Tradisjonell anvendelse

Som medisin og behandlingsmiddel strekker anvendelsen av arten Boswellia seg fra Kina til Afrika. Frankincense er hovedsakelig blitt brukt for sine antiseptiske, gikt-lindrende og betennelsesdempende egenskaper. Omtrent 20 arter finnes i tørre regioner som strekker seg fra det vestlige Afrika, gjennom Den arabiske halvøy, Madagaskar og India. Vi finner ca. 75 % av frankincense-variantene i det nordøstlige Afrika.

Frankincense, også kjent som virak, kan spores som en viktig handelsvare over hele Østen og Egypt over 5000 år tilbake i tid. 1000 år f.Kr. hadde Arabia blitt senteret for «krydderruten», og store handelsimperier ble grunnlagt langs denne, hvor bl.a. kanel, koriander, nellikspiker, kummen, hvitløk, myrra, kardemomme, sandeltre og muskatnøtt ble omsatt.

Men det var inntektene fra frankincense som var den største inntektskilden, hovedsakelig grunnet dens store bruk i spirituelle seremonier i mange religioner.

At Jesus-barnet ble gitt gaver av gull, myrra og frankincense av de tre konger reflekterer at disse hadde likeverdig verdi den gang.

Opprinnelsen til frankincense var lenge en strengt bevoktet hemmelighet av de arabiske handelsmennene, da den kom fra et begrenset geografisk område og etterspørselen var langt større enn tilbudet.

Frankincense er en viktig handelsvare i dag for Somalia, Etiopia, Oman, Den sørlige Arabiske halvøy og India. 

Frankincense brukes i parfymer, såper, kremer, renholdsprodukter og selvsagt innen aromaterapi. 

Frankincense brukes fremdeles som seremoniell røkelse i den katolske og ortodokse kirke. 

Innen Ayurveda kalles frankincense dhoop, og brukes mot leddgikt og sår, for å styrke det kvinnelige hormonsystemet, og for å rense luften. De senere årene har det blitt forsket på oljens medisinelle virkninger, og resultatene er positive med tanke på gikt, kreft og depresjon. 

Frankincense er også en av historiens mest brukte parfymer.

Visste du at?

Frankincense er nevnt i Bibelen 52 ganger, og mest kjent som en av de tre gavene gitt av de tre konger til Jesusbarnet. Gull og myrra var de to andre.

Frankincense ble funnet i graven til Tutankhamun fra 1323 f.Kr.

Frankincense er hentet fra gammelfransk – franc encens – som betyr røkelse av høy kvalitet/ ren essens 

Et annet navn er Olibanum, og stammer fra det latinske Olium Libanum - «olje fra Libanon» – eller det arabiske ordet al-lubān, som betyr «hvit/kremaktig».

Leirtavler fra Babylon viser at de brant 25 000 kilo frankincense årlig som røkelse. Det er mye røkelse!

Frankincense var den største inntektskilden for araberne som kontrollerte «krydderruten» i middelalderen.