Tradisjonell bruk

Man kan spore bruken av gurkemeie innen det indiske helsesystemet ayurveda 6000 år tilbake – både som et antiseptisk middel og for å behandle akne, flass, generell hudhelse, magesår, diabetes, hepatitt, som blodrensende middel, revmatisme, milt- og leverproblemer.

Fra India har gurkemeie spredt seg til resten av Asia, Vest-Afrika og Australia. Det finnes over 70 forskjellige varianter av gurkemeie.

Gurkemeie er et vanlig husholdningskrydder på det subindiske kontinent, særlig i curry. Bortsett fra krydder, brukes gurkemeie som matkonservering, i medisiner, fargestoffer, kosmetikk og stivelse. Gurkemeie inneholder høye verdier av mineraler og vitaminer, spesielt vitamin C.

Kuriosa

Curcuma er avledet fra det arabiske kurkum, som betyr gulfarget.

Marco Polo beskrev gurkemeie i 1280, og var imponert av at den hadde liknende egenskaper som safran – gurkemeie ble kalt indisk safran i middelalderen.

I kinesisk urtemedisin brukes gurkemeie til «behandling av betennelser, smertefull menstruasjon, urinveisplager, leverforstyrrelser og skader. I Thailand er gurkemeie en av de viktigste folkemedisinene og har vært anvendt til å behandle svimmelhet, gonoré og magesår, og som et appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, astringerende (sammentrekkende) og stoppende middel.»[9]

Referanser

[9] Rolv Hjelmstad: Gurkemeie