Tradisjonell anvendelse

Vi vet at ingefær har vært en del av tradisjonell kinesisk medisin i 5000 år, og er beskrevet i det eldste farmakologiske dokumentet i Kina, keiser Shen Nungs Pen-ts'ao Ching (oppslagsverk om urter), fra 2700 f.Kr.

I Kina blir ingefær anvendt som middel mot revmatisme, dysenteri, tannverk, malaria, og de som sliter med «fuktighet» i kroppen, som diaré og katarr. Den finnes i nesten halvparten av de mange tusen kinesiske urteremediene, og øker effektiviteten av andre urter, og balanserer og motvirker eventuelle giftvirkninger.

Kinesiske seilere spiste ingefær som et middel mot sjøsyke. Kinesiske kvinner drikker fremdeles ingefær-te som et middel mot menstruasjonskramper, morgenkvalme og andre gynekologiske problemer. I India blir ingefær særlig brukt som middel mot gikt. I Vesten er roten mest kjent og brukt som fordøyelsesmiddel.

Visste du at?

Ingefær blir i India kalt wabhesaj, som betyr «universalmedisin». På sanskrit heter ingefær singabera, «hornformet». Roten kom til Europa via krydder-ruten, og man trodde at den stammet fra Edens hage.

Kineserne har anvendt ingefærrot mot impotens, noe som skyldes at den utvider blodårene og slik bedrer blodsirkulasjonen. I Senegal bærer kvinner i Senegal visstnok belter av ingefær for å vekke til live partnerens «interesse», så det kan være noe der. Romerne brukte den også i vin som et afrodisiakum.

Grunnen til at sushi serveres med fermentert ingefær, er at den «nullstiller» smakssansene ved å spise den mellom de ulike rettene.

Ingefærroten er en av de første urtene spanjolene tok med seg hjem fra Amerika, og allerede på midten av 1500-tallet ble store mengder ingefær eksportert tilbake til Europa.

Roten er nær beslektet med gurkemeie, en annen urt med helsebringende egenskaper.