Tradisjonell anvendelse

Basilikum er en av de eldste medisinske urtene, og har en sentral plass innen Ayurdeda. Den har hovedsakelig vært anvendt for luftveisinfeksjoner og muskel-, fordøyelses- og nerveproblemer.

Basilikum virker positivt på blodomløpet og fordøyelsen, og brukes i Kina for lidelser knyttet til magen og nyrene. I Vesten er den kjent som en «kjølende» urt, og brukes mot revmatiske smerter, irritert hud og nervøsitet.

Plinius den eldre anså basilikum som et afrodisiakum, og som et middel mot luftplager og svimmelhet, mens Dioskorides anbefalte den mot hodepine.

Visste du at?

Basilikum kommer fra det greske ordet for kongelig/kongekrone, basiliko, kanskje fordi planten var så høyt skattet at den ble ansett som en konge blant planter, eller at den ble brukt til salving av konger. Ocimum grunner i det greske ordet for lukt.

Noe snodigere er at basilikum for grekerne og romerne symboliserte fiendtlighet og sinnsykdom. De mente at for å dyrke skikkelig potent basilikum måtte man skrike og banne hardt mens man sådde. «Å så basilikum» (semer le basilic) blir i Frankrike fremdels brukt som utrykk for å kjefte. På Malta plasserer kvinner planten i spesielle potter for å signalisere at de er gifteklare. I India har de et mer spirituelt forhold til planten, hvor den lokale arten har navnet Ocimum santum, hellig basilikum.

I Europa ble basilikum i det 16. århundre malt til pulver, og deretter sniffet (!) for å «klarne hodet» (anbefales ikke!). I dag brukes basilikum i dampinhalasjon, massasjeolje og oljebrennere.