Tradisjonell anvendelse

Laurbær ble brukt medisinelt i oldtiden, særlig som et menstruasjonsfremmende middel. Hippokrates omtalte og brukte den. Galen anvendte den særlig mot revmatisme. Eterisk olje av laurbær har også vært anvendt for å bedre selvtilliten, mot søvnløshet og for økt mental stabilitet, inspirasjon, hukommelse og konsentrasjon.

I Vesten er laurbær kjent som en «kjølende» urt, og har aromaterapeutisk vært anvendt for kolikk, fordøyelse, feber, revmatiske smerter, irritert hud og nervøsitet. Laurbæroljen brukes lite internt nå, grunnet dens narkotiske egenskaper.

Visste du at?

Både grekere og romere kronet sine seierherrer med laurbærblad. Derav utrykket «hvile på sine laurbær». Laudis betyr «å rose» på latin.

Laurbær ble plantet ekstensivt rundt greske templer som en hyllest til Apollon, og laurbærbladenes narkotiske egenskaper er kan forklare oraklenes transe.

En annen kuriositet er den svenske legen Olaus Martinis merkelige råd på 1600-tallet: «Om man mister sin manndomskraft, så man ikke slår til hos sin hustru: For dette skal man støte laurbær, blande det med olje og smøre sine testikler og hemmelige ting med det».