Tradisjonell bruk

Legevendelrot er en klassiker innen plantemedisin siden oldtiden, og finnes i de fleste klassiske verk om medisin og helse.

Slektsnavnet – valeriana – kommer av det latinske verbet valere, som betyr «å ha det godt», «å være ved god helse». Kan ha en sammenheng med det norske vendelrot, dvs. evnen til å «vende» sykdommer.

I middelalderen var den kjent som en all heal, dvs. «altlegende», og ble da også brukt for alle tenkelige ting: luftveisproblemer, fordøyelse, smertestillende, hodepine, øyensykdommer, pestmiddel, blærestein, epilepsi, kramper og som beroligende middel, selvsagt.

Det er interessant å merke seg at legevendelrot også har en fremtredende status innen det indiske helsesystemet Ayurveda, og at det er en av svært få vestlige urter som har fått innpass i kinesisk urtemedisin (Valeriana officinalis).

Legevendelrot er et av de mest anvendte reseptfrie midlene for søvnproblemer i Europa.

Under 1. verdenskrig ble legevendelrot brukt som et generelt beroligende middel for å hjelpe befolkningen ved nevroser knyttet til bombingen, og som medisin for soldater med granatsjokk. I Europa er legevendelrot nå det vanligste reseptfrie beroligende middelet. I Tyskland blir den for eksempel brukt til uregjerlige barn.

Visste du at?

Legevendelrot kalles også katterot på norsk, og det skyldes at den fremkalle ekstase hos hankatter. De blir fra seg og planten ødelegges fullstendig av denne oppmerksomheten. Noe av de samme fenomenet skjer med kattemynte, som også innen aromaterapi anses som en beroligende og stressdempende olje (for oss mennesker).

Legevendelrot ble under 1. verdenskrig gitt som beroligende middel til befolkningen som virkemiddel mot ødelagte nerver ved bombing, og soldater ved granatsjokk.[1]

[1] https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/vale_off.htm