Tradisjonell anvendelse

I afrikansk plantemedisin ble den brukt som en astringerende, sopphemmende, antiseptisk og blodstillende remedie. I det sørlige Afrika laget Sotho-folket en pasta av bladene for å stoppe blødninger. Røttene ble kokt og brukt som febernedsettende middel. Geranium ble mye brukt mot luftveisproblemer; på zulu-språket kalles den umckaloabo, som betyr «tung hoste».

Denne bruken har spredt seg til Vesten, og i Tyskland har man lenge kunnet kjøpe rot-ekstrakt av geranium for å behandle betennelser i bihulene, halsen og lungene.

I 1897 ble en engelskmann med navnet Charles Stephens behandlet for tuberkulose av en urtelege i Sør-Afrika som ga ham et uttrekk av den lokale geraniumen. Det sies at han ble kurert og da han returnerte til England solgte han denne remedien under navnet «Stevens’ Consumption Cure». På 1920-tallet brukte en sveitsisk lege, Dr. Adrien Seche, denne remedien for å behandle og lege over 800 tuberkulose.


Visste du at?

Det finnes over 400 typer geranium. Av disse er det ca. 10 varianter av geranium som det utvinnes eterisk olje av. Den fineste er en variant av Pelargonium graveolens, og med den roseaktige aromaen kalles den da også rosengeranium. Den ypperste dyrkes på øya Reunion i det indiske hav. Kalles også for Bourbon. Ellers er Egypt den mest kjente produsenten av Pelargonium graveolens.

Frukten på geranium ligner på et storkenebb, og dens botaniske navn (Pelargonium) kommer fra det greske palagros, som betyr «stork».