmarinens sterke antivirale egenskaper gjorde at den ble brukt som et antiseptisk middel i franske sykehus sammen med einebær som røkelse helt frem til 2. verdenskrig.

 

Visste du at?

For romerne var rosmarin en hellig plante, og de tildekket gudestatuene sine med den.

Karl den Store beordret på 600-tallet at alle kongelige hager skulle dyrke rosmarin.

I middelalderen plantet man rosmarin rundt huset for å holde unna hekser og tyver.

Apropos tyver: rosmarin var en av ingrediensene i «tyveoljen» (Four Thieves Oil) som ble brukt av gravrøvere under pestepidemiene for å unngå smitte.

En av de opprinnelige urtene i Eau de Cologne.

En merkelig tradisjon utviklet seg i England på 1600-tallet, der rosmarin rundt huset symboliserte at kvinnen styrte husholdningen. Det var kjent at menn rev ut rosmarinen for å vise at de var husets herre. Salvie rundt huset symboliserte det motsatte.